Utredning av mulige NOx-reduserende tiltak på sokkelen

26.08.2005
For å oppfylle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen må Norge innen 2010 redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) med 45 000 tonn. En ny rapport forsøker å gi svar på hvilke NOx-reduserende tiltak som er aktuelle for innretningene på norsk kontinentalsokkel - og hvilke kostnader og tekniske ufordringer disse tiltakene medfører.

Norge har ved ratifikasjon av Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet seg til å Rapporten "Utredning av mulige NOx-reduserende tiltak på sokkelen"redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til 156 000 tonn innen 2010, en reduksjon på ca 45 000 tonn i forhold til prognosene. Det må gjennomføres vesentlige nye tiltak innenfor flere sektorer for at Norge skal kunne overholde denne forpliktelsen. I 2004 sto petroleumsindustrien for utslipp av ca 50 000 tonn NOx, som tilsvarer 22 prosent av de totale utslippene i Norge.

Rapporten "Utredning av mulige NOx-reduserende tiltak på sokkelen" (NOxutredning.pdf) oppsummerer informasjon og diskusjon fra arbeidsgruppen som har utredet en oversikt over mulige NOx reduserende tiltak på sokkelen. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra myndigheter, operatørselskaper og oljeindustriens landsforening. Rapporten er en oppdatering av tiltaksutredningen som Oljedirektoratet og oljeindustriens landsforening (OLF) utførte i 2001.

Rapporten er et bidrag til beslutningsgrunnlaget for valg av virkemiddel for oppfyllelse av Gøteborgprotokollen i 2010. Rapporten har derfor spesiell fokus på hvilke NOx-reduksjoner som er realistiske å oppnå fra innretningene på sokkelen innen 2010.

Både oljeindustrien og myndighetene er tjent med at de utslippsreduksjonene som må iverksettes for å oppfylle internasjonale avtaler gjøres så kostnadseffektivt som mulig.

Hensikten med arbeidet har derfor vært å få en felles forståelse omkring kostnader og tekniske utfordringer ved å installere teknologi for å redusere utslippene av NOx fra turbin- og motordrift på innretningene til havs.

Kostnadene for NOx-reduserende tiltak er turbin- og innretningsspesifikke og avhengig av forhold som plass- og vektkapasitet på plattformen, grad av tilretteleggelse for ettermontering og turbinkonfigurasjon.

Grundige studier for de enkelte innretningene vil avklare hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive og mest aktuelle for selskap og samfunn å iverksette.

Utredning, planlegging og implementering av NOx-reduserende tiltak for innretningene til havs er en omfattende prosess Ombyggingsarbeidet til havs, herunder tilgang på kvalifisert personell,kan være en flaskehals for eventuell storskala gjennomføring av tiltak på sokkelen. I denne forbindelse vil prioritering av ettermontering av DLE-teknologi (Dry Low Emission) kunne gå på bekostning av andre tiltak, for eksempel tiltak for økt oljeutvinning.

Arbeidet med å utvikle og kvalifisere ny teknologi for reduksjon av NOx-utslipp til havs pågår kontinuerlig. Virkemidlene som skal settes inn for å utløse tiltak på sokkelen må derfor være fleksible og robuste til å ta høyde for disse mulighetene og usikkerhetene.

Det finnes et betydelig potensial for økt olje- og gassproduksjon fra feltene i drift på norsk sokkel. Et vesentlig element i god ressursforvaltning er å legge til rette for at dette potensialet lar seg realisere. Selv om det er vanskelig å kvantifisere slike effekter, er det kommet fram flere forhold hvor dette kan bli en problemstilling. Arbeid med NOx-reduksjon kan føre til at prosjekt for økt utvinning ikke blir gjennomført, og produksjonen fra eksisterende felt vil avsluttes tidligere enn planlagt som følge av økte kostnader.

Hva er NOx?


Kontaktperson i OD:
Arne H. Nilsen, 51876257


Tema: Miljø