Sokkelåret 2010 - Uoppdagede ressurser

13.01.2011
Volumet på estimerte, uoppdagede ressurser på norsk kontinentalsokkel er redusert fra 3,3 til 2,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm 3 o.e.).

Den største reduksjonen kan forklares med funn av 400 millioner Sm3 o.e. siden 2006. Dernest er det gjort nedskriving etter skuffende leteresultater i flere viktige letemodeller og etter ny kartlegging utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Oljedirektoratet har gjennomført en ny analyse av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. Ressursestimering omfatter å beregne hvor store uvinnbare petroleumsressurser det er mulig å finne i et område dersom det letes i hele området og på alle prospektene. Hvor mye som faktisk blir påvist og utvunnet, avhenger av økonomiske og tekniske forhold.

Skuffende boreresultater i flere av de viktige letemodellene i dypvannsområdene i Norskehavet er en viktig årsak til reduksjonen av ressursestimatet. Videre viste Oljedirektoratets kartlegging utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja lavere prospektivitet enn tidligere antatt.

Funnene på til sammen 400 Sm3 som er gjort de siste fire årene går også til fradrag fra de uoppdagede ressursene.

Oljedirektoratet har oppdatert estimatet for uoppdagede petroleumsressurser for hele norsk kontinentalsokkel. Forrige oppdatering ble utført i 2006 og publisert i Ressursrapporten i 2007. Oljedirektoratet har siden da publisert nye estimater for Barentshavet (Ressursrapporten i 2009) og for området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (april 2010).

I Nordsjøen er forventningen til uoppdaget væske er redusert fra 675 til 565 millioner Sm3 o.e, mens forventet gassvolum er redusert fra 500 til 280 milliarder Sm3 o.e.

I Norskehavet er forventet uoppdaget væske redusert fra 370 til 325 millioner Sm3 o.e., mens forventede gassvolum er redusert fra 825 til 455 milliarder Sm3 o.e.

I Barentshavet er estimatet holdt tilnærmet uendret siden ressursrapporten i 2009.

 

Tabell

Last ned: Tabell (pdf) 


Oljedirektoratets estimat for uoppdagede ressurser har variert en del gjennom årene. Fram til 2002 økte forventningsverdien fordi flere nye letemodeller ble definert og bekreftet med funn. Siden 2002 er estimatene redusert, vesentlig som en følge av at funnhistorien viste at anslagene før boring var høyere enn det som ble funnet. Dette gav grunn til å redusere forventningen for flere store letemodeller. De siste års skuffende boreresultater har redusert forventningen ytterligere.

Alle estimater for uoppdagede ressurser er angitt med usikkerhetsspenn. Barentshavet har størst usikkerhet siden en stor del av området ikke er åpnet for leting. Mange av letemodellene er derfor ikke bekreftet. Estimatet ligger mellom 175 og 2460 Sm3 o.e.

I Norskehavet er estimatet mellom 260 og 1580 Sm3 o.e. I Nordsjøen har det foregått leteaktivitet i mer enn 40 år og her er usikkerhetsspennet minst, mellom 470 og 1305 Sm3 o.e.

I løpet av de fire årene som er gått siden sist Oljedirektoratet oppdaterte estimatene for uoppdagede ressurser i Nordsjøen og Norskehavet, er det gjort en rekke funn som i størrelse og innhold har svart til forventningene. Dette gjelder først og fremst godt utforskede letemodeller i Nordsjøen og Norskehavet, og reduksjonen i estimatet for uoppdagede ressurser i disse modellene samsvarer godt med det som er funnet.

I andre letemodeller er det boret flere tørre brønner og gjort mindre funn enn det som var forventet i 2006. Her er estimatet i letemodellene redusert basert på forventning om færre og mindre prospekter, både i Nordsjøen og i Norskehavet.

Både i Nordsjøen og i Norskehavet er reduksjonen størst for estimerte gassressurser. For Norskehavet skyldes dette i hovedsak at gassfunnene har vært betydelig mindre enn forventet. For Nordsjøen har det i noen letemodeller blitt funnet olje der det var forventet å finne gass.

 Estimatet for uoppdagede ressurser er basert på Oljedirektoratets kunnskap om prospektene på sokkelen. Oljedirektoratet mottar kontinuerlig prospektinformasjon og kart fra operatørselskapene og gjør selv en betydelig kartlegging av prospekter. Ressursmengde for hvert prospekt kan ikke fastslås nøyaktig, men angis med forventningstall og usikkerhetsspenn.

Historien viser at det gjennomgående rapporteres høyere volumanslag for prospektene enn det som blir funnet. Oljedirektoratet utfører derfor et omfattende kvalitetssikringsarbeid av prospektdata for å få et mest mulig objektivt og realistisk bilde av prospektiviteten. Ikke minst gjøres en grundig analyse av størrelse og innhold i alle de funn som er gjort på sokkelen. Funnhistorien og størrelsen på funnene over tid er en viktig pekepinn for hva selskapene kan forvente å finne i framtiden.

Oljedirektoratet bruker en statistisk letemodellanalyse for å beregne uoppdagede ressurser. Oljedirektoratet har delt opp undergrunnen av norsk sokkel i en rekke geologiske letemodeller. For 2010-analysen inngår data fra 69 letemodeller. 

Estimater for volum, funnsannsynlighet og forventning om olje- eller gassinnhold fra alle kartlagte prospektene tas med i analysen. I tillegg kommer forventning til petroleumsforekomster i strukturer som ennå ikke er kartlagt. 

Det er viktig ikke å fokusere for ensidig på den statistisk beregnede forventningsverdien. Oljedirektoratet har i 2010-estimatet tatt opp tidligere praksis med å angi usikkerhetsspennet innenfor 90 prosents sikkerhet, p95 som lavt estimat og p5 som høyt estimat. Usikkerhetsspennet for uoppdagede ressurser avtar naturlig med økt kunnskap. Dette blir tydelig ved å sammenligne de tre områdene på norsk sokkel.