Norske byggeklosser

28.06.2017
Hele 14 000 mennesker beskjeftiges med å bygge ut første fase av Johan Sverdrup-feltet. Arbeidet foregår på 20 forskjellige steder rundt om i verden. Vi har besøkt et par.

| Rune Solheim (tekst og foto)

Drone-perspektiv. Johan Sverdrup-feltets boligplattform bygges her på Kværner Stord. Den største konstruksjonen står inni hallen til venstre, men de tre tildekkete modulene i forkant tilhører også Johan Sverdrup. Til høyre Statoil-opererte Njord som er inne for vedlikehold.

Drone-perspektiv.
Johan Sverdrup-feltets boligplattform bygges her på Kværner Stord. Den største konstruksjonen står inni hallen til venstre, men de tre tildekkete modulene i forkant tilhører også Johan Sverdrup. Til høyre Statoil-opererte Njord som er inne for vedlikehold.

 

En diger blå kran som kan løfte over 1000 tonn, danner innfallsporten til Kværners verft på Stord, sør for Bergen. Like bak kneiser den grå flyteren som bærer dekket til Njord-plattformen. Den er slept inn for oppgradering. Sentralt plassert på verftet ligger selve verkstedhallen, hvor det nederste dekket til Johan Sverdrups boligplattform bygges og utrustes. Hele hallen går på hjul og kan flyttes til siden når byggverket vokser. Like utenfor hallen bygges andre moduler til plattformdekket.

 

Havutrustning. Det begynner å likne på hvordan det ser ut om bord på en plattform, dekket til boligplattformen på Johan Sverdrup-feltet.

Havutrustning.
Det begynner å likne på hvordan det ser ut om bord på en plattform, dekket til boligplattformen på Johan Sverdrup-feltet.

 

Gigantene

Det sitter mye historie i veggene her. Verftet har vært involvert i byggingen av flere av de store installasjonene på norsk sokkel. Det er nok å nevne navn som Statfjord A, Gullfaks-plattformene A, B og C, Oseberg A og Troll A, Snorre A og B, Njord og Kristin, samt lager- og produksjonsskipene Norne og Åsgard A.

Men nå er det Johan Sverdrup som gjelder, feltet som skaper optimisme for framtiden på norsk sokkel. Kværner og det amerikanske ingeniørfirmaet KBR er ansvarlig for byggingen av dekket, inkludert det ni etasjer høye boligkvarteret.

Plattformen kommer også til å inneholde hjernen til hele feltet – kontrollrommet. Øverst kommer det til å bli plass til tre helikoptre. Ett av dem vil stå stand-by i en hangar som søk- og redningshelikopter for hele Utsirahøgdaområdet.

Boligplattformen skal også ha stående i alt ni livbåter i beredskap for alle de fire plattformene på Johan Sverdrup-feltet.

 

Trucker. Verftsarbeider Borowski Bartlomiej er med på å bygge Johan Sverdrup på Kværner Stord. Her håndterer han en truck.

Trucker.
Verftsarbeider Borowski Bartlomiej er med på å bygge Johan Sverdrup på Kværner Stord. Her håndterer han en truck.

 

Kostnadskutt

Byggingen av de fire installasjonene er om lag halvveis. Før byggestart skulle utbyggingen koste 123 milliarder kroner. Nå er prisen nede i 96-97 milliarder kroner, ifølge Trond Stokka Meling, teknisk direktør for Sverdrup-utbyggingen hos operatøren Statoil.

På Stord, sør for Bergen, skaper prosjektet høy aktivitet. Dekket på boligplattformen inkluderer verdens største offshore boligkvarter med 560 sengeplasser, eget treningssenter, kino og sykestue. Selve havhotellet bygges i moduler og utrustes bare noen kranlengder unna, hos underleverandøren Apply Leirvik. Om lag 60 kilometer lengre sør, hos Aibel i Haugesund, bygges borestøttemodulen som er en del av boreplattformen.

Kværners verft i Verdal i Nord- Trøndelag bygger og leverer de tre største av totalt fire stålunderstell til feltet. Leveransen inkluderer ingeniørtjenester, innkjøp og fabrikasjon. Det tyngste og mest kompliserte stålunderstellet til stigerørsplattformen er i sluttfasen og skal leveres sommeren 2017.

