Venter leterekord i Barentshavet

Bente-Nyland-leterekord
25.04.2017
Oljedirektoratet venter ny rekord i antall letebrønner i Barentshavet i år. 15 brønner er planlagt boret, to flere enn i toppåret 2014.

«Dette er en markant økning, og viser en svært gledelig utvikling i Barentshavet,» sa oljedirektør Bente Nyland på Barentshavkonferansen i Hammerfest i dag, tirsdag 25. april.

En viktig milepæl i 2017 blir å avdekke potensialet for å finne olje og gass i Barentshavet sørøst – et nyåpnet område som ble tildelt i 23 konsesjonsrunde og hvor det ennå ikke er boret letebrønner. Ifølge Nyland er det her det er størst mulighet for å gjøre store funn.

I sommer skal Statoil bore den første undersøkelsesbrønnen nordøst i området, og denne brønnen blir svært viktig i arbeidet med å kartlegge geologien i denne delen av Barentshavet.

«Brønnen vil kunne bekrefte om det er petroleum i området, og vil gi oss uvurderlig kunnskap om undergrunnen,» sa oljedirektøren.

Statoil skal i tillegg bore fem/seks undersøkelsesbrønner i Barentshavet. Lundin planlegger dessuten å bore to nye undersøkelsesbrønner og flere avgrensningsbrønner i Alta/Gohta-området. Lundin har allerede gjort et olje- og gassfunn i Barentshavet i år. Det har fått navnet Filicudi, og er beregnet å inneholde mellom 5,5 og 16 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter.

Per i dag er tre nye felt planlagt bygget ut i Barentshavet: Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting. Utbyggingsplanen for Johan Castberg er ventet innlevert i slutten av året, og produksjonen er planlagt å starte i 2022.

På Goliat-feltet planlegger operatøren Eni sammen med Statoil å begynne å produsere fra Snadd-formasjonen i løpet av året. Snadd har økt oljereservene på Goliat med 1,2 millioner standard kubikkmeter (7,5 millioner fat), noe Nyland var godt fornøyd med.

«Samtidig forventer vi at det blir boret flere brønner på Goliat som kan bidra til å øke utvinningen fra feltet enda mer,» sa hun.

På Snøhvit skal Askeladd-funnet – som ble gjort i 1981 - bygges ut i 2020-2021. Dette bidrar til å opprettholde produksjonen på feltet i mange år framover. 

Barentshavet har i dag få innretninger og rørledninger, og de fleste olje- og gassforekomstene som er påvist ligger langt fra land. Det betyr at funnene må være større enn i Nordsjøen og Norskehavet, eller de må samordnes for at de skal lønne seg å bygge ut.

«Hvis selskapene går sammen om å finne gode transport- og utbyggingsløsninger i området, kan terskelen for å bygge ut funn i Barentshavet bli mye lavere,» sa Bente Nyland.

Hun trakk fram Barents Sea Oil Infrastructure, et prosjekt hvor flere selskaper ser på mulighetene for å bygge en felles oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune, som et godt initiativ.

«Dette kan både bidra til reduserte transportkostnader for selskapene og skape aktivitet i Finnmark,» sa Nyland.