Tålmodighet er en dyd

28.06.2017
Å arbeide med olje og gass krever langsiktig tenking og utholdenhet. Den første oppgaven Tomas Mørch fikk da han ble ansatt i Oljedirektoratet i 1992 var å lage reservoarmodeller for Snorre-feltet i Nordsjøen. Han holder fortsatt øye med Snorre.

| Bjørn Rasen og Monica Larsen (foto)

Kjernekar. Tomas Mørch, underdirektør i Utbygging og drift i Oljedirektoratet, studerer kjerneprøver fra Snorre: «Ressursestimatet har mer enn doblet seg og det gjør Snorre til et av de aller største prosjektene for økt utvinning på norsk sokkel.»

Kjernekar.
Tomas Mørch, underdirektør i Utbygging og drift i Oljedirektoratet, studerer kjerneprøver fra Snorre: «Ressursestimatet har mer enn doblet seg og det gjør Snorre til et av de aller største prosjektene for økt utvinning på norsk sokkel.»

 

Etter alle solemerker besluttes utvidelsen av Snorrefeltet innen utgangen av 2017. Operatør Statoil og partnere leverer inn en Plan for utbygging og drift for det som blir kalt Snorre Expansion. Det skal installeres seks eller sju store brønnrammer som gir opptil 28 nye brønnslisser.

«Det gir grunnlag for at Snorre kan produsere til godt etter 2040 – 30 år lenger enn det opprinnelige planer tilsa. Ressursuttaket øker med minst 30 millioner standard kubikkmeter olje (cirka 190 millioner fat) – det tilsvarer et Goliatfelt,» sier Mørch, som i dag er underdirektør i Utbygging og drift i Oljedirektoratet.

 

Kraftig økning

Han beskriver Snorre som en «eventyrlig reise» der ressursestimatet er mer enn doblet siden starten: «Det gjør Snorre til et av de aller største prosjektene for økt utvinning på norsk sokkel. Snorre er fortsatt et av feltene på norsk sokkel med mest gjenværende olje.»

Tidligere så Oljedirektoratet nødvendigheten av en ny og tredje plattform på feltet. Da oljeprisen falt, ble dette «økonomisk krevende ». Flere har beskrevet bortfall av plattformen som et prestisjenederlag. Det går ikke Mørch med på: «For oss har det alltid vært – og er fortsatt – viktigst å få til en løsning som ivaretar det store ressurspotensialet på feltet – med andre ord, flere brønner. Det blir som en seier for oss når den nye løsningen besluttes. Den gir en ressursutnyttelse på samme nivå og like mange brønner som en plattformløsning – til lavere kostnader og bedre lønnsomhet.»

Hvorfor denne standhaftigheten? Gnisten ble tent tilbake i 1992 da han, sammen med kollega Bjørn Anders Lundschien, lagde modeller for reservoarene i Snorre. Tanken var å finne ut om injeksjon av gass i tillegg til vann (VAG – vann alternerende gassinjeksjon) kunne drive ut mer olje. Kollegene skrev et «paper» som ble presentert på seminarer. Det førte til en god dialog med daværende operatør Saga Petroleum. Det norske selskapet hadde nemlig kommet fram til andre resultater i sin studie for bruk av vann og gass. Mørch sier at Oljedirektoratets modell passet det som faktisk skjedde.

Siden har reservoaringeniøren fortsatt å jobbe med Snorre fra ulike roller i direktoratet. Snorre er et vanskelig reservoar, forklarer han. Mange har tenkt ut løsninger for å øke utvinningen fra reservoaret som befinner seg fra 2000 til 2500 meter under havbunnen. Reservoaret består av elve-avsetninger fra Jura-tiden og Trias-tiden. Det er rundt 200 millioner år siden. I utstrekning måler Snorre grovt sett 10x25 kilometer.

 

Spansk speilbilde

Og dette reservoaret har Mørch og kollegene studert på nært hold en rekke ganger. I Ainsa. I de spanske Pyreneene ligger lignende formasjoner opp i dagen.

«Du kan gå rundt og se hvordan Snorre ser ut. Analogiene i Ainsa bruker vi i våre modeller for å forstå Snorre bedre,» sier han.