Design og ingeniørtjenester for understellene til boreplattformen og prosessplattformen ble ferdigstilt senhøsten 2016, og prefabrikasjon og sammenstilling er godt i gang i Verdal som leverer to understell til i 2018.

 

Lokale ringvirkninger. «Byggingen av Johan Sverdrup er blitt til glede, ikke bare for Kværner, men for hele Stord-samfunnet,» sier Kværners plassbyggeleder på verftet på Stord, Edmund Skålnes.

Lokale ringvirkninger.
«Byggingen av Johan Sverdrup er blitt til glede, ikke bare for Kværner, men for hele Stord-samfunnet,» sier Kværners plassbyggeleder på verftet på Stord, Edmund Skålnes.

 

Stolt

Plassbyggeleder ved Kværners verft på Stord, Edmund Skålnes, er stolt og glad for at verftet er konkurransedyktig nok til å vinne utbyggingskontrakter av dette formatet. Det skjer i et stadig mer konkurranseutsatt, internasjonalt marked.

For Kværner dreier det seg om en kontrakt på totalt 6,7 milliarder kroner. Arbeid med å høyne produktiviteten og senke kostnadene er en del av forklaringen på hvordan kontrakten ble vunnet, sammen med solid kompetanse og leveringsdyktighet.

«Vi var på vei inn i en periode med lavere aktivitet da vi ble tildelt Johan Sverdrup-kontrakten. Den er blitt til glede, ikke bare for Kværner, men for hele Stordsamfunnet, » sier Skålnes.

Trond Ove Lerøy er byggeleder for oppdragsgiver. Han mener at byggeprosessen til nå har gått knirkefritt: «Vi har en veldig stor styrke i at det er velkjente og prøvde komponenter og byggemåter som tas i bruk på dekket til boligplattformen. Det både letter og trygger arbeidet.»

 

Tospann. Plassbyggeleder Edmund Skålnes (t.h.) i Kværner og byggeleder Trond Ove Lerøy i Statoil samarbeider tett om prosessen med å ferdigstille boligplattformen til Johan Sverdrup.

Tospann.
Plassbyggeleder Edmund Skålnes (t.h.) i Kværner og byggeleder Trond Ove Lerøy i Statoil samarbeider tett om prosessen med å ferdigstille boligplattformen til Johan Sverdrup.

 

Kjent teknologi

Ny teknologi skaper ofte både hodebry, overskridelser og forsinkelser under feltutbygginger. Ikke så med Johan Sverdrup. Her er det selve omfanget av prosjektet og de mange elementene som skal bygges samtidig og treffe hverandre i tid, som er utfordringen. Teknologien er kjent fra før.

«Heldigvis er vi godt i rute og har ikke hatt noen alvorlige hendelser. En god del av utstyret og delene vi trenger til byggingen av dekket, var satt i bestilling allerede før vi i det hele tatt fikk kontrakten. Sammen med godt utførte ingeniørtjenester, har dette gitt oss en god start,» sier Skålnes.

Spesifikasjoner og tegninger blir fulgt til punkt og prikke.

“Det er et enormt arbeid å kontrollere at alt går riktig for seg. Vi har 70 000 ark som vi skal sjekke mot identiteten til hver komponent. At tingene kommer til riktig tid og til riktig sted, er også svært viktig,» sier Lerøy.

Skålnes skyter inn at de «ikke er glade i endringer. Dette medfører som regel at vi må ta et steg tilbake og endre både planer og metoder, noe som gir ekstra utfordringer i byggingen.»

 

Ni etasjer

Hos underleverandøren Apply Leirvik noen kilometer unna, bygges seks av elleve deler til den ni etasjer høye boligmodulen. (Apply bygger sju etasjer og Kværner to etasjer).

Byggingen startet i april 2016. Men forberedelsene opp mot Johan Sverdrup begynte med systematisk forbedringsarbeid allerede i 2012. Sammenstilling og utrustning av modulene som Apply leverer, startet i mai og skal overleveres Kværner i oktober 2018.

Selskapet har lang erfaring i å bygge nettopp offshore-boligmoduler og har levert slike til alt fra Statfjord-feltet i 1976 til Gina Krog i 2016.

Statoil laget en grov designskisse på forhånd. Så er det opp til Apply å meisle ut detaljene. Selskapet leverer både ingeniørtjenester og bygging av selve modulene. De to siste modulene bygges hos Apply Leirviks datterselskap, Apply Emtunga i Gøteborg på den svenske vestkysten.

