Jakter svar på Barentshavets gåter

19.12.2016

Deltakere på feltkurset. F.v. Atle Mørk (NTNU), Hilde Krogh, Kristina Louise Hansen, Atle Dalva, Nina Pedersen, Kjetil Kaada, Lina Leknes, Katrine Ljones Karlsen, Lars Stemmerik (Unis), Andreas Bjørnestad, Eli Bjørkum, Bård Heggem (isbjørnvakt) og Espen Simonstad(foran) (Foto: Luca Blazic)

Deltakere på feltkurset.
F.v. Atle Mørk (NTNU), Hilde Krogh, Kristina Louise Hansen, Atle Dalva, Nina Pedersen, Kjetil Kaada, Lina Leknes, Katrine Ljones Karlsen, Lars Stemmerik (Unis), Andreas Bjørnestad, Eli Bjørkum, Bård Heggem (isbjørnvakt) og Espen Simonstad(foran)
(Foto: Luca Blazic)

 

Funnene «Alta» og «Gohta» i Barentshavet sør har økt interessen for å forstå reservoarbergartene funnene ligger i. For å øke kompetansen dro ti deltakere fra Oljedirektoratet på feltkurs til Svalbard i september.

Ekspedisjonen ble ledet av Lars Stemmerik, professor i geologi ved Universitetssenteret på Svalbard (Unis) og Atle Mørk, professor II ved NTNU i Trondheim. Formålet med feltkurset var å øke Oljedirektoratets generelle kompetanse på karbonatgeologi.

Funnene «Alta» og «Gohta», begge med Lundin som operatør, finnes i reservoarbergarter i karbonater av perm og karbon alder. Disse ble dannet for 250 til 360 millioner år siden. Reservoarene i de to funnene er i karstifisert og breksjerte karbonater tilhørende Røye- og Ørnformasjonene, samt Gipsdalengruppen.

Formasjonene, som kan studeres på land på Svalbard, er gode analoger til formasjonene i ute i Barentshavet.

Stemmerik sier at karbonater er noe helt annet å lete i og produsere fra enn de andre reservoarbergartene på norsk sokkel, som gjerne består av porøs sandstein med gode strømningsegenskaper eller består av kalkstein som er mindre porøs.

«Noe som er spesielt med karbonater er at bergarten endrer seg kjemisk ved påvirkning. Hovedtrekkene i geologien har vært kjent i mange år. Det er gjort flere funn globalt, men kun disse to på norsk sokkel. Og etter funnene i Barentshavet ønsker flere å forstå detaljene bedre,» sier Stemmerik.

Oljedirektoratets ressursrapport viser at Barentshavet har de høyeste tallene for uoppdagede ressurser på norsk sokkel. Og anslaget kan øke når direktoratet er ferdig med evaluering av nye data som er samlet inn i Barentshavet nord.

 

Nærstudier. Lina Leknes og kollegene studerer karbonatbergarter på Svalbard for å øke kunnskapen om undergrunnen i Barentshavet.

Nærstudier.
Lina Leknes og kollegene studerer karbonatbergarter på Svalbard for å øke kunnskapen om undergrunnen i Barentshavet.


Tema: Geologi