Stikker ut ny kurs

19.12.2016
Alexandra Bech Gjørv tror at teknologi kan løse problemer vi ennå ikke vet at vi har. Bare vi tør å tenke større og se lenger fram.

| Astri Sivertsen og Thor Nielsen (foto)

 

Alexandra Bech Gjørv, Direktør i Sintef

Alexandra Bech Gjørv
Direktør i Sintef 

 

 

"Hittil har restrukturering handlet om at likeartede virksomheter har slått seg sammen og tatt ut stordriftsfordeler. Mens det som skjer nå, er at ulikeartede virksomheter slår seg sammen."

 

 

Sintef-sjefen tar imot på et nøkternt hjørnekontor i utkanten av Trondheim sentrum. Rommet ligger et drygt steinkast fra cornerflagget på Lerkendal stadion, hjemmebanen til Norges mestvinnende fotballag, Rosenborg. Men ulikt mange toppledere slår ikke Alexandra Bech Gjørv om seg med fotballmetaforer når hun forklarer hva jobben hennes består i og hva ledelse betyr. Ordbildene hennes er hentet fra sjølivet. Hun kaller det marineblå antrekket sitt «matrosdressen », og for henne handler ledelse om å slå. Ikke som i håndgripeligheter mot medarbeiderne, men som i seiling, der båten snus mot vindretningen og hvor kursen justeres underveis for å nå mål lenger framme.

En annen egenskap som skiller henne fra mengden, er utdannelsen. I en verden der ledere fortrinnsvis er økonomer og til nød ingeniører, er Alexandra Bech Gjørv jurist.

«De fleste jurister gjør jo ikke sånt. De leder ikke teknologibedrifter, » medgir hun, «men jeg er et samfunnsinteressert menneske som har brukt hele livet mitt på spørsmål knyttet til forvaltning av naturressurser, og til samspillet mellom teknologi og organisasjon. Så jeg føler at jeg har jobbet med veldig mange av de problemstillingene vi driver med her.»

Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (nå bare Sintef) ble etablert i 1950 av Norges tekniske høgskole, nå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som den fortsatt samarbeider tett med. Det er et uavhengig, allmennyttig forskningsinstitutt med om lag 2000 ansatte.

Gjørv hadde ulike lederroller i Hydro og Statoil i 17 år, og har over 20 års erfaring fra styrerom i bedrifter innen energi, teknologi og media. Hun har vært partner i advokatfirmaet Hjort, og var sjef for vindkraftselskapet Sarepta Energi før hun ble hentet inn til Sintef for vel ett år siden. Aller mest kjent er hun kanskje for å ha ledet 22. juli-kommisjonen som gjennomgikk terrorangrepene på regjeringskvartalet i Oslo og Utøya i Buskerud i 2011. Kommisjonen leverte fra seg en sluttrapport som trolig er Norges mest leste offentlige utredning, og som høstet anerkjennelse for sine klare konklusjoner og tydelige anbefalinger.

Mye av utvalgets kritikk gikk på manglende gjennomføringsevne i etatene som hadde ansvar for sikkerhet og beredskap.

«Både sekretariatslederen for kommisjonen (Bjørn Otto Sverdrup, journ. anm.) og jeg kom jo fra oljeog gassbransjen, hvor jeg oppfatter at man har en ganske stor grad av forpliktelse til å gjennomføre det man har sagt,» sier Gjørv.

Hun legger til at et departement har mye mer sammensatte mål og skal levere på mange flere parametere enn et oljeselskap, så lederoppgavene i en myndighetsetat er nok mer komplekse. Likevel tror hun at lederkompetansen fra oljenæringen har en overføringsverdi.

Etter 22. juli-arbeidet har hun blant annet blitt bedt om å holde foredrag i helsesektoren, og hun har blitt mye brukt i opplæringsformål i Oslo-skolen. Skolene må selvsagt forberede seg på farer som for eksempel bruk av skytevåpen. Men ledelsen i skolen ville lære mer om hvordan de skulle håndtere den største risikoen, nemlig alle elevene som slutter og dropper ut av undervisningen. Derfor har hun – på oppfordring – gitt rektorer og ledergrupper en innføring i risikoforståelse, og drillet dem i hvordan de skal gjennomføre tiltak.

«Det syntes jeg var en flott oppfølging av kommisjonen og en veldig interessant og givende oppgave som jeg ikke hadde forutsett i det hele tatt da vi leverte rapporten,» sier hun.

 

Kryssing

I Sintef handler en stor del av jobben hennes om å få samspillet mellom næringsliv og offentlig sektor til å fungere. Hun ivrer for tverrfaglighet, at ulike fagfelt og samfunnsområder skal kunne dra nytte av hverandres kunnskap til å løse store samfunnsproblemer.

Ett eksempel er kompetansen som oljeindustrien har opparbeidet seg gjennom ulike metoder for drenering av olje- og gassreservoarer. Nå bruker Sintef – i samarbeid med andre norske forskningsmiljøer – simulatormodellering og ultralydteknologi fra oljebransjen til å gjenskape blodgjennomstrømningen i den enkelte pasientens hjerte, for slik å kunne operere hjerteklaffer på en mye mer treffsikker måte. Ifølge Gjørv må 15 prosent av alle hjerteklaffoperasjoner gjøres om igjen.

«Dette er jo en stor lidelse for den enkelte og en stor kostnad for samfunnet. Vi tror at vi kan få denne 15-prosenten dramatisk ned hvis vi bruker en mer industriell tilnærming i planleggingen av inngrepet, » sier hun.

Dessverre er det slik i dag at svært få midler til helseforskning utlyses i åpen konkurranse slik at tverrfaglige ideer kan vinne fram. Nesten alt fordeles fra helseforetakene til deres egne kliniske forskere, noe Gjørv beklager. Hun ser gjerne at rammebetingelsene for helseforskning og innovasjon blir lagt bedre til rette for tverrfaglighet.

 

Nye tider

På oljemessa ONS i Stavanger i august snakket Gjørv om teknologiskifter som vil endre alle sektorer av samfunnet – inkludert olje- og gassindustrien. Nanoteknologi, mikrosensorer som kan plasseres overalt, stordata («big data»), 3D-utskrift, automatisering og robotisering – alt dette kommer til, ifølge henne, å tvinge fram nye forretningsmodeller.

«Hittil har restrukturering handlet om at likeartede virksomheter har slått seg sammen og tatt ut stordriftsfordeler. Mens det som skjer nå, er at ulikeartede virksomheter slår seg sammen,» utdyper hun, og viser blant annet til samarbeidsavtalen mellom oljeselskapet Det norske og leverandørbedriftene Aker Solutions og Subsea 7 på undervannsutbygginger.

Verdikjeder i en rekke bransjer blir snudd opp-ned som følge av digitalisering. Arbeidsflyten og arbeidsfordelingen mellom ulike aktører endres, og forretningsmodellene handler i stadig større grad om å levere en tjeneste framfor et produkt. Overført til oljebransjen, kan det som skjer i hotell- og transportbransjen med selskaper som Airbnb og Uber, komme til å bety at leverandørbedrifter i større grad får i oppgave å drive felt på sokkelen, mens operatørselskapene rendyrker det å finne og eie ressurser.

«Vi vet jo ikke om det kommer til å skje, men dette er trender som jeg synes er i ferd med å utkrystallisere seg,» sier Gjørv.

Hun registrerer at interessen for teknologi er mye større i dag enn for bare ti år siden. Dette er ikke et resultat av de senere års jakt på kostnadskutt, men blant annet en følge av utbredelsen av smarttelefoner, som i stor grad har endret folks hverdag. Når hverdagslivet forandres, er det nærliggende for folk å tenke at også arbeidslivet vil gjøre det, mener hun.

 

Teknologioverføring. Forskere bruker simulatormodeller fra oljebransjen til sikrere hjerteoperasjoner.

Teknologioverføring.
Forskere bruker simulatormodeller fra oljebransjen til sikrere hjerteoperasjoner.

 

Mer ut av mindre

En annen utviklingstrend som i høy grad angår oljenæringen, er at den må få mer ut av ressursene, og til en lavere pris enn i dag: «Uten store, nye investeringer må vi binde små oljepytter inn til eksisterende infrastruktur. Og vi må finne måter å ta bort kostnadselementer på som vi tidligere ikke har tenkt på som viktig.»

Gjørv trekker fram bruken av stordata – som i hennes definisjon handler om å kombinere historiske data og sanntidsdata til et beslutningsstøttesystem. Her ligger oljebransjen ikke i fremste rekke, etter hennes mening.

Hun viser til aktører i kraftbransjen, som ved hjelp av mer presise målinger, simuleringer, historisk kunnskap og dataserier greier å få mer ut av infrastrukturen sin og slik unngår å måtte investere i for eksempel nye, dyre transformatorer. Eller til prosessindustrien: Hydro har begynt å ta inn langtidsvarselet for utetemperaturene i styringen av elektrolyseovnene på aluminiumfabrikkene.

«Hvis de kan skru ned en milliwatt her og en milliwatt der, så blir det hundrevis av millioner kroner over tid. Det handler om energieffektivisering på mikronivå, som i store systemer betyr veldig mye.»

Gjørv mener at oljebransjen har den fordelen at den er en gjennominstrumentert næring. Den sitter på data fra alle brønner som er boret, fra alle ventiltrær som står på havbunnen og oppe på plattformene. Å gå tilbake i historiske data, analysere og se etter mønstre som gjør det mulig å forutse hva som kan skje sånn at du unngår avbrudd i produksjonen, er et eksempel på bruk av stordata.

«Stordata betyr at du har fått kapasitet til ikke bare å lagre, men til å analysere og bearbeide enorme mengder informasjon. Det gjør at du kan løse problemer du ikke visste at du hadde,» sier Gjørv.

Et tredje felt der ny forskning kan få store konsekvenser, er innen molekylær- og nanoteknologi. Den kan legge grunnlaget for nye utvinningsmetoder. For eksempel kan man se for seg at nye nanopartikler blir tilført væsker som injiseres i reservoarer for dermed å øke utvinningen.

På sokkelen trengs mye energi til å drive pumper som injiserer vann ned i reservoarene for å opprettholde trykket etter hvert som oljen tas opp. «I dag er det jo sånn at CO2- utslippene på norsk sokkel øker, og det er blant annet fordi man bruker mye energi på vanninjisering,» sier Gjørv.

«I et mer klimabegrenset samfunn, hvor det å få ned nasjonale utslipp er viktig, ville i hvert fall jeg brukt mye ressurser på en mer kjemisk tilnærming til drenering av reservoarene.»

Hun tror at en bedre forståelse av oljens egenskaper, basert på grundige kjemiske analyser, kan være en del av løsningen på problemet. Hvis det lykkes, vil det bety lavere energibruk – og dermed lavere utgifter – og lavere utslipp av karbondioksid (CO2).

 

Del av løsningen? CO<sub>2</sub>-laboratoriet i Trondheim sto ferdig i 2010, og har siden blitt påbygd flere ganger.

Del av løsningen?
CO2-laboratoriet i Trondheim sto ferdig i 2010, og har siden blitt påbygd flere ganger.

 

Satser hardt

Sintef satser tungt på forskning innen fangst, transport og lagring av karbondioksid. Et renseanlegg stod ferdig på Tiller i Trondheim i 2010, og har siden blitt utbygd med flere testlaboratorier. I fjor åpnet stiftelsen dessuten et nytt elkraftlaboratorium til 170 millioner kroner, Sintefs største investering noensinne, ifølge Gjørv.

