Ting tar tid

19.05.2009
I 1974 gjorde oljeselskapet Esso et gassfunn i brønn 15/6-2 R med riggen Drillmaster. Funnet fikk navnet Dagny. Nå, 35 år senere, vurderer rettighetshaverne om Dagny er moden for utbygging.
  • Eldbjørg Vaage Melberg / Monica Larsen (foto)

Monica Larsen (foto)

Geolog Dag Bergslien

 

I biblioteket hos ExxonMobil Norge i Stavanger har geolog Dag Bergslien  funnet fram mapper og pappesker med materiale om Dagny. I 1974 hadde ikke Bergslien tilgang på digitale lagringsmedier Ingen av dem som var med på å gjøre funnet, jobber i selskapet i dag, i alle fall ikke i Norge. Bergslien, har de siste årene har jobbet i et lag som ser på mulige utbyggingsløsninger for Dagny. Den erfarne geologen var russ det året Dagny ble funnet.

Funnet av Ekofiskfeltet, det første som ble satt i produksjon på norsk sokkel, ble gjort fem år tidligere. For oljeselskapet Esso var 1974 et gullår. Sigmund Hanslien, som begynte i selskapet dette året, forteller om funn som Odin, Sleipner Vest, Statfjord og Nordøst Frigg. Esso fikk andeler i alt dette. Og kanskje det var nettopp derfor det ikke skjedde mer med Dagny den gang. Utbyggingsoppgavene på norsk sokkel var formidable, mindre funn som Dagny kom i skyggen av de store. I 1977 boret Norsk Hydro en avgrensingsbrønn på Dagny, avgrensning 15/5-1 og bekreftet gass i Dagny.

 

Vurdert flere ganger

Selv om Dagny kom i skyggen av de store, ble hun slett ikke glemt. Opp gjennom årene ble det flere ganger vurdert å bygge ut gassfunnet med en løsning mot Sleipner Vestfeltet, sørøst for Dagny. En løsning som gikk på å se ressursene sammen med de britiske feltene Miller og Brae har også vært på tapetet, forteller Bergslien.

For noen år siden ble Statoil, Total og ExxonMobil enige om å planlegge for en utbygging av Dagny ved å føre gassen til Sleipner-området der det var forventet produksjonsfall fra 2008. Men et tynt reservoar og begrenset oppløsning på seismikken som var samlet, koblet sammen med sparsom brønndekning i området, gjorde det vanskelig å finne ut hvor stort funnet egentlig var, ifølge Bergslien.

Statoil så nærmere på det geologiske landskapet i områdene rundt Dagny, og i 2006 ble prospektet Ermintrude definert. Utbyggingsplanene for gassen på Dagny ble lagt på vent, først måtte mulighetene i nabolaget utforskes. Et tilleggsfunn kunne gi helt andre muligheter. Og i 2007 ble det funnet både olje og gass i Ermintrude.

Det fikk geologene til å tenke at det også kunne være olje under gassen i Dagny – og at det kunne ligge en sammenhengende oljesone under Ermintrude og Dagny. Det gjorde det. Oljen i Dagny ble bekreftet med en brønn høsten 2008.

 

Utbyggingsplaner

”Etter disse brønnene, ble det full fart,” sier Svein Olav Høyland i StatoilHydro. Han leder prosjektgruppen som lager en mulighetsstudie for funnene. Til høsten skal det fattes en beslutning om feltet er økonomisk drivverdig. Hvis den blir positiv, skal det lages en konseptstudie – hvilken utbyggingsløsning som skal velges.

Dagny og Ermintrude inneholder cirka 200 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter (felles måleenhet for olje og gass). Høyland anslår at det er cirka halvparten av hver. Det betyr at de utvinnbare ressursene er noe mindre enn i feltene Goliat og Gudrun i henholdsvis Barentshavet og i Nordsjøen. ”Dette ville vært lite funn for 20 år siden, i dag er det stort,” sier Høyland. Hvis Dagny/Ermintrude blir bygd ut, kan en løsning være at oljen og gassen vil bli ført til Sleipner-området via en produksjonsplattform eller en havbunnsinstallasjon, og fra Sleipner videre til markedene.

 

Modent, men viktig

Det arbeidet som nå pågår med Dagny/Ermintrude, viser med all tydelighet hvor viktig det er å lete i såkalt modne områder, nær eksisterende infrastruktur. Høyland trekker også fram tidsfaktoren. Det er vanskelig å føre nye ressurser inn på et felt i full produksjon, men når produksjonen har passert toppen, kan ressurser fra nabofelt fases inn. Det er et tidsvindu der, fra et felt går av platå og til feltet skal stenges ned. Dette tidsvinduet kan gi anledning til adskillig verdiskaping fra funn i nærheten, framholder han.

Sleipner A-plattformen kan prosessere store mengder. Produksjonen fra Gudrun skal føres til denne installasjonen i 2013. Hvis det går som StatoilHydro og partnerne håper, kan produksjonen fra Dagny/Ermintrude komme i gang et par år senere.

StatoilHydro har i tillegg 7-8 andre satellitter som planlegges inn mot Sleipner-installasjonene. Det skal legges fram Plan for utbygging og drift (PUD) for Alfa Sentral allerede til sommeren. Det er også et aktivt leteprogram i området. I år skal det ikke bores nye letebrønner, ifølge Høyland, men det skal gjennomføres studier for å modne fram framtidige boremål.

 

På lag med Dagny

På lag med Dagny
Bakerst (f.v.): Petter Smedby, Timur Ibatullin, Otto Anfindsen og Trond Anders Seland. I midten (f.v.): Maria Eugenia Rueda, Elisabeth Bratli, Cathrine Pedersen og Inger Kloster Osmundsen. Foran: Svein Olav Høyland

 

NAVNELEK

Dagny/Ermintrude har ikke fått noe offisielt navn. Det skjer først når utbygging er vedtatt. I alle år har geologer satt navn på prospekter, altså funnmuligheter. Det har ikke vært mulig å spore opp hvem Dagny var – en mor, en kone, en kjæreste, en arbeidskollega? Men Ermintrude er oppkalt etter en ku på britisk barne- TV. Britiske Kate Berry, som kartla området, antok at Dagny var navnet på en ku, og da burde nabostrukturen også ha en kunavn, mente hun.