 

Flerdimensjonalt. Hege Robberstad er 3D-modellør og laget detaljerte visualiseringer av boligplattformen hos leverandøren Apply Leirvik.

Flerdimensjonalt.
Hege Robberstad er 3D-modellør og laget detaljerte visualiseringer av boligplattformen hos leverandøren Apply Leirvik.

 

Kontroll

«Vi har utviklet et eget milepælsystem, en prosjektstyringsmodell, for å holde detaljert kontroll over både ingeniørarbeidet og byggeprosessen fra begynnelse til slutt,» forteller Øystein Kvalvik, ingeniørleder for boligkvarteret hos Apply Leirvik.

I alt er det produsert 4070 designdokumenter og tegninger for bygging og dokumentasjon for videre drift.

Designkoordinator Odd Peter Ørjasæter viser på storskjerm detaljerte 3D-tegninger av boligplattformen. Han forteller at det er spesifikke krav til hygiene, ergonomi, lys og støy der mennesker skal ferdes på plattformen, i tillegg til alle de tekniske kravene.

De elleve modulene blir konstruert for å bygges sammen veldig raskt, en såkalt hook up. Til sammen utgjør de 14 500 kvadratmeter med boligkvarter som er plassert oppå boligplattformdekket. Boligflaten tilsvarer omtrent to fotballbaner.

 

Systematisk. Apply Leirvik har utviklet et eget system for å holde kontroll på leveransen av boligkvarteret, forteller ingeniørleder for boligkvarteret hos Apply Leirvik, Øystein Kvalvik (t.v.) og designkoordinator Odd Peter Ørjasæter.

Systematisk.
Apply Leirvik har utviklet et eget system for å holde kontroll på leveransen av boligkvarteret, forteller ingeniørleder for boligkvarteret hos Apply Leirvik, Øystein Kvalvik (t.v.) og designkoordinator Odd Peter Ørjasæter.

 

Snu-seng

Johan Sverdrup skal ha 450 lugarer, hvorav 110 utrustes med vendbare senger. Skiftarbeidere kan da dele lugar, men ha sin private seng. Lugarene måler 7,6 kvadratmeter. Sengen står på tvers av rommet, noe som gir en bedre romfølelse. Alle lugarene kommer forhåndsbygget fra Finland og settes rett på plass.

Det tas høyde for ytterligere sengebehov, og feltet får tre fortøyningssteder for flytende hoteller – floteller. Det er bare i spesielle tilfeller at det blir behov for å huse så mange som 560 personer på plattformen. Det kan skje under revisjonsstanser og modifikasjonsarbeid. Normal bemanning på feltet blir om lag 220 offshorearbeidere.

Understellet er av stål. Det ser litt spinkelt ut i forhold til det digre byggverket oppå, men vektberegningene er i orden.

Boligkvarteret blir bygget av stål og aluminium, der de to nederste etasjene er av stål og de fem øverste av aluminium. Ved å bygge de fem øverste etasjene i aluminium oppnås en vektbesparelse på 1000 tonn.

Utseendemessig kan hotellet ute i havet minne litt om toppen på et cruiseskip, blanke aluminiumfasader avbrutt av rader med lugarvinduer, hvis en da ser bort fra kraner og helikopterdekk som henger utenpå.

Så gjenstår det å se om resten av seilasen foregår rolig inn mot oppstart i 2019.

 

Puslespillet

 

Etter halvgått løp ligger byggingen av Nordsjøens nye gigant, Johan Sverdrup, foran skjema og kan bli 26-27 milliarder billigere enn planlagt.

| Rune Solheim (tekst og foto)

3D-modell. De ulike modulene som utgjør topside på Johan Sverdrup. (illustrasjon: Apply)

3D-modell.
De ulike modulene som utgjør topside på Johan Sverdrup. (illustrasjon: Apply)

 

Halvveis er en milepæl. Vi har lov til å markere det, men ikke feire, for alle vet at utfordringene kanskje kommer på oppløpssiden. Feire kan vi gjøre når alt er kommet på plass,» sier Trond Stokka Meling, teknisk direktør for Johan Sverdrup-prosjektet i Statoil.

