Sagaen fortsetter

28.06.2017
Ifølge opprinnelig plan skulle Snorre-feltet vært stengt for tre-fire år siden. Nå venter myndighetene på en ny plan som forlenger nordsjøfeltets levetid til 2040 eller mer.

| Bjørn Rasen

Store volum. Den kommende utbyggingen på Snorre skal øke utvinningen fra feltet med nær 30 millioner standard kubikkmeter olje (nær 190 millioner fat). Det utgjør like mye som som Goliat-feltet i Barentshavet. (Foto: Statoil/Harald Pettersen)

Store volum.
Den kommende utbyggingen på Snorre skal øke utvinningen fra feltet med nær 30 millioner standard kubikkmeter olje (nær 190 millioner fat). Det utgjør like mye som som Goliat-feltet i Barentshavet.
(Foto: Statoil/Harald Pettersen)

 

Reservoaret betegnes som komplisert og har gitt hodebry til mange fagfolk helt siden det ble påvist i 1979. Utviklingen på Snorre har vært både kronglete og spennende, med tre ulike operatører (Saga Petroleum, Norsk Hydro og Statoil) og dragkamper. Men ut av alle diskusjonene og tautrekkingen har det kommet ut kalkulasjoner og planer som mer enn fordobler det opprinnelige reserveanslaget ved produksjonsstart i 1992.

I opprinnelig plan var utvinnbare reserver beregnet til 119 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje (nær 750 millioner fat). Senere har stadig nye brønner bidratt til å øke reservene til 277 millioner Sm3. Og med den nye utbyggingen øker reserveanslaget til 307 millioner Sm3 (1930 millioner fat). Dette gjør Snorre unikt i en økt utvinnings-sammenheng.

Mot slutten av dette året forventes en ny Plan for utbygging og drift (PUD) for Snorre-feltet. I den opprinnelige PUD-en fra daværende operatør Saga Petroleum heter det at produksjonen trolig måtte avsluttes i 2012- 2014.

I den 8. konsesjonsrunden i 1983 søkte Saga Petroleum bare operatørskap i én utvinningstillatelse. Den lå i blokk 34/7 i Nordsjøen, vest for Sognefjorden.

Myndighetene satte som betingelse for tildelingen av operatørskapet at Saga skulle inngå avtale med et erfarent oljeselskap som skulle være garantist for den utbyggingsløsningen som ble valgt. Valget falt på Esso Norge.

Den opprinnelige tanken var å ha én plattform, og Saga fikk gjennomslag for strekkstagplattformen Snorre A tilknyttet en havbunnsproduksjonsramme. For neste fase var det to alternative løsninger, enten flytte plattformen til den nordlige delen av feltet og fortsette utvinningen der, eller å bygge ut med flere havbunnsrammer.

Slik gikk det ikke, og produksjonen fra den halvt nedsenkbare Snorre B startet i 2001.

I 2010-11 foreslo operatør Statoil at Snorre skulle utvides med bare én havbunnsramme i nord – for å øke utvinningen. Men myndighetene mente det var grunn til å se på en betydelig større løsning. Kun «fløteskumming » var ikke i samsvar med kravet i petroleumsloven om at alle økonomisk lønnsomme ressurser skal utvinnes.

En tredje plattform, Snorre C, ble valgt som nytt konsept i 2013 – prosjektet Snorre 2040 var født. Så steg kostnadene i næringen samtidig som oljeprisen stupte. Det var bare å gå tilbake til tegnebrettet.

Det er trolig få eller ingen felt som har medført flere møter mellom operatør, rettighetshavere og myndigheter enn Snorre. Det er et felt som både departement, regjeringen og Stortinget kjenner godt.

Sent på høsten 2016 ble en milepæl nådd. Rettighetshaverne besluttet å videreføre prosjektet som har fått navnet Snorre Expansion. Plattformkonseptet er forlatt, og løsningen blir en stor utbygging med seks eller sju havbunnsrammer med kapasitet opptil 28 nye brønner. Havbunnsrammene skal kobles opp mot Snorre A.

Opprinnelig var Snorre planlagt med 93 produksjons- og injeksjonsbrønner. Fram til i dag er det boret 122 produksjons- og injeksjonsbrønner.

Det er ingen hemmelighet at det har vært dragkamper mellom selskapene og myndighetene om hvordan ressursene i Snorre skal forvaltes best mulig. Myndighetene har brukt faglige argumenter i diskusjonene – men også tatt sterkere virkemidler i bruk ved å stille vilkår til selskapene. I og med at Snorres levetid var antatt å bli mye kortere enn den nå faktisk blir, så har selskapene vært avhengig av å få forlenget utvinningstillatelsen. Og denne muligheten har myndighetene brukt for å få framdrift og nødvendige beslutninger i prosjektet.

Beslutninger har blitt tatt, samtidig som driften av Snorre (regularitet) har blitt stadig bedre de siste årene.

Den siste midlertidige forlengelsen utløper i juni 2018. Innen den tid må ny PUD være godkjent. Med den følger naturlig en forlengelse av begge utvinningstillatelsene som omfatter Snorre-feltet.