Overtar kjernevirksomhet

26.06.2013
Bak mer enn tre meter tjukke vegger i en tidligere ubåtbunker i Trondheim lagres totalt 6,6 kilometer grunne stratigrafiske borekjerner av bergarter fra norsk sokkel. I februar overtok Oljedirektoratet eierskapet til kjernene fra Sintef Petroleumsforskning etter at de en årrekke var forvaltet av Vitenskapsmuseet ved Norges teknisk vitenskapelige universitet (NTNU).
  • Bente Bergøy og Emile Ashley (foto)

I bakgrunnen studentene Kristoffer Solvi, Ane Andrea Svinth, Turid Haugen, Even Nikolaisen og Gareth Lord.

Studier.
Kjernelageret og visningsrommet er mye brukt av studentene ved NTNU, ifølge Atle Mørk, som er seniorforsker ved Sintef Petroleumsforskning og Mai Britt Mørk, som er professor ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. I bakgrunnen studentene Kristoffer Solvi, Ane Andrea Svinth, Turid Haugen, Even Nikolaisen og Gareth Lord.

 

«Oljedirektoratet har et overordnet ansvar for geologisk kjernemateriale fra kontinentalsokkelen. Vi forvalter det, og vi legger til rette for at forskere, studenter og oljeselskaper kan studere det. Vi er svært glade for at vi har fått hånd om denne samlingen,» sier oljedirektør Bente Nyland.

De grunne boringene ble gjennomført fra 1982 til 1993 i regi av daværende Institutt for kontinentalundersøkelser (IKU) – nå Sintef Petroleumsforskning AS. I denne perioden ble det arrangert ett til tre tokt årlig med boreskip. Deler av norsk sokkel ble kartlagt ved hjelp av grunn, høyoppløselig seismikk og grunne stratigrafiske boringer. De fleste grunne brønnene ble boret i Norskehavet og Barentshavet.

I Oljedirektoratets steinlager i Stavanger finnes kjerneprøver og borekaks fra nesten alle lete- og produksjonsbrønner som er boret på norsk sokkel. Men borekjernene er stort sett bare fra reservoarbergarter. Geologer vil helst ha mange meter med kjerner fra en brønn i stedet for bare borekaks, men det blir for dyrt. Hver meter med kjerneboring kan koste flere 100 000 kroner å bore.

«Vi boret fullkjerner fra havbunnen, gjennom både kilde- og reservoarbergarter. Derfor gir prøvene nyttig informasjon om undergrunnen,» forteller Atle Mørk, seniorforsker ved Sintef Petroleumsforskning, mens han loser oss gjennom det moderne visningsrommet.

Arbeidet ble finansiert av en rekke oljeselskaper gjennom ulike prosjekter og samlingen består av 6,6 kilometer borekjerner fra mer enn 90 hull fra norsk sokkel.

IKU boret grunne brønner på vanndyp mellom 100 og 1500 meter. De grunneste brønnene ble boret til bare få meter under havbunnen, de dypeste til nesten 600 meter. Hvert tokt kostet rundt 20 millioner kroner, den totale prisen, inkludert bearbeiding, kom på nær 500 millioner kroner. Borelokalitetene ble bestemt på grunnlag av detaljert seismisk kartlegging, og analyser av prøvene ga svært nyttig informasjon.

«Borelokaliteter ble valgt der interessante lag ligger nær havbunnen og hvor disse kan følges nedover til strukturer av interesse for oljeleting,» sier Mørk.

I visningsrommet ligger det visningskutt støpt i epoksy fra nesten alle de stratigrafiske borekjernene som er samlet inn. I kjernelageret ligger resten av borekjernene fra hver brønn sirlig systematisert i kasser.

«Først boret vi med vanlig jordbor, til vi kom ned til fast fjell. Derfra brukte vi diamantbor. Vi hentet opp tre meter kjerne for hver gang vi heiset borerøret opp på dekk,» forklarer Mørk, som vet mer om kjernematerialet enn de fleste. Ikke bare var han med på de fleste boretoktene, han har også analysert prøvene i etterkant.

Resultatene fra prosjektene og seinere arbeid er dokumentert i en rekke rapporter og publikasjoner. Og materialet er stadig aktuelt. De geologiske prøvene fra de grunne borehullene brukes til forskning og undervisning, for eksempel i forbindelse med kurs, prosjekt- og masteroppgaver først og fremst ved NTNU.

Borekjernene er mellom fem og sju centimeter i diameter, og de er delt på langs. De gir en rask oversikt over bergartstyper og sedimentære strukturer. Kjernene kan brukes til forskning innen en rekke områder, for eksempel sedimenttyper, stratigrafi, avsetningsmiljø og klimavariasjoner.

Alderen på prøvene spenner fra ordovicium (om lag 450 millioner år siden) til kenozoikum (kun 2,5 millioner år siden).

«Kjernelageret og visningsrommet er mye brukt av NTNU. Vi har for eksempel kjørt flere kurs i sedimentologi for geologistudenter, og flere studenter har brukt kjernene i sine masteroppgaver» sier Mai Britt Mørk, som er professor ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU.

Også oljeselskapene studerer materialet i forbindelse med utforsking av kontinentalsokkelen og leting etter olje og gass – blant annet ble de mye brukt da selskapene forberedte sine søknader til 22. konsesjonsrunde på norsk sokkel i fjor.

Planen er at borekjernene fortsatt skal oppbevares i kjernelageret i Trondheim. Oljedirektoratet og Sintef Petroleumsforskning har inngått en avtale om å dele på utgiftene for leie i ti år, med muligheter for forlengelse. NTNU som hovedbruker (kurs og studentarbeid) tar seg av den praktiske driften av lageret.

 

Blekksprut 
Blekksprut.
Bildet viser en kalkstein med mange muslingfragment og et tversnitt av en fossil blekksprut, belemnitt.

 

Kutt

Kutt.
Even Nikolaisen og Turid Haugen studerer visningskutt.

 

Kjerner

Kjerner.
I visningsrommet ligger det visningskutt støpt i epoksy fra nesten alle de stratigrafiske borekjernene som er samlet inn.