Ventetid - tror på dragen

19.05.2009
Når oljeselskapene kommer til islandsk sokkel for å lete, trenger de basetjenester. Vopnafjordur, nordøst på Island, er et naturlig valg, mener ordfører Thorsteinn Steinsson, fordi det ligger nærmest Dreki-området.
  • PÅ ISLAND: Bente Bergøy Miljeteig Bjarki Reyr (foto)

Fisker Sævar Jonsson i Vopnafjordur

Hardt prøvede islendinger håper på et oljeeventyr. Fisker Sævar Jonsson i Vopnafjordur kan tenke seg en framtid i oljebransjen når Dreki-området åpnes for petroleumsvirksomhet. Det kan ta lang tid før Jonsson og islendingene får vite om oljeeventyret ender godt.

 


Tror på  dragen

 

Dreki


Øst i havet, 300 kilometer unna, ligger Dreki (drage). Der ute har myndighetene åpnet et område for leting etter olje og gass. På land i Vopnafjordur venter de på oljeeventyret. 

 

Ordfører Thorsteinn Steinsson (t.v.) og administrasjonssjef Magnus M. Thorvaldsson

Ordfører Thorsteinn Steinsson (t.v.) og administrasjonssjef Magnus M. Thorvaldsson vil ha servicefunksjonene til Vopnafjordur.

Når oljeselskapene kommer til islandsk sokkel for å lete, trenger de basetjenester. Vopnafjordur, nordøst på Island, er et naturlig valg, mener ordfører Thorsteinn Steinsson, fordi det ligger nærmest Dreki-området.

Derfor bør servicefunksjonene legges hit, i alle fall i leteperioden. Han og administrasjonssjef Magnus M. Thorvaldsson holder til i et enkelt, litt slitent kommunalt bygg et par steinkast fra sjøen. Verken oppturen eller nedturen i den islandske økonomien er synlig i dette kystsamfunnet med vel 700 innbyggere.

”Vi merker lite til finanskrisen. Folk flest har ikke tatt opp store lån for å kjøpe fine hus og dyre biler. Her har vi det bra så lenge fiskekvotene er gode,” sier Thorvaldsson.

 

Vopnafjordur

Vel 700 bor i Vopnafjordur.


En sur vind feier over Vopnafjordur denne februardagen. Bare i havna er det synlig aktivitet. Notbåten Lundey gjøres klar til neste tur, i fiskemottaket like ved renskes lodde for rogn.

Det lukter stramt av tjære og fisk. Vi har kjørt på isete, øde veier gjennom skodde og snø i tre timer fra flyplassen i Egilsstadir, ”hovedstaden” øst på Island. Vopnafjordur ligger så langt fra hovedstaden Reykjavik som det er mulig å komme. Området er kjent for storslagen natur og gode fiskeelver. I 2006 fisket USAs daværende president George W. Bush laks her.

 

Arbeidsplasser

”De fleste her er positive til oljeleting. Vi trenger nye arbeidsplasser, i dag er vi svært avhengige av fisken. Vopnafjordur trenger flere bein å stå på,” sier Steinsson.

Han mener at naturressurser som fisk, jordvarme, vannkraft og eventuelt olje må utnyttes – men på en forsvarlig, langsiktig og fornuftig måte: ”Her er elvene så rene at vi kan drikke vannet. Sånn vil vi ha det også i framtiden.”

Ordføreren forteller at folk her er opptatt av oljeletingen, ikke minst etter et folkemøte i januar. Daværende industriminister (nå utenriksminister) Øssur Skarhedinssonog og representanter fra det islandske oljedirektoratet, Orkustofnun, orienterte om planer og muligheter. Oppmøtet var stort. I Vopnafjordur finnes det flere bedrifter som yter tjenester til fiskeindustrien. Ordføreren mener at disse selskapene har kompetanse som kan være nyttig for en forsyningsbase for oljeindustrien.