Når Mørch teller opp, har han, sammen med kollega Lundschien, vært i Ainsa og holdt kurs minst 30 ganger. I september bærer det ned igjen: «Du får innblikk i hvordan reservoaret ser ut, og du kan lære om hvordan du skal plassere brønner og utvinne oljen fra reservoarene. Det er jo nyttig når hver brønn koster flere hundre millioner kroner å bore.»

Mørch peker på at utviklingen av brønnteknologi har bidratt mye: «Det handler om horisontale brønner, løsninger for å komplettere brønnene, samt hvordan styre gassen og vannet i de sonene av reservoaret der de gjør størst nytte slik at oljen drives til produksjonsbrønnene.

«Det er boret flere brønner på Snorre enn det noen kunne forestille seg da produksjonen startet i 1992,» sier han.

 

Dragkamp

Det har pågått harde kamper om Snorre i møterommene hos operatøren og hos Oljedirektoratet. Mørch beskriver likevel dialogen som god.

«Bra samarbeid med Statoil som operatør og rettighetshaverne har gjort at vi sammen har kommet fram til gode løsninger. Underveis har vi sagt klart i fra om hva vi mener og forventer. Det har vært gitt tydelige signaler – og stilt vilkår – for hva vi mener er forsvarlig utvinning.»

I det store bildet – generelt sett – er det en kamp om penger til investeringer og at ledelsen i store konsern mener de kan tjene enda mer på samme investering et annet sted enn på norsk sokkel: «Det er deres jobb, men de har også et klart ansvar for å utnytte ressursene maksimalt. Vår jobb er å ivareta ressursene på norsk sokkel. Og det står i petroleumsloven at alle lønnsomme ressurser skal utvinnes. Myndighetene tillater ikke at selskapene bare skummer fløten.»

Han mener Oljedirektoratets pådriv har vært avgjørende for at de ekstra ressursene i Snorre – og andre steder – blir utvunnet: «Store investeringer, ja. Men investeringene betaler seg – med rente.»

 

Variert

Nå har ikke Mørch jobbet fulltid med Snorre. I Oljedirektoratet er det få som bare jobber med én oppgave eller prosjekt. Som leder spenner dagens portefølje mye bredere, han sitter i dag som ansvarlig for Barentshavet.

Tidligere har han drevet med vurdering av aktører som vil inn på norsk sokkel, vært prosjektkoordinator for flere utbyggingsprosjekter og utført områdestudier der målet er å få selskaper til å samarbeide på tvers av utvinningstillatelser. Kunnskapen fra norsk sokkel brukes også i internasjonalt arbeid i regi av Norad. Programmet Olje for utvikling skal bistå andre land slik at de kan forvalte sine petroleumsressurser.

Men det er Snorre som har engasjert ham mest. Såpass mye at kollegaer sjelden setter ham fast på betegnelsen på viktige Snorrebrønner eller merkedatoene i feltets historie. I det han unnskylder som «svake øyeblikk der jeg rotet litt» har han snublet mer i familiens bursdager og egen bryllupsdag.

Et litt for ivrig engasjement førte ham også inn i lokalpolitikken i Randaberg kommune hvor han sitter i ulike politiske utvalg, samt er vararepresentant i kommunestyret. Han klarte ikke å tie stille og derfor ble han dratt inn i Kristelig folkeparti. Han gjorde politikerne oppmerksom på at Randaberg var den kommunen i regionen som betalte mest i bompenger og fikk minst igjen: «Dermed var det gjort.»

Samfunnsspørsmål engasjerer, han vil ha mest mulig verdiskapning til samfunnet fra skattepengene: «Og det gjelder også i oljespørsmål. » Til høsten er hans åremål som direktør over. Han sitter faktisk på overtid: «Jeg ser fram til nye muligheter i Oljedirektoratet, og vil helt sikkert jobbe med pådriv.»

Til høsten slipper han tak i Snorre: «Det blir som en skilsmisse og skjer med et tungt hjerte.»

 

Pådriver. «Vi er en pådriver for å få ut enda mer olje,» sier Tomas Mørch, underdirektør i Utbygging og drift i Oljedirektoratet.

Pådriver.
«Vi er en pådriver for å få ut enda mer olje,»
sier Tomas Mørch, underdirektør i Utbygging og drift i Oljedirektoratet.

 

 

"Underveis har vi sagt klart i fra om hva vi mener og forventer. Det har vært gitt tydelige signaler – og stilt vilkår – for hva vi mener er forsvarlig utvinning."