Skal lose seismikken i havn

19.05.2009
De 16 karene som deltok på kurset for fiskerikyndige i Ålesund i mars, har i gjennomsnitt 25 års fartstid på havet. Likevel mener de drevne fiskerne at kurset styrker rolleforståelsen.
  • Bjørn Rasen / André Pedersen (foto)

I en pause tok fiskerikyndige (f.v.) Finn Hansen og Roy Sebulonsen en tur på kaia. Der lå sesimikkfartøyet M/V Bjørkhaug, en ombygd reketråler fra Ålesund. Om bord ble det gjensyn og diskusjon med skipper Roger Haugan.

 

Kurs for og med fiskerikyndige er ett av flere tiltak for å skape ryddige arbeidsforhold for fiskere og oljebransjen på norsk sokkel. Det er fortsatt noe å lære, og den fiskerikyndiges uavhengige rolle er blitt klarere, lyder konklusjonen fra flere av deltakerne etter kurset tre dager i mars.

Nær 100 fiskere deltok på kurs for fiskerikyndige denne våren. Kursene, som nå er obligatoriske, ble holdt i Bergen, Tromsø og Ålesund. Og la det være nevnt, å være fiskerikyndig er ikke noe for førstereisgutter. Den fiskerikyndige skal, selv i stressede situasjoner, være kommunikasjonskanalen mellom fiskere og besetningen på seismikkfartøyet. Det er en ensom rolle som krever innsikt i to ulike bransjer og ulike kulturer. Og legg til at kommunikasjonen foregår på ulike dialekter og engelsk av varierende kvalitet.

I salen på et hotell i Ålesund sitter 400 års samlet erfaring fra fiskeri og sjøfart. De 16 mannfolkene, for det er kun menn som er fiskerikyndige, presenterer seg selv. De har bakgrunn fra ulike fartøyer og ulike typer fiske. Benket i salen denne dagen sitter fiskere, styrmenn, skippere og redere. De har seilt på flere av verdens hav. Enkelte er lettere skeptisk før kurset, det er jo de som har erfaringen og kjenner situasjonene som kan oppstå på havet, så hva kan de lære?

”En del av dere har blandede følelser for hva myndighetene vil med dere. Etter tre dager håper jeg dere ser nytten og har hatt utbytte av kurset,” sier Dagfinn Lilleng fra Fiskeridirektoratet når han ønsker velkommen.

Han sier at meningen med kurset er å framheve deres rolle: ”Den fiskerikyndige skal kunne utøve sin funksjon på selvstendig grunnlag. Punktum.”

 

Som en los

En fiskerikyndig kan sammenlignes med en los, begge har en rådgivende rolle overfor kapteinen om bord. Tanken er også å løfte den fiskerikyndiges rolle slik at også alle på seismikkfartøyet forstår den.

”Jeg mener vi også må vurdere lignende tiltak mot operatørene og seismikkindustrien. For enkelte utenlandske besetningsmedlemmer kan dette med vikeplikt for fiskerier være litt vanskelig å skjønne,” sier Lilleng. Slik vikeplikt er ikke like utbredt i alle andre farvann.

Under programpunktet Den fiskerikyndiges time utveksles ulike erfaringer. Særlig ett ønske fremmes. De fiskerikyndige kan tenke seg at de blir to på hvert seismikkfartøy. De er ute på tokt i flere uker og skal være disponible døgnet rundt. Flere opplever å bli vekket flere ganger nattestid. Behovet begrunnes ikke bare med lite søvn, men også med at to står sterkere enn én hvis det oppstår krevende situasjoner.

I en pause utdyper Roy Sebulonsen fra Troms og Finn Hansen fra Vesterålen utfordringene på havet. De har henholdsvis åtte og seks års erfaring som fiskerikyndige. Begge har erfaring som fiskere og skipper ”siden jeg var en neve stor.” Over bordet er talen klar. Ute på havet er det annerledes.

”Kommunikasjonen ute på havet foregår via VHF. Kvaliteten gjør det vanskelig selv for en nordlending å forstå en sunnmøring. Da sier det seg selv at det kan oppstå misforståelser når skipperen er ikke-norsk og har en annen kulturell bakgrunn. Vi kunne unngått en del ekstra arbeid hvis skipperne på seismikkfartøyene hadde vært norske,” sier Sebulonsen.

