Geologi i grunnen

28.06.2017
«Nøkkelen til suksessen var å sette alle tilgjengelige data inn i en helhetlig sammenheng, for å se mulige frihetsgrader til å formulere nye hypoteser.» Ordene tilhører Hans Christen Rønnevik, mannen som så det geologiske potensialet på Utsirahøgda i Nordsjøen.

| Alice Ølberg Bore

Notert. Hans Christen Rønnevik mener at funnene på Utsirahøgda i Nordsjøen har stor betydning for videre utvikling av fagkompetansen i norsk oljeindustri, og at de kommer til å «stå sentralt i innsatsen for å redusere krisen i næringen og sikre arbeidsplasser framover.» (Arkivfoto: Emile Ashley)

Notert.
Hans Christen Rønnevik mener at funnene på Utsirahøgda i Nordsjøen har stor betydning for videre utvikling av fagkompetansen i norsk oljeindustri, og at de kommer til å «stå sentralt i innsatsen for å redusere krisen i næringen og sikre arbeidsplasser framover.»
(Arkivfoto: Emile Ashley)

 

Den sørlige delen av Utsirahøgda har vært sporadisk utforsket av de fleste store selskap siden 1967. Det fantes dermed store mengder geologisk materiale vi kunne benytte som grunnlag for ny tolkning,» utdyper Rønnevik, tidligere letedirektør i Lundin Norge.

Han legger til at funnene på Utsirahøgda introduserte bredbånds geofysikk. Dette er siden blitt standard på norsk sokkel.

Det første store funnet i området ble gjort i Luno-prospektet i 2007. Feltet fikk navnet Edvard Grieg da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Det har utvinnbare reserver på over 32 millioner standard kubikkmeter olje (200 millioner fat). Edvard Grieg-funnet førte til at Avaldsnes-prospektet i den sørlige delen av Utsirahøgda kunne konverteres til et lavrisikoprospekt.

 

Funnbrønnen

Lundins letebrønn 16/2-6 («Avaldsnes») i 2010 førte til oppdagelsen av gigantfeltet som senere fikk navnet Johan Sverdrup. Feltet inneholder anslagsvis 2,8 milliarder fat olje. På toppnivå kan produksjonen komme opp i 660 000 fat i døgnet.

Rønnevik forklarer at letekonseptet gikk ut på at Utsirahøgda sør kunne være en stor akkumulasjon med en 40 til 50 meter bred oljesone under en gasskappe grunnere enn 1950 meter under havnivå.

Edvard Grieg- og Johan Sverdrup-feltene har vist olje/ vann-kontakter ned mot dette nivået. Funnene har ingen gasskappe og er dermed undermettet. Oljen i Johan Sverdrup er betydelig mer undermettet enn den genetisk like oljen i Griegfeltet.

Preboringsanalysen viste at Johan Sverdrup-strukturen ble dannet for 1,5-2 millioner år siden. Funnet viser at oljefyllingen har foregått svært raskt og pågår ennå. I Edvard Grieg-feltet er det land-avsatte jura-trias sandstein og konglomerat bergarter med relativt gode reservoaregenskaper. Disse reservoarbergartene har man ikke truffet på før på norsk sokkel.

Brønnene i Johan Sverdrupfeltet har vist ekstremt gode reservoaregenskaper i øvre, midtre og nedre jura sandsteinssekvenser avsatt på grunt havdyp og i strandsonen.

«Sverdrup-funnet hadde stor arealmessig utbredelse og krevde omfattende avgrensningsboring. Vi hentet opp kjerneprøver, analyserte og testet. Dette var essensielt for raskt å forstå geologien i området, og for å sikre et solid faktagrunnlag for modellene som skulle legges til grunn for utbyggingsplanene,» sier Rønnevik.

Han understreker at hver eneste brønn har hatt stor betydning for endring og tilpasning av modellene, og det har vært avgjørende for læringen at de samme personer som har formulert hypotesene, har deltatt i oppdateringen under operasjonene.

 

Stå-på-vilje

«Det er vesentlig å sette sammen team bestående av menneskelig og faglig mangfold som har evne og vilje til å stå på for å komme fram til et felles resultat. Basis for operasjonell aktivitet må være faktabasert læring og stadig bedre praksis. Relasjonen mellom menneskene er det avgjørende,» understreker han.

Rønnevik påpeker at funnene på Utsirahøgda har stor betydning for videre utvikling av fagkompetansen i norsk oljeindustri, og at de kommer til å «stå sentralt i innsatsen for å redusere krisen i næringen og sikre arbeidsplasser.»

 

Johan Sverdrup i tall og fakta

 

  • Johan Sverdrup er et oljefelt på Utsirahøgda i Nordsjøen, 40 kilometer sør for Grane og 65 kilometer nordøst for Sleipner.
  • Produksjonsstart planlagt 01.12.2019
  • 70 prosent av kontraktene er gått til selskaper med adresse i Norge.
  • Feltet blir lønnsomt med en oljepris helt ned mot 20 dollar fatet.
  • Johan Sverdrup skal gi 1350 milliarder kroner i inntekter over et 50 år langt livsløp.
  • Skatteinntektene utgjør 670 milliarder kroner.
  • Dagproduksjonen blir på topp være på 440 000 (fase 1) til -660 000 fat (full felt) og 6 (fase 1) til 10 (full felt) millioner Sm3 gass per dag.
  • Havbunnen i feltet ligger på om lag 110 meters dyp.
  • Reservoaret ligger på om lag 1900 meters dyp.
  • Feltet dekker et areal på om lag 200 kvadratkilometer.
  • Boreplattformen har 48 brønnslisser og er tilrettelagt for samtidig boring, brønnintervensjon og produksjon.
  • Johan Sverdrup skal drives med kraft fra land fra produksjonsoppstart i 2019 og i hele feltets levetid. Fase II skal etter planen begynne å produsere i 2022, og omfatter også kraftfra- land for andre utbygginger i Utsirahøgda-området.
  • Oljeressursene som bygges ut i fase I er i sammenhengende sandsteinsreservoarer av sentrias til tidligkritt alder. Den største delen av ressursene er i øvre jura intra-Draupne sandstein, med opphav fra grunnfjellshøyden på Utsirahøgda Sør. Resten av oljeressursene er i sandstein i Statfjord- og Vestlandsgruppene, samt i spikulitter i Vikinggruppen. Det er også påvist olje i Zechsteinkarbonater.
  • Feltet skal produseres med vanninjeksjon som trykkstøtte og gassløft i produksjonsbrønnene, samt andre metoder, eks. EOR, for økt oljeutvinning.
  • Stabilisert olje skal eksporteres fra stigerørsplattformen til Mongstad-terminalen gjennom en ny oljeeksportrørledning som kobles opp mot underjordiske fjellhaller (kaverner). Gassen skal eksporteres fra stigerørsplattformen til Kårstø-terminalen gjennom en ny rørledning som kobles opp mot Statpipe (rikgassrørledning) vest for Karmøy

Tema: Geologi