Annerledes filosofi

06.01.2015
Lundin skal holde kostnadene nede og boretakten oppe når feltene Brynhild, Edvard Grieg og Johan Sverdrup settes i produksjon.

Erik Sverre Jenssen

Ingen beste praksis.
Direktør for utbygging og drift i Lundin Norway, Erik Sverre Jenssen, har imidlertid ikke tro på beste praksis: «Vi må stadig bli bedre, ellers har vi tapt,» sier han.
(Foto: Trym Bergsmo/Lundin)

 

«Vi har gjort ting på en litt annen måte enn andre,» sier Erik Sverre Jenssen, direktør for utbygging og drift i Lundin Norway.

Ikke alle er forunt å starte med blanke ark. Det gjorde det aggressive leteselskapet da det ble stiftet i 2004. De satset på få, men erfarne folk, lente seg tungt på gode konsulenter og kontraktører og utarbeidet et minimum av styringssystemer som gir dem fleksibilitet og raske beslutningsprosesser.

«Jeg er ikke opptatt av at vi skal passere én milepæl før vi går i gang med neste,» sier boresjef Johan Bysveen.

Han vil jobbe med flere faser samtidig, og heller ta en pust i bakken der man samler borefolkene, går igjennom risikoutfordringene og tar det derfra. Det kan fort bli for omstendelig, kommenterer han.

 

80 brønner

I løpet av sju år har Lundin Norway boret 43 letebrønner. I 2014 har de hatt fem rigger i sving, neste år skal de bore elleve egenopererte letebrønner med fire rigger. Riggene skal også bore halvannen produksjonsbrønn på subseafeltet Brynhild og tre til fire på Edvard Grieg. Nå skal leteerfaringen brukes til å bore produksjonsbrønner trygt, raskt og billig – ikke minst på gigantiske Johan Sverdrup. 80 brønner planlegges det på feltet fram mot 2026.

«Det er utrolig viktig at man har en ambisiøs nok vinkling på effektivitet og bruk av ny teknologi,» sier ansvarlig for oppfølging av Johan Sverdrup-feltet i Lundin, Harald Mortensen.

Feltet har et reservoar som sprer seg langt utover, og byr på noen utfordringer. Mortensen sier at lisenspartnerne nå saumfarer næringen for å finne ut hvilke teknologiutviklingsprosjekter de skal satse på. Det foregår mye på mange fronter.

 

Erfaringsoverføring

Automatisering, boreslam og mer eksakte måleteknologier er noen stikkord. Nye måter å behandle borekaks på er et annet satsningsområde. Lundin peker også på viktigheten av tørre brønnhoder og juletrær, som gjør vedlikehold og tiltak for økt utvinning langt lettere enn subsealøsninger.

«Det har vi en klar mening om på Johan Sverdrup,» sier Mortensen.

For Johan Sverdrup er det også spesielt viktig med erfaringsoverføring, påpeker han, både internt i Statoil og at man aktivt trekker inn erfaringer fra de andre i lisensen.

Selv bruker Lundin wired pipe på Edvard Grieg-feltet, en teknologi hvor en nærmest ubegrenset mengde data sendes fra borekronen til overflaten direkte gjennom en signalledning integrert i borestrengen i stedet for å sende signaler gjennom boreslammet. Dette gjør det langt lettere og raskere å styre borekronen på en effektiv måte.

«En kjent teknologi, men ikke brukt så mye i Norge. Vi satser fullt og helt på dette,» sier Jenssen.

 

Mer F&U-midler

Hvert år bruker Lundin mellom 100 og 120 millioner kroner på forskning og utvikling. Tidligere har en stor andel gått til geologirelatert forskning. Nå vokser budsjettene til boring. En av teknologiene selskapet sponser, utvikles av Stavangerselskapet Fishbones.

Enkelt fortalt innebærer teknologien at man borer hull på 20 til 30 centimeter i diameter og sender ned utstyr med par hundre små borekroner som enkeltvis kommer ut av borestrengen og lager en mengde små hull.

Dette gjør tilstrømningen fra tette steinlag i reservoaret mye lettere, og kan potensielt føre til at man kan bore langt mer effektive, og dermed også færre, produksjonsbrønner.

«Multilaterale brønner har bidratt mye, Fishbones tar det ett steg videre. Vi sponser også mange andre prosjekter, men det er ikke alt vi vil snakke høyt om," legger Mortensen til.

Bysveen har et håp om at man lar boreavdelingen få leve litt for seg selv på nye felt som Sverdrup, uten for mye innblanding fra alle andre avdelinger. Det kan fort bli for mange kokker og mange hensyn. Han håper også at det blir gjort en ordentlig industridugnad der alle kompetente partnere virkelig trekkes inn – også borekontraktørene.

«Den moderne leverandørindustrien er høykompetent. Slik var det ikke for 30 år siden, men oljeselskapene har fremdeles en tendens til å tro at det er de som sitter på alt vettet,» sier Bysveen.

Til tross for at industrien i flere tiår har jobbet med erfaringsoverføring, har han ennå til gode å se det perfekte eksempelet på at det faktisk fungerer, fortsetter han. Lundin ser på et nytt datasystem som gjør det enkelt å hente fram informasjon.

«Vi er også indoktrinert i tankegangen om at det ikke er noe som heter beste praksis. Den fins ikke. Vi må stadig bli bedre, ellers har vi tapt,» sier Jenssen.