Vokser ikke på trær

Side-15
26.06.2013
Oljedirektoratets første ansatte med doktorgrad innen CO2-injeksjon understreker at hennes arbeid kun utgjør en liten del av det store bildet. Van Thi Hai Pham minner om at CO2 som utfordring har relativt kort historie og at løsningen(e) inneholder mange ulike aspekter.
  • Bjørn Rasen og Emile Ashley (foto)

«Ja,» er dr. Phams umiddelbare svar på om hun betrakter mye omdiskutert karbondioksid som en ressurs eller et problem: «For sterk konsentrasjon av karbondioksid (CO2) er en av årsakene til global oppvarming. Vitenskap og politikk må samarbeide tettere for å redusere utslippene til atmosfæren. Den andre siden er at injeksjon av karbondioksid er kan være en ressurs for å utvinne mer olje gjennom EOR (Enhanced oil recovery).»

 

Dr. Van Thi Hai Pham

Oversikt.
Dr. Van Thi Hai Pham har bidratt til to atlaser som viser mulige lagringsplasser
for karbon-dioksid i Nordsjøen og i Norskehavet. Det tredje atlas som tar for
seg Barentshavet, er under utarbeidelse.

 

 

Nå er det ikke de store klimaspørsmålene dr. Phams har konsentrert seg om. Tittelen på doktorgradsarbeidet er CO2-storage – Simulations for forecasting the effects and behavior of injection in geological formations, simulering for å kunne forutsi effekten av karbondioksidinjeksjon og hvordan karbondioksid opptrer i reservoaret. Dette er sentrale elementer når karbondioksid skal injiseres i undergrunnen, enten for lagring eller til økt oljeutvinning.

 

Reaksjon

«Jeg fant en modell for (mineral trapping) hvordan store mengder karbondioksid bindes i bergmineraler. I kontakt med mineralene reagerer karbondioksid og blir til karbonat som er stabil.»

I Oljedirektoratet har hun vært med på å kartlegge mulige lagringsplasser for karbondioksid på norsk sokkel. Arbeidet er presentert i to store atlas over Nordsjøen og Norskehavet. Det tredje og foreløpig siste atlas tar for seg Barentshavet. Det arbeidet pågår.

«Vi gjør en grundig jobb for å gi oversikt over de aktuelle stedene å lagre karbondioksid. Råd om regulering av hvordan – og hvor – dette eventuelt skal skje, er også en del av vårt mandat,» sier dr. Pham.

Som de fleste andre i direktoratet deltar hun i flere lag. Ett av dem følger opp Troll-feltet i Nordsjøen og ser til at rettighetshaverne utnytter oljen og gassen optimalt. Dr. Pham bruker også sin kompetanse til reservoarmodellering og -simulering.

 

Tilfeldig

Hun har fullført doktorgraden ved siden av full jobb. Temaet om injeksjon av karbondioksid var litt tilfeldig, medgir hun: «Jeg var motivert og liker å studere. Temaet ble foreslått for meg, og jeg slo til.»

Doktorgradsarbeidet består av fem vitenskapelige artikler. Fire er publisert og den siste er antatt.

Pham begynte i Oljedirektoratet i september i 2011. Hun kom til Norge fra sitt fødeland Vietnam for åtte år siden for å studere. Første stopp var Norges teknisknaturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim hvor hun tok en mastergrad og ble reservoaringeniør. Etterpå dro hun til Oslo og begynte på doktorgradsprogrammet for lagring av karbondioksid. Hun disputerte på geologisk institutt i Oslo 15. februar.

Hun beskriver overgangen til Norge som en «veldig stor forandring. Førsteopplevelsen var at landet er fredfullt og litt kaldt. Den første praktiske utfordringen var å finne ut hvilken mat jeg skulle spise.»

Selv etter åtte år gjenstår det mye å utforske. Arbeidet med doktorgraden har krevd innsats hver kveld og en del helger, «selv om jeg har hatt litt fri innimellom. »

 

Typisk norsk

Dr. Pham bekrefter de mange oppslagene om at få nordmenn gjør som henne – og topper utdannelsen med en doktorgrad: «Jeg hadde mange internasjonale medstudenter. Få norske.» «De norske har et sosialt nettverk og de har utsikter til godt betalte jobber – selv uten å ta en doktorgrad. Selvfølgelig velger da mange det. Det er helt normalt å tenke slik. For oss kommer hit fra andre land er ikke situasjonen den samme, og vi har ikke det samme nettverket. Da faller det naturlig å studere mer.»

Hun sier hun trives og har funnet seg til rette. Den norske stilen er «direkte og ærlig, det går an å si nei. Folk respekterer at du skal ha et privatliv.»

Dr. Phams råd til utenlandske studenter er selv å ta initiativ hvis de ønsker mer kontakt, «fordi nordmenn er åpne og hjelpsomme bare du tør spørre.»

Som kvinne er også overgangen stor. I den delen av Asia hun kommer fra skal kvinner være mer være passive, «og slikt sett var det en vanskelig tilvenning her.»

I sin nye jobb har ikke dette vært noe problem og hun liker Oljedirektoratets modell hvor du kan delta i ulike lag: «Det gir meg muligheter til å teste meg og samtidig utvide perspektivet.»

 

Hun finner nordmenn direkte og ærlige. Det er en stil Van Thi Hai Pham lever godt med.