1. Innledning/bakgrunn

NOx-rapport-endelig
10.07.2013

Denne rapporten beskriver status for NOx-utslipp på norsk sokkel og er utarbeidet av Oljedirektoratet med bidrag fra add novatech as, Statoil, Marathon og Maersk Olje & Gass.

Oljedirektoratet (OD) ledet i 2005 en arbeidsgruppe som utredet tiltak for å redusere NOxutslipp fra norsk sokkel. Arbeidsgruppa besto av representanter fra Oljeindustrien Landsforbund (OLF), Hydro, ExxonMobil, Statoil, Talisman, ConocoPhillips i tillegg til OD, og utga en rapport med tittel: "NOx – Utredning av mulige NOx-reduserende tiltak på norsk sokkel". Bakgrunnen for opprettelsen av arbeidsgruppa var blant annet å bidra til å gi myndigheter og operatørselskap en felles forståelse av tekniske utfordringer og kostnader ved å installere teknologi for å redusere NOx-utslippene fra norsk sokkel. Rapporten var et bidrag til beslutningsgrunnlaget for valg av virkemiddel for oppfyllelse av Gøteborgprotokollen i 2010. Da Norge ratifiserte Gøteborgprotokollen i 1999, innebar det blant annet en forpliktelse til å redusere de årlige nasjonale NOx-utslippene fra 195 400 tonn i 1990 til 156 000 tonn innen 2010. Gøteborgprotokollen satte en øvre grense for de nasjonale utslippene av gasser som bidrar til forsuring, overgjødsling av vann og vassdrag samt dannelse av helse- og miljøskadelig ozon nær bakken.

Ettertiden har vist at Norge oppnådde alle nasjonale mål relevante for petroleumssektoren med unntak av ammoniakk- og NOx-målene. Totale norske NOx-utslipp var i 2010 på 185 600 tonn (SSB, 2013).

Gøteborgprotokollen av 1999 ble revidert i 2012, og Norge har gjennom dette inngått avtale om nye NOx-forpliktelser fram mot 2020. I tillegg til at landene fortsatt må holde utslippene under målene for 2010, er det satt nye utslippsforpliktelser for 2020. Norge har i de nye forpliktelsene påtatt seg å redusere NOx-utslipp, slik at de fra 2020 ligger 23 prosent under nivået i 2005 (≈154.000 tonn).

Norsk petroleumsindustri bidrar med i underkant av 30 prosent av de norske NOx-utslippene (OED/OD, 2013). OD har som mål å bidra til mest mulig miljøvennlig utforskning og utvinning av petroleumsressursene og har derfor fokus på utslippsreduserende teknologi. Rapporten fra 2005 pekte på implementering av ny teknologi som for eksempel dual fuel lav- NOx turbiner og vanninjeksjon i turbiner (WLE) som bidrag til å redusere NOx-utslipp fra norsk sokkel ytterligere når teknologien blir kvalifisert for bruk offshore.

Denne rapporten gjennomgår status for NOx-reduserende teknologi. Oljedirektoratet har hatt møter med operatører og tekniske konsulenter for å avdekke status for teknologikvalifisering og hva som kan forventes av utvikling og implementering av ny teknologi på sokkelen fremover.

Utredningen i 2005 viste et stort spenn i kostnadene for ulike NOx-reduserende tiltak. Tiltakskostnader på sokkelen vil være avhengig av type turbin/motor som skal ombygges, hvilken type tiltak som skal implementeres og plattformens egnethet for dette. Kostnadene er feltspesifikke og i stor grad avhengige av forhold som plass- og vektkapasitet på plattformen, grad av tilretteleggelse for ombygging og turbinkonfigurasjon. For turbiner som var tilrettelagt for ettermontering av lav-NOx teknologi (DLE), ble kostnadene beregnet til mellom 50 og 200 millioner kroner per enhet. For gassturbiner som ikke var tilrettelagt for ettermontering, lå kostnadene mellom 350 og 600 millioner kroner per enhet.

Ressursmessige konsekvenser av NOx-reduserende tiltak som blant annet utsatt/tapt produksjon, konsekvenser for innfasing av nye funn og økt utvinning fra eksisterende felt ble diskutert i rapporten fra 2005. Det er ikke kommet fram nye opplysninger som tilsier at konklusjonene ikke er gyldige også i dag, og drøftingen av ressursmessige konsekvenser av NOx-reduserende tiltak er dermed fortsatt relevant. NOx-reduserende tiltak kan ha ressursmessige konsekvenser, og dette må vurderes for hvert enkelt felt.

 

1.1 Konsekvenser av NOx-utslipp fra norsk sokkel

NOx danner syrer ved kontakt med vann og bidrar derfor til blant annet sur nedbør. NOx inngår også i dannelse av ozon. Ozon er en gass som både finnes bakkenært og i de øvre lag av atmosfæren. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer.

Ozon dannes når nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (VOC) reagerer med hverandre under påvirkning av sollys. Hovedkilden til bakkenær ozon i Norge er langtransportert luftforurensning fra andre europeiske land. Utslipp i Norge bidrar også noe til dannelse av bakkenær ozon, spesielt nær store utslippskilder (Miljøstatus i Norge, 2010). De nasjonale utslippene av nmVOC er kraftig redusert de siste årene. Utslipp av nmVOC fra bøyelasting er redusert med >90 prosent siden 2001. Dette begrenser også mengden ozon som dannes. Det dokumentert en nedgang i forsuring i Sør-Norge de siste årene som følge av utslippsreduksjoner generelt i Europa. Overskridelse av tålegrensene skyldes i svært liten grad utslipp fra petroleumsvirksomheten, anslått til < 3 prosent (Knudsen, et al., 2006).


Tema: Miljø