Sammendrag

NOx-rapport-endelig
10.07.2013

Denne rapporten gir status på NOx-utslipp, virkemidler og utslippsreduserende teknologi i norsk petroleumsnæring per 2012. Rapporten bygger på et arbeid som ble utført av en arbeidsgruppe ledet av Oljedirektoratet i 2005. Gjennomgangen viser at de totale NOxutslippene har vært omtrent stabile siden årtusenskiftet. Utslippsprognosene tyder på at utslippene vil holde seg stabile også i tiden fremover. Norge oppnådde ikke NOx-målet for 2010 spesifisert i Gøteborgprotokollen. Gjennom Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere NOx-utslippene, slik at de fra 2020 ligger 23 prosent under nivået i 2005 (≈154.000 tonn).

Petroleumssektoren står for i underkant av 30 prosent av de norske NOx-utslippene. Turbindrift er fremdeles den største utslippskilden, og ny teknologi som gir betydelig lavere utslipp er utviklet. Alle gassdrevne turbiner som er tatt i bruk etter årtusenskiftet, er derfor av lav-NOx-typen. Lav-NOx-turbiner som kan gå på både diesel og gass (dual fuel) er utviklet og tatt i bruk på sokkelen med godt resultat de siste 4-5 årene. På felt i drift er utskifting av gammel turbinteknologi med lav-NOx kostbart og komplisert, og dette er derfor i liten grad gjennomført. Utskiftingen skjer naturlig ved at produksjonen fra enkeltfelt er avsluttet og feltene stengt ned. På enkelte store felt, slik som Ekofisk og Valhall, har hele plattformer blitt skiftet ut. På disse feltene er dermed gamle turbiner byttet ut med lav-NOx-teknologi og kraft fra land (Valhall). Kraft fra land reduserer både CO2- og NOx-utslipp fordi det da ikke brennes gass i turbiner for å generere kraft. Redusert kraftbehov på enkelte plattformer og fokus på energieffektivisering har medført at noen få turbiner er tatt ut av drift.

NOx-avgiften ble innført i 2007, og NOx-fondet, hvor rederier, oljeselskap eller enkeltfelt kan tilknyttes, ble opprettet i 2008. Tilknytting til fondet gir fritak fra NOx-avgift, som erstattes med en lavere fondstakst. Gjennom dette fondet, som administreres av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), går den innbetalte taksten direkte til utslippsreduserende tiltak. Størsteparten av tiltakene som gjennomføres med midler fra NOx-fondet, skjer på skip. Men også petroleumsinnretninger har fått midler fra fondet, som for eksempel vanninjeksjonspilot på Troll C. Tiltak i olje- og gassektoren står totalt for 10 prosent av utslippsreduksjonene utløst av tiltak støttet av NOx-fondet, en økning fra 7 prosent i 2009. Til sammenligning utgjør investeringskostnaden til disse tiltakene hele 36 prosent av totale investeringskostnader fra alle sektorer. Tallene viser at tiltak i petroleumssektoren fortsatt er dyre sammenlignet med tiltak i andre sektorer, men at andelen tiltak i petroleumssektoren øker.

Utslipp fra dieselmotorer er større per brennstoffenhet enn fra gassturbiner. Utslippene av NOx fra gassturbiner er gradvis redusert i den siste femårsperioden, totalt med ca. 4800 tonn, mens utslippene fra motorer har vist en motsatt utvikling. De har økt jevnt i hele perioden, totalt med ca. 3200 tonn. Økningen skyldes hovedsakelig utslipp fra flyttbare innretninger. FNs internasjonale maritime organisasjon, IMO, har vedtatt krav/normer (Trier I – III) som ventes å føre til internasjonale reduksjoner i utslippene fra skip og flyttbare innretninger i årene framover.

I rapporten fra 2005 ble ressursmessige konsekvenser av NOx-reduserende tiltak som blant annet utsatt/tapt produksjon, konsekvenser for innfasing av nye funn og økt utvinning fra eksisterende felt vurdert. Drøftingen av ressursmessige konsekvenser av NOx-reduserende tiltak er fortsatt relevant, og det er ikke kommet ny informasjon som endrer konklusjonen. NOx-reduserende tiltak kan ha en ressursmessig konsekvens og må vurderes for det enkelte feltet.


Tema: Miljø