 

Diplomatens egenskaper

Han sier at jobben ikke er for førstereisgutter: ”Du må ha erfaring – og være ikke så rent lite diplomat – når du skal være bindeleddet mellom fiskerne og besetningen på seismikkfartøyet. Det nytter ikke å si flytt deg! Vi har vikeplikt og du må forklare godt for å løse potensielle floker.”


”Det er ikke noe problem å være fiskerikyndig. Jeg er fiskernes mann og føler meg akseptert når jeg er hjemme på Stokmarknes.”

 

(Finn Hansen)

 

Hvordan opplever du å være fiskerikyndig; et utidig press fra oljeindustri og fiskeri?

Anders Solheim Anders Solheim, Hustad Skipper i mer enn 30 år, én tur som fiskerikyndig ”Den første turen gikk svært greit. Vi er mellom barken og veden, men det er vår jobb og det må vi takle. Hvis du ikke bruker fornuft, har du et problem. Vi vet at seismikk skremmer fisk, men den kommer tilbake.”
Kurt Skjong, Valderøy 40 år som fisker, 30 år som skipper, fiskerikyndig ”Med 30 års erfaring som skipper har jeg vært med på mye og da bør jeg takle kontakt mellom olje og fiskeri. Press er ikke noe problem.”
Alexander Elvegård, Tromsø 10 år som skipper og styrmann, fiskerikyndig i 3 år ”Har ikke opplevd problemer de siste årene. Press opplever også mange andre om bord, det lever vi med.”
Lindy Arild Hatlebakk, Elnesvågen Fisker i 35 år, har egen båt, fiskerikyndig i 4 år ”Det er alltid et visst press, kanskje mest fra fiskerne. De fleste oljeselskapene er observante og vil unngå konflikt. Jeg blir hørt, men har opplevd oljeselskap som minner om hva det koster å snu. Med litt diplomati så går det bra.”
Frank Eivindsen, Langevåg Fisker i 17 år, nå styrmann på ringnotbåt, én sesong som fiskerikyndig ”Jeg var i Barentshavet og vi så bare en fiskebåt. Det er nok større utfordringer i Nordsjøen. Som fisker så har jeg opplevd en fin dialog på havet.”
Bengt-Are Korneliussen, Skjervøy Fisker siden 1976, eier to fartøy, 12 år som fiskerikyndig ”Opplever ikke dette som press. Det viktige er å informere fiskerne, alle vet ikke hva seismikk egentlig er. Det er skutt seismikk på sokkelen i 40 år, og det er ikke noe å være redd for.”
Perry Urkedal, Brattvåg Fisker siden 1969, skipper siden 1981, fiskerikyndig i 2år ”Her opplevd én episode der jeg ble misforstått. Vi har samarbeidet i alle år. Med dialog hele veien kan du unngå å komme ut og kjøre.”
Oskar Pedersen, Hafrsfjord 35 år som fisker, har eid egne fartøy, ett år som fiskerikyndig ”Vi må kunne kommunisere med begge parter. Vanskelig? Både og. Det handler om å være tidlig ute med informasjon. Vi må få litt økt status om bord. For havets del er jeg ikke redd for oljeindustrien som har kunnskap, men for utviklingen i oppdrettsnæringen.”

 

Hansen trekker fram egen erfaring som fisker: ”Jeg har selv fisket nær seismikkfartøy, og jeg fikk masse fisk. Da vi endret kurs og snudde baugen i kryssende kurs, ble vi kalt opp via radioen. Det løste seg gjennom dialog. Og det er min erfaring som fiskerikyndig også. Fiskerikyndig blir hørt. Diskusjonene om seismikk versus fiskeri i offentligheten handler ofte mest om følelser.”

”Forskerne sier at dødeligheten som følge av seismikk ikke er stor. Dette er ett eksempel på noe som ikke kommer godt nok fram,” legger Sebulonsen til.

På ett område savner de mer respons på jobben sin. I de tilfellene det oppstår en interessekonflikt, så skriver fiskerikyndige en rapport som sendes til Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, Havforskingsinstituttet, Norges fiskarlag og det aktuelle oljeselskapet.