Norge har i dag behov for nye arbeidsplasser, slår hun fast. Både for å erstatte de mange som har gått tapt i oljeindustrien, og fordi digitaliseringen og robotiseringen vil gi store endringer i arbeidslivet.

«Utvikling av nye teknologibedrifter er noe vi er særlig opptatt av, og da er det synd at vi har et veldig tynt kapitalforvaltningsmiljø som retter seg mot norsk teknologi, » sier hun.

Sintef har såkornfond som har fått fram flere nyskapende bedrifter, og er de første i Norge som har fått penger fra Det europeiske investeringsfondet (EIF). Men de fleste oppstartbedriftene havner på utenlandske hender. Det gjelder blant annet to av selskapene som har kommet ut av Sintefs forskning innen olje- og gassteknologi: Resman, som har utviklet nye metoder for overvåking av oljereservoarer, og GasSecure, som står bak trådløse detektorer til overvåking og varsling av gasslekkasjer på olje- og gassinstallasjoner.

Gjørv beklager at det i dag er mer populært å investere i eiendom enn i arbeidsplasser, og tar til orde for at staten skal engasjere seg mer i å få fram levedyktige, avanserte teknologibedrifter i Norge.

«Når staten har så mye kapital som den har høstet fra oljesektoren, så burde den også så mer,» sier hun.

Ikke nødvendigvis gjennom et stort, statlig pensjonsfond, men gjerne gjennom en form for medinvesteringer sammen med private investormiljøer: «Jeg ser gjerne at vi ikke bare får kule oppstartsbedrifter, men kule, store virksomheter med hovedkontor i Norge.»

 

"Når staten har så mye kapital som den har høstet fra oljesektoren, så burde den også så mer."

 

Havrommet

Norges havområder er seks ganger større enn landarealet. I dag er det flere miljøer i Sintef som jobber med havet – med marinteknologi, olje og gass, fiskeri, havbruk og miljøteknologi som blant annet oljevernberedskap.

Etter snart ett år ved roret, er skipper Gjørv klar til å slå et nytt slag. Hun vil gjennomføre sin første strukturelle endring: Å samle alle disse miljøene til ett. Det nye havromsinstituttet skal være på plass fra 1. januar.

«Jeg har vært opptatt av at vi må evne å tenke litt større. Vi skal ikke bare løse de oppgavene kunden allerede har tenkt ut, men bidra til den store tenkningen,» sier hun.

Den enkelte instituttene som jobber mot oljeindustrien får, ifølge henne, gode tilbakemeldinger på sine leveranser. Men hun tror at de kan hjelpe industrien enda bedre ved å løfte dialogen med kundene til et mer strategisk nivå.

Hvis det for eksempel skal være nullutslipp i 2100, så fordrer det et annet blikk på teknologiutvikling enn om du bare tenker 15-20 år fram i tid, som selskaper vanligvis gjør når de lager scenarioer. Hvis du kan få det som må skje om 80 år til å skje mye før, så posisjonerer du deg kanskje for en ny og grensesprengende forretningsmodell, mener hun.

«Jeg tror veldig på det å gå dypere og mer faktabasert til verks. Jeg tror at det å sette seg ned og jobbe med teknologi for et bedre samfunn, er den beste måten å forvalte naturressursene på,» sier Gjørv.

 

Tenker stort. Alexandra Bech Gjørv vil at teknologien skal bidra til et bedre samfunn.

Tenker stort.
Alexandra Bech Gjørv vil at teknologien skal bidra til et bedre samfunn.

 

Alexandra Bech Gjørv. «Jeg er ikke teknolog. Min jobb er å folkeliggjøre ting. Det må du skrive!»

Alexandra Bech Gjørv.
«Jeg er ikke teknolog. Min jobb er å folkeliggjøre ting. Det må du skrive!»