Rundt 100 personer arbeider med fisk her, enten på båt eller i foredlingsindustrien. På HB Grandis-fabrikken prosesseres lodde, sild og hvitting. Servicebasen for oljejegerne skal etter planen legges like ved fiskehavna.

En god løsning, ifølge en konsekvensutredning utført av konsulentselskapene Efla værkfrædistofa og Almenna verkfrædistofan. Havneforhold, vanndyp og nærhet til Dreki er gode grunner til å gå for Vopnafjordur, mener konsulentene, som også tror at dette vil bli den klart billigste løsningen.

 

Stor kai

I letefasen, som kommer til å pågå i rundt 10 år, blir det ifølge rapporten, behov for et serviceområde på om lag tre mål og en 100 meter lang kai. Vanndypet ved kaien må være minst 10 meter. Et 80-100 meter langt fartøy kommer til å frakte mat og teknisk utstyr til boreinnretningene flere ganger i uka. På returen har fartøyet med avfall, containere og brukt utstyr. Flere mindre fartøy blir liggende stand-by ved boreinnretningene. Konsulentselskapene anslår rundt 100 personer på hver boreinnretning, og at de fleste av disse er utlendinger. De mener at helikopterflyvningene i forbindelse med mannskapsskifte bør gå fra Egilsstadir. Blir det gjort drivverdige funn, kan det bli aktuelt å bygge mottaks- og behandlingsanlegg for petroleum. I så fall trengs det mer plass og en langt dypere havn. Konsulentene mener at et slikt anlegg bør legges til Gunnolfsvik i nabokommunen Langanes, som har rundt 300 innbyggere.

Steinsson og Thorvaldsson vet at flere oljeselskaper er interessert i å lete i Dreki-området.

Selskapene har helt sikkert synspunkter på hvor en forsyningsbase bør ligge. Ingenting er avgjort, og ting tar tid.

”Får vi basen, skjer store endringer her. Det blir ny aktivitet, optimisme og mange nye arbeidsplasser. I oppgangstidene flyttet mange til byene, til Akureyri og Reykjavik. Jeg håper trenden snur og at folk vil tilbake til utkantene,” sier Steinsson.

 

Fra fisk til oljeservice

Det håper også Sævar Jonsson, som bor noen kilometer utenfor kommunesenteret. Sævar har vært fisker, for det meste på tråler, siden 1967. De siste årene har han vært om bord på notbåten Lundey. Nå kan han tenke seg jobb på et oljeservicefartøy.

”Oljeletingen blir bra for landet og for Vopnafjordur. Vi trenger arbeidsplasser, inntekter og unge med utdannelse.”

Blir Island oljenasjon, håper han at overskuddet forvaltes på en god måte, for eksempel i fond. Også kommende generasjoner av islendinger skal ha glede av oljeinntektene. Sævar forteller at fraflytting og en stadig eldre befolkning er en utfordring for små kystsamfunn som Vopnafjordur. Selv har han fire barn. En sønn har slått seg ned i nærheten, de andre har flyttet til byen.

Steinsson tror på kraftig vekst, kanskje en fordobling av folketallet. Kommunen planlegger hvordan den skal håndtere en kjapp og kraftig befolkningsvekst. Vopnafjordur har mange kvaliteter som kan trekke folk. Her er det trygt og godt for barn å vokse opp, en god skole og flott og ren natur. Dessuten er prisnivået lavere enn i byen.

Som et paradoks, kanskje kan den økonomiske krisen som rammer Island føre til at flere nå velger å etablere seg ute i distriktene – en positiv virkning av den økonomiske kollapsen.

”Tro meg, det var mye morsommere å ha mye penger,” smiler Steinsson, ”men folk har en tendens til å være mer oppfinnsomme i nedgangstider. Den kreativiteten skulle vi hatt da vi var rike.”

Administrasjonssjef Magnus M.Thorvaldsson (t.v.) og ordfører Thorsteinn Steinsson

Administrasjonssjef Magnus M.Thorvaldsson (t.v.) og ordfører Thorsteinn Steinsson
håper på oljearbeidsplasser og flere innbyggere.