Ønskebrønner

15.12.2010
Naturen har vært raus med Norge. Den la grunnlaget for et eventyr som startet for over 40 år siden. Mer enn 3000 brønner på kontinentalsokkelen har gjort det mulig å etablere velferdsordninger nasjonens innbyggere ellers kunne sett langt etter.
  • Bjørn Rasen / foto: Helge Hansen, Statoil

 foto: Helge Hansen, Statoil


Nasjonens kvinner og menn har vært lærevillige og har bidratt til å skape teknologisprang ingen kunne drømme om ved starten. Dette har ført til økt utvinning og eksport av teknologi – og med det fylt statskassen med enda mer inntekter.

Bruttoinntektene fra petroleumsvirksomheten har passert 8000 milliarder kroner. I økonomiske krisetider i vårt europeiske nærområde, sitter Norge med over 3000 milliarder kroner på bok.

Få, om ingen, nasjoner har forvaltet sitt oljepund bedre – til å høyne levestandard og gi velferdstilbud til innbyggerne. Framsynte ledere og politikere har mye av æren for den norske modellen som ligger i bunn for hvordan olje- og gassvirksomheten drives. Inntektene fra petroleumsnæringen smører norsk økonomi. Og slik kan det fortsette i mange år.

Veien videre er preget av en mer krevende jakt – både teknologisk og kostnadsmessig – på ressurser som skal erstatte den oljen og gassen som er produsert og brukt. Ifølge Oljedirektoratets analyser er grovt sett 40 prosent av oljen og gassen produsert, 35 prosent er påvist, men ikke produsert og 25 prosent gjenstår å finne. Sagt på en annen måte, så har nasjonen gode utsikter for fortsatt å nyte godt av inntekter fra næringen i mange tiår.

I de påfølgende artiklene ser Norsk Sokkel på ulike sider av den norske oljemodellen.