7. Konklusjon

NOx-rapport-endelig
10.07.2013

De viktigste bidragsyterne til petroleumsindustriens NOx-utslipp er motorer og turbiner. Turbindrift bidrar med ca. 60 prosent av sektorens NOx-utslipp. Mesteparten av kraftbehovet på sokkelen dekkes av gassdrevne turbiner. Det ble derfor tidlig satt i gang arbeid med å utvikle teknologi som skulle redusere NOx-utslippene fra turbinene. Siden årtusenskiftet har de samlede utslippene fra faste innretninger gradvis falt etter hvert som nye produksjonsinnretninger på sokkelen har installert lav-NOx-turbiner. Disse regnes i dag som "Best available techniques" (BAT) og reduserer NOx-utslippene med mellom 50 til 90 prosent sammenlignet med konvensjonelle gassturbiner. Utskifting av gamle turbiner på innretninger i drift har vist seg å være komplisert og svært kostnadskrevende. Som beskrevet i NOx-utredningen i 2005 (Oljedirektoratet, 2005) er slik utskiftning blitt gjennomført i svært liten grad.

Utskiftingen skjer naturlig og langsomt ved at gamle petroleumsinnretninger fases ut og felt stenges ned. Lavere produksjon og energieffektivisering har gjort at enkelte gamle turbiner på noen modne felt er tatt ut av drift uten å erstattes. I noen tilfeller erstattes også selve plattformen med nye innretning, som på deler av Ekofiskområdet og på Valhallfeltet. Kraft fra land, som på Valhall, reduserer utslipp av både NOx og CO2. Utslippsregnskapet viser at utslippene fra faste innretninger hvor hovedgeneratorene er turbiner, er redusert med 27,8 prosent fra 2000 til 2012.

I motsetning til faste innretninger, har utslipp fra mobile innretninger hvor kraftbehovet normalt dekkes av dieselmotorer, økt siden årtusenskiftet. Økningen i utslipp fra motorer skyldes blant annet at utbygging av mindre funn er blitt teknisk og samfunnsøkonomisk gjennomførbart som følge av utviklingen av undervannsteknologi. Boring og brønnoperasjoner på undervannsfelt utføres ved hjelp av mobile rigger. Nyere boreinnretninger er også større enn tidligere, blant annet på grunn av tilpasning til mer værharde strøk. Disse har også et høyere kraftbehov blant annet som følge av dynamisk posisjonering.

Totalt har petroleumsindustriens NOx-utslipp vært rimelig stabile i perioden 2000 til 2012 periode og det forventes ingen stor endring her, selv om oljeproduksjonen er avtagende. Det er verdt å merke seg at nærmere 40 prosent av norsk gassproduksjon er knyttet til felt med kraft fra land (Miljøverndepartementet, 2012).

NOx-fondet har tilrettelagt for at de mest kostnadseffektive NOx-reduserende tiltakene tas først. Tiltak i olje- og gassektoren står for 10 prosent av utslippsreduksjonene som er utløst av tiltak støttet av NOx-fondet, en økning fra sju prosent i 2009. Til sammenligning utgjør investeringskostnaden for disse tiltakene 36 prosent av de totale investeringskostnadene for alle sektorene. Tallene viser at tiltak i petroleumssektoren fortsatt er dyre sammenlignet med andre sektorer, men at andelen tiltak i petroleumssektoren øker.

I rapporten fra 2005 ble det konkludert med at lav-NOx dual fuel turbiner (DLE) ikke var kvalifisert til bruk på petroleumsinnretninger til havs. I dag har lav-NOx dual fuel-turbiner vært i drift på tre innretninger i flere år med godt resultat. Vanninjeksjon i gassturbiner (WLE) ble også vurdert å kunne utvikles til et kostnadseffektivt alternativ til lav-NOx turbiner. Denne teknologien er svært kostnadskrevende, mest av alt på grunn av plass- og vektrestriksjoner på petroleumsinstallasjoner offshore. En pilot med et fullskala anlegg installeres på Troll C i år, blant annet finansiert av NOx-fondet.

Størsteparten av tiltaksmidlene fra NOx-fondet har gått til utslippsreduksjoner på skip, også skip tilknyttet petroleumsnæringen. Norges størrelse som skipsfartsnasjon har i følge NOxfondet påvirket motorleverandørene til å utvikle sine leveranser i mer NOx-vennlig retning. Dette vil på sikt komme hele skipsfarten til gode. IMO-regelverket vil også bidra til dette.


Tema: Miljø