Skeptisk til eventyret

19.05.2009
Myndighetene har oversolgt det islandske oljeeventyret, mener Ragnar Arnason, økonomiprofessor ved universitetet i Reykjavik.

Ragnar Arnason

Mye skal klaffe for at Island skal blir en oljenasjon, mener Ragnar Arnason, økonomiprofessor ved universitetet i Reykjavik.

 

Finnes det hydrokarboner i Dreki? Er det i så fall olje eller gass, og er funnet kommersielt drivverdig? Finnes teknologien? Spørsmålene, og usikkerhetsmomentene, er mange. ”De sier at det er gode muligheter for at det finnes olje eller gass i Drekiområdet. Men mye skal klaffe for at Island skal blir en oljenasjon,” påpeker Arnason.

Han sammenligner leteprosjektet med et lotteri. Dreki ligger langt fra land og på dypt vann. Området er værhardt. Dersom det blir gjort funn, antar han at det blir dyrt å bygge det ut. Oljeprisen må følgelig være høy.

Arnason kommer til intervjuet rett fra et oljeseminar: ”Der ble det sagt at selskapene legger til grunn en langsiktig oljepris på mellom 40 og 50 US-dollar før de vil investere.”

Han framholder at en utbygging av Dreki trolig krever en oljepris på 60-70 US-dollar per fat. Han medgir likevel at det på lang sikt blir knapphet på olje i verden, og at knapphet fører til et høyere oljeprisnivå.

 

Vil vente

”Kanskje er det en fordel for Island å vente,” sier professoren.

På kort sikt tror han at oljeprosjektet har liten effekt på den islandske økonomien, bortsett fra lokalt, i de grisgrendte områdene i nordøst. Der blir det en viss utbygging av servicefunksjoner i undersøkelsesfasen.

Blir det gjort et drivverdig funn, derimot, får dette store konsekvenser for en liten økonomi som den islandske. Men Arnason minner om at det går mange, mange år før pengene strømmer inn i statskassen.

Mens naboland som Norge, Storbritannia og Danmark har vært oljenasjoner i flere tiår, har Island valgt å vente til nå.

”Vi har ikke hatt nok kunnskap om undergrunnen. Vi har lang erfaring med å bore brønner på land i forbindelse med kraftproduksjon med geotermisk energi, men vi har ikke peiling på å lete etter, eller produsere, olje og gass til havs,” sier Arnason.

Derfor mener han at det er rett strategi å la oljeselskapene ta seg av investeringer og leting i denne fasen, og at de gjør opp for seg over skatteseddelen.

Bedrifter betaler 15 prosent skatt på inntekter på Island. Blir det produksjon, må de i tillegg betale skatt på avkastning og produksjonsavgift.

Resulterer konsesjonsrunden i funn, utbygginger og produksjon over flere tiår, er det mer hensiktsmessig å bygge opp petroleumskompetanse i Island, mener han.

 

Oljefond ikke løsningen

På spørsmål om hvordan islendingene vil bruke inntektene ved eventuelle utbygginger, svarer Arnason at det bør skapes noe varig av pengene. Men han tror ikke at den norske modellen, med et oljefond (Statens pensjonsfond – utland), er den beste løsningen for Island. Verdien av fondet har sikkert gått betydelig ned i kjølvannet av finanskrisen.

Island er blant landene som er hardest rammet av den internasjonale finanskrisen. Mange islendinger er skuffet over finanssektoren og har mistet troen på politikere.

”Finanskrisen kom brått på oss. Fram til i fjor høst hadde vi en eventyrlig vekst og var kåret til verdens beste land å bo i. Mange klandrer myndighetene for at det veltet,” sier han.

Krisen kan ha ført til økt oppmerksomhet rundt konsesjonsrunden, og for noen er den kanskje et lyspunkt i en vanskelig hverdag. For andre er det motsatt. Staten har investert i flere næringer de siste årene, som tungmetall, akvakultur og pelsdyr, uten nevneverdig suksess. Mange lurer på om oljeletingen blir enda en fiasko, ifølge Arnason.

 

Miljø ikke-tema

Klima- og miljøutfordringene knyttet til oljeindustrien er ikke et tema i dag, sier han: ”Folk flest synes det er kaldt nok her. Global oppvarming vil slå positivt ut for Island, blant annet for landbruket.”

Ikke tror han det blir store konflikter med fiskeriene heller. En grunn er at det foregår det relativt lite fiske på Dreki – en annen er mentaliteten i fiskerinæringen: ”Her handler fiskeri om industri og kapitalisme, ikke følelser. Dersom fiskerne tilbys gode kompensasjonsordninger, og dersom oljenæringen betaler for eventuelle skader og utslipp, kommer dette til å gå bra.”

Mer han er skeptisk til forholdet til nabolandet Norge.

”Det blir garantert spetakkel hvis det blir gjort funn. Bare tenk på alle konfliktene rundt fiskerier og fiskekvoter i årenes løp,” ler han, og utdyper: ”Det er jo slett ikke sikkert at landene har sammenfallende interesser når det gjelder utbygging og utvinning.”