Selv om Johan Sverdrup fase 1 bygges med kjent teknologi, kommer det til å skje ting som ikke er gjort før. Verdens største tungløfteskip, Pioneering Spirit, skal installere plattformdekkene ute i havet til tre av de fire plattformene som bygges. Dette skipet har ikke blitt brukt til installasjon før, bare til fjerning av dekkene fra plattformene Yme og Brent D.

«Vi har gjort temmelig heftige teknologiforberedelser for å forsikre oss om at det skal gå bra. I tillegg har vi en hel måneds værvindu på sommertid til å utføre operasjonen, langt mer enn varigheten av selve operasjonen,» sier Meling.

 

Plattformer i kø

Fire installasjoner skal settes ut på feltet: En boreplattform, en stigerørsplattform, en prosessplattform og en boligplattform.

Tre store dekksmoduler skal settes sammen på boreplattormdekket i september. Andre moduler kommer fra verftet til Aibel i Thailand, boreriggen kommer fra Nymo-verftet i Grimstad og borestøttemodulen bygges i Haugesund på Aibels verft. Sommeren 2018 skal boreplattformen flyttes ut på feltet i Nordsjøen.

Stigerørsplattformen og prosessplattformen bygges hos Samsungs verft i Sør-Korea. Plattformene seiles til Norge i henholdsvis 2018 og 2019.

 

Fase 1. Den valgte utbyggingsløsningen for første byggetrinn er et feltsenter med fire spesialiserte plattformer; boligkvarter, prosessanlegg, boreanlegg og stigerør. De fire plattformene får broforbindelser. En femte plattform kobles til i fase 2 av utbyggingen. (Illustrasjon: Statoil)

Fase 1.
Den valgte utbyggingsløsningen for første byggetrinn er et feltsenter med fire spesialiserte plattformer; boligkvarter, prosessanlegg, boreanlegg og stigerør. De fire plattformene får broforbindelser. En femte plattform kobles til i fase 2 av utbyggingen.
(Illustrasjon: Statoil)

 

Strøm fra land

Et HVDC-anlegg (High Voltage Direct Current Connection – høyvolts direktekopling) skal installeres ute på feltsenteret. Dette anlegget er kommet til Sør-Korea i disse dager og skal monteres på stigerør-plattformen der.

Forberedelsene på omformerstasjonen på Haugsneset, like øst for Kårstø-terminalen i Rogaland, er godt i gang. Denne skal vende vekselstrøm til likestrøm. Om bord snus strømmen til vekselstrøm igjen. Tapet av strøm på vei ut til feltet da blir mindre ved å gjøre det slik. Prosessen skaper en del varme og stråling og er dermed litt plasskrevende. Feltet skal forsynes med 100 megawatt fra land.

 

Kontrollrom

Bemanning på feltet blir om lag 220 personer, mens landorganisasjonen telle anslagsvis 130 ansatte knyttet opp mot feltsenteret.

Johan Sverdrup blir bygget ut med kontrollrom offshore som skal styre de fire (skal økes til fem i fase to av prosjektet) feltsenterplattformene, havbunnssystemene, en eventuell ubemannet brønnhodeplattform og kraftforsyningssenteret på Haugsneset.

På land blir det etablert et operasjonssenter som er tilrettelagt med sanntidsdata og ekspertstøtteverktøy for operasjonsstøtte og beslutningstaking.

Med strømforsyning fra land slipper utbyggerne å plassere store diesel- eller gassturbiner og generatorer om bord for å lage strøm. Men det må installeres varmekjeler til prosessanlegget. Normalt varmes prosessanlegget med spillvarme fra generatorene. Hydrokarbonene må nemlig varmes opp for å kunne separeres.

I første fase skal varmekjelene gå på gass, mens i fase to skal de varmes med strøm fra land.

Det blir også installert en dieseldrevet nødstrømsgenerator på boligplattformen.

 

Nøyaktighet. «Grensesnitt må være godt ivaretatt, ingeniørtjenester og bygging må være godt utført,» sier Trond Stokka Meling, teknisk direktør for Johan Sverdrup-prosjektet i Statoil.

Nøyaktighet.
«Grensesnitt må være godt ivaretatt, ingeniørtjenester og bygging må være godt utført,» sier Trond Stokka Meling, teknisk direktør for Johan Sverdrup-prosjektet i Statoil.

 

Må virke

Utfordringen med prosjektet er størrelsen. Utbyggerne må sørge for at ting henger sammen. Byggingen foregår på 20 steder rundt om i verden, og alle moduler og annet må passe sammen når de skal monteres.

Meling sier at det er viktig at informasjon overføres på en presis måte og at den tolkes på riktig måte: «Når utstyr kommer ut i havet, må alt virke. Grensesnitt må være godt ivaretatt, ingeniørtjenester og bygging må være godt utført. Forutsetningene må være de samme på alle byggesteder.»

Nylig var han i Polen hos en leverandør som produserer sju kraner. Her er det viktig å følge opp, slik at kranene virker som de skal når de står på plass ute i havet. Alt blir dyrere å rette på eller gjøre noe med ute i havet.

Det oppstod en utfordring i Italia. Der kollapset en bro over en motorvei. Dette medførte at det ble forbudt å kjøre tyngre kjøretøy over broer i Nord-Italia en periode. Dermed forsvant muligheten til å få utstyr til kai for å skipe det ut: «Vi ble innelåst. Heldigvis fant vi veier som var lov å kjøre på og fikk transportert utstyret via en elv, på en lekter, ut til kysten og om bord på frakteskipet.»

 

Mye norsk

På spørsmål om hvor mye av Johan Sverdrup som bygges i Norge, svarer Meling at det avhenger av hvordan man regner.

Om lag 70 prosent av oppdragene er gitt til selskaper med adresse i Norge. Så er det eksempler på at selskapene deler arbeidet med sine avdelinger i utlandet. Ett eksempel er Aibel med kontor i Oslo og verft i Haugesund, som bygger boreplattformen. Aibel har brukt verftet sitt i Thailand på deler av jobben, da selskapet ikke har god nok plass til å produsere alt i Haugesund.

Palfinger har kontor i Bergen, men produserer kranene sine i Polen. Bildet er nyansert, sier han.

«Leverandørene har sett på hvordan man skal være konkurransedyktig i et internasjonalt marked. Ofte er det slik at de er konkurransedyktig på ingeniørtjenester og det å montere sammen, men at sveising av stål for eksempel, gjøres i andre land. Når firmaet er norsk, kommuniserer vi med den norske ledelsen i Norge. Det er jo en fordel. Men teknisk har vi ikke noen grunn til å si at vi gjør ting bedre her i Norge enn i utlandet, så lenge ting gjøres etter spesifikasjonene.»

På topp kommer rundt 14 000 mennesker til å jobbe med Johan Sverdrup. Hele 51 000 årsverk går med i løpet av byggetiden.

Hvor mange av disse årsverkene som er norske, er Meling ikke sikker på.

 

Seismikk

Denne sommeren skal det besluttes permanent reservoar-monitorering ved hjelp av 4D-seismikk på Johan Sverdrup. Dette er repeterende 3D-seismikk for å overvåke utviklingen i reservoarene når produksjonen er i gang.

Investeringen ligger inne i plan for utbygging og drift (PUD), men må godkjennes av lisenspartnerne før 1. juli i år.

Meling peker på at mulighetene for å samle inn undergrunnsdata årlig gir økt forståelse av hvordan reservoaret oppfører seg når produksjonen og vanninjeksjonen starter: «Dermed kan vi bedre planlegge nye brønner og metoder for å øke ressursutvinningen. Ambisjonen er å utvinne 70 prosent av de påviste ressursene.»

Statoil og partnerne har en 50 års produksjonshorisont, og de trenger robuste data for å fjerne usikkerhet. Dette kan øke utvinningsgraden og strekke levetiden for feltet.

 

Økonomien

Meling sier rett ut at det økonomiske ved feltet er helt fantastisk: «Ved sanksjonering var prisen for fase én av feltutbyggingen satt til 123 milliarder kroner. Nå er vi nede i 97 milliarder kroner. Vi har dratt ned kostnadene ganske dramatisk. Det har vært en diskusjon i avisene om vi presser leverandørene for mye. Men vi er ikke interessert i at leverandørene går konkurs, eller at vi skal påvirke sikkerheten. Vi fokuserer helse, miljø og sikkerhet. Et prosjekt er ikke en suksess hvis vi får en alvorlig hendelse. Det positive vi har erfart, er at vi får levert det vi har bestilt, med rett kvalitet, og stort sett i tide, slik at vi slipper å bruke store summer på å gjøre arbeid om igjen.»