4. Leting

Sokkelaret2017-ingress
11.01.2018

Rekordmange letebrønner i Barentshavet

Det ble avsluttet 34 letebrønner i 2017, en nedgang på 3 fra året før. Basert på selskapenes planer, forventes det at antall letebrønner i 2018 vil ligge på om lag samme nivå som i 2017. I 2017 ble halvparten av brønnene boret i Barentshavet. Dette er ny rekord for antall letebrønner i Barentshavet. I Nordsjøen ble det boret tolv brønner, og i Norskehavet fem. I 2016 ble det til sammenligning boret 5 brønner i Barentshavet, 3 i Norskehavet og 29 i Nordsjøen. Av de 34 brønnene som ble avsluttet i 2017, er 23 undersøkelsesbrønner og 11 avgrensningsbrønner.

 

Flere små funn

I 2017 ble det gjort 11 nye funn. Seks av funnene ble gjort i Barentshavet, tre i Norskehavet og to i Nordsjøen (Figur 4‐1). Funnene var gjennomgående små, de samlede ressursene utgjør mellom 24 og 59 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter.

 

Figur 4‐1 Det ble gjort 11 funn i 2017.

Figur 4‐1 Det ble gjort 11 funn i 2017.

 

Det største funnet i 2017 er Lundins olje‐ og gassfunn i undersøkelsesbrønn 7219/12‐1 (Filicudi) i Barentshavet. Dette funnet er foreløpig beregnet til mellom 10 og 20 millioner Sm3 oljeekvivalenter. Flere av funnene i Nordsjøen og Norskehavet ligger i områder der de kan bygges ut via eksisterende infrastruktur. Her kan selv små funn bidra med betydelig verdiskaping.

I 2018 indikerer innmeldte planer at det blir flest letebrønner i Nordsjøen. Dersom petroleumsproduksjonen skal opprettholdes på dagens nivå utover 2025, er det helt nødvendig å påvise ytterligere lønnsomme ressurser, også store funn.

Myndighetenes bidrag til å opprettholde høy leteaktivitet er å sørge for at selskapene har god tilgang til data, stabile rammebetingelser og, ikke minst, jevn tilgang til attraktivt areal. TFO‐arealet ble betydelig utvidet i 2017, den største utvidelsen skjedde i Barentshavet.

 

Mest å finne i nord

Oljedirektoratet oppdaterer jevnlig estimatene for uoppdagede ressurser. Oppdateringen som ble gjort i 2017 er blant annet basert på Oljedirektoratets kartlegging av de uåpnede områdene i Barentshavet nord. Oppdateringen viser at ressursene i Barentshavet nå er rundt 80 prosent høyere enn ved forrige analyse fra 2015, mens estimatet er om lag det samme for Nordsjøen og Norskehavet.

 

Figur 4‐2 Estimat over uoppdagede ressurser på norsk sokkel

Figur 4‐2 Estimat over uoppdagede ressurser på norsk sokkel

 

Nesten to tredjedeler av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet (Figur 4‐2). Derfor vil dette området spille en viktig rolle om en skal forhindre avtakende produksjon fra 2025. I 2017 har Oljedirektoratet fortsatt kartleggingen av Barentshavet nord. Det er samlet inn over 4500 kilometer 2D seismikk på Gardarbankhøgda øst, nordøst for Bjørnøya og sør for Hopen.

 

Norsk sokkel er fortsatt attraktiv

Antall søknader og tildelinger i de siste konsesjonsrundene viser at det fortsatt er stor interesse for å lete på norsk sokkel.

I TFO 2016 ble det tildelt 56 utvinningstillatelser. Hele 39 selskaper søkte om areal i TFO 2017, og de leverte et rekordhøyt antall søknader.

11 selskaper søkte om areal i 24. konsesjonsrunde. De utlyste blokkene ligger i umodne områder, og søkerlisten domineres av store og mellomstore selskaper med god teknisk og finansiell kapasitet til å utforske slike områder.

 

Oppsummering funn 2017

 

Nordsjøen

I Nordsjøen ble det i 2017 avsluttet 12 letebrønner og gjort 2 funn. Olje‐ og gassfunnet 34/10‐55 S (Albiorix) ligger nordøst for Gullfaks‐feltet i Statfjordgruppen og Lundeformasjonen, og gassfunnet 34/11‐6 S (Valemon Vest) ligger ved Valemon‐feltet i Brentgruppen. Begge funnene kan settes i produksjon fra nærliggende infrastruktur. Se Tabell 4-1.

 

Norskehavet

I Norskehavet ble det avsluttet fem brønner. Det ble gjort tre funn.

Det største funnet var 6608/10‐17 S (Cape Vulture). Funnet er gjort i to sandsteinslag i Langeformasjonen. Rettighetshaverne vil vurdere videre avgrensing av funnet med tanke på å bygge det ut via produksjons‐ og lagringsskipet (FPSO) på Norne.

Brønn 6507/3‐12 (Osprey) er et lite gassfunn i Lysingformasjonen. Funnet ligger i nærheten av Norne‐feltet. Det ble også gjort et lite gassfunn i 6507/8‐9 (Carmen) like nordøst for Heidrun‐feltet. Reservoaret i dette funnet er Åreformasjonen. Se Tabell 4-1.

Alle funnene ligger ganske nært eksisterende infrastruktur.

 

Barentshavet

Det har vært høy leteaktivitet i Barentshavet i 2017 med 17 avsluttede brønner. Det ble gjort seks funn.

I brønn 7219/12‐1 (Filicudi) ble det påvist et gass‐ og oljefylt reservoar i Nordmela‐ og Tubåenformasjonene. Funnet ligger mellom brønn 7220/11‐1 (Alta) og Johan Castberg‐feltet.

Brønn 7219/9‐2 (Kayak) påviste olje i Koljeformasjonen. Dette funnet åpner for videre utforsking i området innenfor samme letemodell. Kayak kan knyttes til Johan Castberg‐feltet.

Brønn 7325/4‐1 (Gemini North) er et lite olje‐ og gassfunn. I tillegg til å påvise nye ressurser i Wistingområdet, var det viktig å få mer kunnskap om hva de geofysiske målingene som er utført i området (elektromagnetiske data) betyr sammenlignet med målinger gjort på Wisting‐funnet.

Brønn 7435/12‐1 (Korpfjell) er den første undersøkelsesbrønnen i Barentshavet sørøst etter at området ble åpnet for letevirksomhet i 2013. Dette er også den nordligste undersøkelsesbrønnen som er boret på norsk sokkel. Den ligger i et nytt leteområde med stor avstand til andre brønner, og er derfor et viktig datapunkt. Brønnen påviste gass i Støformasjonen. Se Tabell 4-1.

7317/9‐1 (Koigen Central) ble boret langt mot nordvest i et lite utforsket område. Denne brønnen var tørr.

I tillegg er det gjort to mindre gassfunn, 7121/8‐1 (Blåmann) i Hammerfestbassenget og 7219/12‐2 S (Hufsa Nordmela) sør på Lopphøgda.

 

Tabell 4‐1 Utvinnbare ressurser i nye funn i 2017.

Tabell 4‐1 Utvinnbare ressurser i nye funn i 2017.

 

 


 

Sokkelåret 2017