Evnen til å undres

inngress-norsk
06.01.2015
Den fjerde dimensjonen i 4D-seismikk er tid. Professor Martin Landrø har brukt tiden siden 1986 til å forbedre utviklingen av seismikk. Landrø har høstet heder og flere forskningspriser for sitt arbeid – og årets IOR-pris fra Oljedirektoratet.

| Bjørn Rasen og Monica Larsen (foto)

Professor Martin Landrø

Jakten på løsningen.
95 prosent av ideene er ikke gode.
Derfor må du ha evnen til å glede deg over at noe går bra,
når du finner en løsning. Det skjer jo sjelden, og da må du glede deg,»
sier professor Martin Landrø, vinner av Oljedirektoratets IOR-pris.

 

Bruken av 4D-seismikk har skapt merverdier på norsk sokkel for flere titalls milliarder kroner. En god del av æren må tilfalle Landrø. Han er professor i geofysikk og seismikk ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU).

Da Landrø fikk prisen under årets ONS i Stavanger i august, uttalte oljedirektør Bente Nyland at «Landrø har uten tvil vært ledende i denne utviklingen. Blant annet var han en av pionerene bak bruk av 4D-seismikk på Gullfaks-feltet i Nordsjøen.»

Landrø forteller at han den gang jobbet med 4D i Sintef, da han ble oppringt av Statoil. Han tok over som prosjektleder: «Det var stor skepsis internt i Statoil. Samtidig var ledelsen villig til å satse. BP, som var forskningssamarbeidspartner med Statoil, var også ivrig til å prøve teknologien.»

Schlumberger Geco var samarbeidspartner. Og lisenspartnerne var positive. «Jeg sa at det ikke er sikkert at det virker. Men lisensen sa kjør på. Det er stor risiko, men vi satser. Dette var bakteppet.»

Dette var for øvrig det siste prosjektet som ble lagt ned i Statoils strategiske allianse med BP.

 

Amerikanerne først

Landrø understreker at ideen ikke er hans: «Vi visste godt om det som skjedde i på land i USA, men dette var på sjøen i vær og vind. I 1995.»

Der ble metoden studert ved at de satte fyr på reservoaret. Du får tempo; utviklingen i reservoaret går fort. Dette skjedde på 1980-tallet og et av de første arbeidene ble publisert i 1987.

Han peker på to sterke motargumenter i Nordsjøen. Det ene var at det ikke er så enkelt å skape så rask utvikling på Gullfaks fordi injeksjonen bestod av kaldt vann - ikke flammer. Det andre var skepsis til 4D og hvor stor effekt det kunne ha. Den gang «trodde vi på liten effekt,» sier han.

Tanken var å finne ut hvor langt går det an å kvantifisere reservoaret med 4D. Han sier at metoden virker svært godt i sand-steinreservoarer. Metoden brukes nå på de fleste felt av en viss størrelse på norsk sokkel.

«Det ultimate er å legge kabler på havbunnen. Permanent overvåking er best og dyrest. I dag finnes det på fire felt på norsk sokkel, flere enn resten av verden til sammen. Nå er vi i en brytingstid med kostnader og denne løsningen er Rolls Royce-utgaven. Ellers kan vi gjøre det med Folkevogn-løsning også,» sier han.

Det er ikke utstyret i seg selv som utgjør den største kostnaden, men det å grave utstyret som skal ligge der permanent, ned i grøfter på havbunnen.

 

Karbonat

Metoden brukes nå på soklene utenfor Brasil, Angola samt i Mexicogolfen. Landrø sier at det virkelig store gjennombruddet kommer når metoden gir resultater på karbonatbergarter, som det finnes mye av i Midtøsten.

Det andre gjennombruddet som han venter på, er kombi-nasjonen av 4D-seismikk og EM (elektromagnetiske pulser): «Jeg har alltid sagt at det bør gå. Noen kommer til å løse utfordringen med repeterbar EM. Jeg er sikker på at dette kommer, de passer som hånd i hanske, er komple-mentære. Men EM er fortsatt i sin barndom.»

Mens seismikk handler om lyd/trykkbølger, er EM en metode hvor elektromagnetiske pulser fanges opp av lytteutstyr på havbunnen. De elektromagnetiske pulsene, som sendes ut fra operasjonsfartøyet, har egenskaper som gjør det mulig å skille hydrokarboner, vann og bergart.

 

Notatblokk

Selv om IOR-prisen er tildelt for arbeid som ligger tilbake i tid, er Landrø ivrig etter å komme videre. Det er ikke arbeid for de depressive å tenke ut løsninger, sier han.

«Det er sjelden jeg får ideer bak skrivepulten. Derfor ha jeg alltid en notatblokk i lomma, ideer kan komme når jeg eksempelvis går tur. De fleste ideer, 95 prosent, er ikke gode ideer. Derfor må du ha evnen til å glede deg over at noe går bra, når du finner en løsning. Det skjer jo sjelden, og da må du glede deg,» sier han.

Og ideer utvikles i samspill, og den store samarbeidspartneren er oljeselskapene. I tillegg spiller han på studentene sine, noe som også har båret frukter.

Om han har en visjon for det videre arbeidet, så er det også å utvikle metoden til å gi resultater for å utvinne immobil olje: «4D-seismikk fanger opp mobil olje, men 4D kan også spille en rolle i immobil olje i kombinasjon med injeksjon av kjemikalier (EOR). Men næringen er i en kostnadseffektiv fase, og det fremmer ikke slike prosjektene nå.

"Det er sjelden jeg får ideer bak skrivepulten, derfor ha jeg alltid en notatblokk i lomma."