”Vi skriver rapporten, men hører sjelden noe tilbake. I de to tilfellene jeg har fått tilbakemelding så har det handlet om presiseringer i forhold til paragrafer,” sier Hansen. Etter kurset føler han seg tryggere på å nå fram overfor myndighetene. Han vet hvem han kan ringe hos de ulike partene for å få råd og svar. Det gir økt trygghet i rollen. Hansen ser ikke grunn til å dramatisere hvor krevende rollen er:

”Det er ikke noe problem å være fiskerikyndig. Jeg er fiskernes mann og føler meg akseptert når jeg er hjemme på Stokmarknes.”

I en telefonsamtale etter kurset uttrykker Sebulonsen at kurset totalt sett var veldig greit. Arrangørene har tydelig gjort et godt forarbeid, mener han:

”Jeg vet mer om hvordan jeg skal forholde meg i ulike situasjoner, og jeg vet mer om hvilke kontaktpersoner jeg kan bruke. Eksempelvis så ser det ut til at Kystvakten kan bli en nyttig støttespiller.”

 

Den lyttende

Under den første delen av kurset sitter en taus person på bakerste benk. Han lytter og noterer av og til noen stikkord. Psykolog Hugo Smith-Meyer sitter ikke med fasiten. Det han hører danner grunnlag for de innspill han gir på kursets andre og tredje dag. Det han hører etter kursene er at de fiskerikyndige er fornøyd og finner kurset nyttig. Smith-Meyer kaller sitt innlegg for Gjensidig forståelse og rolleutøvelse, noe han mener de fiskerikyndige kan mye om.

”Fiskeribransjen må ha sine inntekter, samtidig som oljebransjen må ha akseptable vilkår å jobbe under. Denne dobbeltsidigheten tar de fiskerikyndige svært alvorlig,” mener han.

Smith-Meyer peker på at de fiskerikyndige må forstå stress og at de selv må ta initiativet til kommunikasjonen når de er ute på havet:

”Fiskerikyndig er ikke noe man bare kan utdanne seg til, her må det først erfaring til.”

Kurset gir de fiskerikyndige innsyn i regelverk og bedre innsyn en bransje de skal ha under huden. Han mener kurset gir økt trygghet i en rolle der den fiskerikyndige på flere måter ”opererer i fremmed manns hus.”

Psykologen frykter ikke at de fiskerikyndige havner i lommen på oljeselskapene:

”Nei, faren er ikke stor. De har sin forankring i fiskeriene, og de har sitt virke på havet. Det er mer fare for at folkene i seismikkindustrien ikke tar dem alvorlig nok. Det fellesskapet Oljedirektoratet bygger mellom de fiskerikyndige på disse kursene bidrar imidlertid til å motvirke en slik tendens.”


”Fiskerikyndig er ikke noe man bare kan utdanne seg til, her må det først erfaring til.”

(Psykolog Hugo Smith-Meyer)

 

Kursemner

  • Myndighets- og næringsorganisering
  • Letemetoder og geologi
  • Tillatelser, regelverk og saksbehandling
  • Høringsuttalelser
  • Seismikkeffekter på livet i havet
  • Fiskerikyndiges manual
  • Den fiskerikyndiges rolle
  • Kommunikasjon om bord
  • Kontakt med myndigheter
  • Rapportering
  • Kunnskapstest
  • Språktest


Ansvarlige

  • Oljedirektoratet
  • Fiskeridirektoratet
  • Kystvakten
  • Havforskingsinstituttet
  • Innleide konsulenter

Mer om fisk og seismikk, se www.npd.no

Seminar også for seismikkbransjen, se Sokkeldrypp

 

Nytt i 2009

  • Regelverket er justert
  • Lettere innsyn i regelverket via Internett
  • Bedre informasjon om seismikkplaner
  • Bedre definisjon av innsamlingsareal
  • Kursing av fiskerikyndige
  • Tettere samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Kystvakten
  • Sporing av seismikkfartøy
  • Søke bedre rasjonalisering av seismikkinnsamling nord for 62 breddegrad
  • Bedre oppfølging av avvik

 

De fiskerikyndige, her Roy Sebulonsen (t.v.) og Finn Hansen

De fiskerikyndige, her Roy Sebulonsen (t.v.) og Finn Hansen kan tenke seg at de blir to på hvert seismikkfartøy. De er ute på tokt i flere uker og skal være disponible døgnet rundt.


Tema: Seismikk