Den som leter, finner muligens

19.05.2009
Orkustofnun, Islands nasjonale energimyndighet, er sikre på at det finnes hydrokarboner i Dreki-området på Jan Mayen-ryggen. Men utover det, er usikkerheten stor.

Thorarinn S. Arnarsson (t.v.), Gudni A. Johannesson og Kristinn Einarsson (t.h.) har forberedt konsesjonsrunden i Orkustofnun; islands oljedirektorat.

Thorarinn S. Arnarsson (t.v.), Gudni A. Johannesson og Kristinn Einarsson (t.h.) har forberedt konsesjonsrunden i Orkustofnun; islands oljedirektorat.

Orkustofnun Islands energimyndighet har ansvar for å gi råd til regjeringen om energispørsmål og relaterte tema. Det skal også tildele tillatelser for undersøkelse og produksjon av hydrokarboner og holde oppsyn med utføringen i henhold til lover, reglement og lisensbestemmelser. Og det skal samle inn data og få utført forskning knyttet til utvikling og bruk av energiressurser.

 

Hos Orkustofnun i Reykjavik har firefem medarbeidere arbeidet med konsesjonsrunden siden den islandske regjeringen ga grønt lys for oljeleting i desember 2007.

”Vi vet ikke om det dreier seg om olje eller gass. Vi er også usikre på hvor mye det er snakk om, og om det vil være lønnsomt å bygge ut et eventuelt funn,” sier Gudni A. Johannesson, direktør for Orkustofnun, som ivaretar en del av de oppgavene som i Norge ligger under Oljedirektoratet.

Den viktigste grunnen til usikkerheten rundt undergrunnen på Dreki er at området er lite utforsket.

”Det geofysisike grunnlaget er tynt. Området er bare kartlagt med 2D-seismikk, og det er stor avstand mellom linjene. Det er heller ikke boret noen letebrønner,” sier Kristinn Einarsson, koordinator for konsesjonsrunden i Orkustofnun.

 

Seismikk

I 1985 og i 1988 samlet norske og islandske myndigheter inn seismikk i området. Rapporten i etterkant var ikke positiv. Sannsynligheten for å gjøre drivverdige funn ble ansett som liten.

Selskapet Wavefield InSeis (nå CGG Veritas) samlet inn seismikk i 2001 og igjen i 2008, da med dypere kabel. Resultatet var at selskapet lyktes med å ”se” gjennom de harde basaltlagene og fikk et klarere bilde av undergrunnen. I forkant av konsesjonsrunden reprosesserte selskapet Spectrum 5237 kilometer 2D-seismikk fra undersøkelsene på 1980-tallet. Ved hjelp av ny og bedre teknologi hevder Spectrums geospesialister nå å ha et dramatisk bedre bilde av hva som skjuler seg under basalten.

Spectrum konkluderer med at lite informasjon om prospektiviteten – sannsynligheten for å finne olje og gass – i området er kjent. Likevel gir en godt dokumentert korrelasjon av kilde- og reservoarbergarter i tilstøtende områder på norsk og grønlandsk side lovende indikasjoner på hydrokarboner. En lik geologisk utvikling kan sannsynligvis gjelde på islandsk side.

Jan Mayen-ryggen er et mikrokontinent med likheter til Øst-Grønland og Midt-Norge. Ryggen er en del av kontinental skorpe med sedimenter av tilstrekkelig mektighet og alder for å kunne inneholde mye hydrokarboner med mange formasjoner med likhet til kildebergarter funnet på Grønland. Submarine vifter i området indikerer potensielle reservoarer, og de klassiske felletypene, som roterte forkastningsblokker, er attraktive letemål.


Ligner trolig Norskehavet

I undergrunnen på Dreki er det basaltlag. Lagene er imidlertid ikke så tykke som på færøysk sokkel, hvor det til nå ikke er blitt gjort drivverdige funn. Orkustofnun regner med at Dreki ligner mer på dypvannsområdene i Norskehavet enn på færøysk sokkel.

”Men området må undersøkes bedre, med 3D seismikk og kanskje også elektromagnetisk kartlegging (EM), før det er aktuelt å bore undersøkelsesbrønner,” understreker Einarsson.

Det han og kollegene vet, er at Dreki ligger langt fra land og at havet i området er dypt, mellom 1000 og 2000 meter. Bølgeforholdene er gunstigere enn på norsk sokkel, fordi Island ”sperrer” for mye av vinden fra sør og sørvest. Imidlertid er temperaturene lave, og tåke kan være et problem i sommerhalvåret.

”Men vi vet at det er mulig å mestre disse forholdene. Teknologien er i bruk i dag, for eksempel på dypt vann i Mexicogolfen og i Barentshavet,” sier Thorarinn S. Arnarsson, som er ansvarlig for konsesjonsrunden i Orkustofnun.

En drøy måned etter at konsesjonsrunden ble lyst ut, i slutten av februar, var det ikke kommet inn søknader på noen av blokkene, men mange selskaper har bedt Orkustofnun om geologiske data og informasjon.

Fristen for å søke går ut 15. mai. Orkustofnun tar sikte på å tildele utvinningstillatelser i slutten av oktober 2009. Dersom det blir tildelt leteareal i samarbeidsområdet (se egen sak), kan Norge gå inn i utvinningstillatelsen med en andel på inntil 25 prosent.

”Norge, sannsynligvis gjennom Petoro, har 30 dager på seg før tildelingen finner sted for å gi tilbakemelding om eventuell deltakelse. Det vil si fra slutten av september til slutten av oktober,” sier Einarsson.

Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Siden oljeselskapene stadig etterlyser leteareal, regner Orkustofnun med at islandsk sokkel er interessant. Mange tror at store deler av de gjenværende, uoppdagede ressursene befinner seg i arktiske strøk. Dreki kan inngå som en del av leteporteføljen til selskaper som vil satse i nordområdene.

 

Olje eller gass?

I Orkustofnun er de klare på at dersom det påvises gass, må funnet være svært stort for at det skal være lønnsomt å bygge det ut. I så fall er det mest sannsynlig at rettighetshaverne vil gå for en havbunnsutbygging med transport av ubehandlet brønnstrøm (flerfase) til et prosessanlegg på land. Der blir gassen kjølt ned til den går over til flytende form – LNG. Den flytende gassen fraktes så til kundene med skip.

Dersom det finnes olje, er det mest aktuelt å bygge ut med produksjonsskip (FPSO, floating production, storage and offloading vessel). Oljen vil da bli hentet ute på feltet med bøyelasteskip.

 

Kompetanse

Siden islendingene ikke har drevet med olje og gass fram til nå, har de naturlig nok lite kompetanse på leting, utvinning og forvaltning av hydrokarboner. De er omtrent der Norge var da de internasjonale selskapene kom for å lete etter olje sør i Nordsjøen på 1960-tallet.

Men Island har solide fagmiljøer innen geotermisk energi, noe som vil være et godt utgangspunkt om det blir nødvendig å bygge egen kompetanse innen petroleum.

”Det blir som å trekke oss selv opp etter håret. Heldigvis har vi fått verdifull hjelp fra våre naboland, blant annet fra Oljedirektoratet i Norge,” sier Johannesson.

Strategien nå er ikke å gå aktivt inn i kostbare prosjekter. Alle data er gjort tilgjengelige, så får selskapene gjøre jobben – og ta den økonomiske risikoen. Selskapene betaler et lite beløp for å få lov til å lete, for å dekke administrasjonskostnader. Ellers betaler de for seg gjennom skatteregimet. Foreløpig finnes det ingen islandske oljeselskaper.

”Loven åpner for at vi kan opprette et statlig selskap tilsvarende det norske Petoro. Dersom den norske delen av avtaleområdet på Jan Mayenryggen åpnes for oljevirksomhet, blir det aktuelt,” sier Einarsson.

Det er også aktuelt å stifte et forskningsfond som finansieres av rettighetshaverne på sokkelen. Avkastningen av fondet kan tilføres forskningsmiljøene på Island.

Området som omfattes av den islandske konsesjonsrunden (nordre Dreki), er markert med oransje. Den lilla boksen viser området hvor Norge og Island har en avtale om utvinning av grenseoverskridende hydrokarbonforekomster. Det røde feltet viser den delen av avtaleområdet som er omfattet av konsesjonsrunden.

Kart

Dreki ligger 300 kilometer fra nordøstkysten av Island. Konsesjonsrunden omfatter nordre del av Dreki, som dekker 42 700 kvadratkilometer. Området grenser til norsk sokkel rundt Jan Mayen.

Vanndypet er 1000-2000 meter i 80 prosent av området. Om sommeren er middeltemperaturen 5-8 grader celsius, vintertemperaturen er -2-0 grader celsius. I gjennomsnitt 6 sekundmeter vind om sommeren, 10 sekundmeter om vinteren.

Ofte er det tåke i sommerhalvåret. Av og til ising i vinterhalvåret, men ingen fare for havis med dagens klima. Lavere bølger enn utenfor Vest-Norge, hundreårsbølge rundt 12 meter (som er 14 meter i Nordsjøen). Det pågår lite fiske i området. Bare relativt vanlige arter av hval og sjøfugl er påvist.


Samarbeid på Jan Mayen-ryggen

 

 

Papirrullene: Det er samlet inn 2D seismikk i Dreki-området.

Papirrullene: Det er samlet inn 2D seismikk i Dreki-området.


Norge og Island kan delta med en andel på inntil 25 prosent i petroleumsvirksomhet i den delen av samarbeidsområdet som ligger på det andre landets kontinentalsokkel. Det går fram av Overenskomst av 22. Oktober 1981 mellom Norge og Island om kontinentalsokkelen i området mellom Island og Jan Mayen.

Kontinentalsokkelen rundt Jan Mayen, som er norsk, grenser opp til islandsk sokkel. Avtalen mellom landene gjelder felles utnyttelse av eventuelle forekomster og gjensidig deltakelse innenfor et definert areal på begge sider av delelinjen. Avtaleområdet er på 45 509 kvadratkilometer. Dette tilsvarer 94 prosent av Finnmark fylke.

I november 2008 inngikk Island og Norge en avtale og en forhandlingsprotokoll om utvinning av grenseoverskridende hydrokarbonforekomster i havområdene mellom Island og Jan Mayen. Avtalen fastsetter vilkår for at en part skal kunne iverksette slik utvinning.

Norge har tidligere inngått en rekke slike avtaler, særlig i Nordsjøen. Avtalen med Island bygger på og videreutvikler prinsippene nedfelt i disse avtalene. Den er i tråd med etablert folkerettslig praksis og legger opp til at hele det grenseoverskridende feltet skal utnyttes som en enhet, noe som er ressursmessig hensiktsmessig.

Samarbeidsavtalen gjelder for hele delelinjen mellom norsk og islandsk sokkel. Avtalen ble godkjent i statsråd 27. februar 2009. Ettersom avtalen anses som særlig viktig, skal også Stortinget behandle saken (St.prp. nr. 43, 2008-2009). Norsk sokkel innenfor 200 nautiske mil rundt Jan Mayen dekker totalt 292 394 kvadratkilometer, det tilsvarer 90 prosent av fastlands-Norge. Dette området er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet.