Sedimentalt

26.06.2013
Elvene frakter med seg enorme mengder sedimenter (løsmasser). Når elva møter stillestående vann, klarer ikke elva klarer ikke lengre å holde grus, sand, silt og leire i vannet. Løsmassene synker derfor til bunns, men ikke alt havner på samme sted.

Espen Simonstad foto

Jo nærmere elvemunningen, desto høyere er energien i vannstrømmen og denne avtar gradvis utover i sjøen. De minste sedimentene går ut når vannet er helt stillestående.

Elvedominerte deltaer som inneholder grove sedimenter som sand og grus, kalles Gilbertdeltaer. De bygger seg ut med tydelige definerte topplag, skrålag og bunnlag.

På bildet fra Sardinia (over) kan vi se topplagene som har definert vannoverflaten under avsetningen. Videre ser vi skrålag avsatt i front av deltaet, de peker i den retningen deltaet bygde seg ut, her er sedimentene noe mindre enn i topplaget.

De fineste sedimentene ble avsatt som bunnlag, det skjedde lengre ut på dypere vann og vises ikke på bildet. De mindre halvmåneformede strukturene vi ser på den venstre veggen, er tidligere elvekanaler på deltasletten.

Vi er interessert å vite hvordan sedimentene fordeles fordi sand og grus har god porøsitet hvor olje og gass kan strømme gjennom eller samles. Det finere materialet, silt og leire, har ubetydelig porøsitet og er tett. Det kan forsegle eller ødelegge for strømning av hydrokarboner. Elva som avsatte deltaet på Sardinia i den epoken vi kaller miocen, er for lengst borte fra området. Sardinia har blitt hevet med flere hundre meter i etterkant, og i dag er dette deltaet råstoff for bygging på øya.

(Terje Solbakk, tekst og Espen Simonstad, tekst og foto)