Paradokset

Bente-Nyland
06.01.2015
"Det kan være grunn til å spørre om den høye oljeprisen har gjort at det var greit ikke å tenke kostnader eller å effektivisere arbeidet."

Behovet for å bore flere brønner på norsk kontinentalsokkel er stort. Det er helt nødvendig for å realisere de store verdiene, særlig i modne felt. Samtidig ser vi på med bekymring at operatørene ikke klarer å levere det antallet utvinningsbrønner som de har planlagt.

Når vi nå i tillegg er inne i en periode med fallende oljepris, så har bildet blitt enda mer alvorlig for oljeproduksjonen på norsk sokkel. Det kan være grunn til å spørre om den høye oljeprisen har gjort at det var greit ikke å tenke kostnader eller å effektivisere arbeidet. Mens kostnadene har økt, har vi ikke blitt flinkere til å jobbe mer effektivt, ta i bruk nye verktøy. Eller tenkt nok på hva vi kan gjøre bedre. Vi har ikke klart å ta det neste steget.

Fra de faste installasjonene bores det nå langt færre utvinningsbrønner enn for ti år siden – og til en flerdoblet kostnad per brønn. Det sier seg selv at dette vanskeliggjør målene om å øke utvinningsprosenten fra modne felt.

Boring og brønnkostandene utgjør fra 30 til 50 prosent av kost- nadene i et felts levetid. Særlig de siste årene har kostnadene steget mye. Det er derfor viktig at vi klarer å komme styrket ut av periode med fare for lavere aktivitet og en utflating av investeringene.

Boring og brønn er et komplisert og sammensatt bilde med rigger, boring, kompletteringer, leverandører, teknologi utvikling etc. Det er en tankevekker at næringen, til tross for mye snakk om standardisering, integrerte operasjoner og teknologutvikling, ikke makter å levere slik som vi alle ønsker.

Kanskje industrien har vært «litt mett» i en periode. Utfordringen har vært mangel på kapasitet, men det er i ferd med å snu. Det er viktig ikke å svartmale situasjonen, målet må være å komme styrke ut av denne nedturen.

Alle snakker om kostander, men det i seg selv er ikke lett å endre praksis, innsatsen må kanskje i større grad rettes mot hvordan vi kan gjøre mer for samme budsjett. Jeg mener vi har kommet inn i en Catch 22-situasjon med økte kostnader, behov for boring av flere brønner, flere gamle brønner som krever mer brønnvedlikehold, permanent plugging av brønner og oppgradering av rigganlegg og så videre. Listen kan gjøres lenger.

Jeg tror heller ikke vi skal se oss for mye tilbake, la oss heller konsentrere oss om fremtiden. Norsk sokkel har alltid vært langt fremme innenfor teknologiutvikling, men i dagens situasjon ser det ikke ut til at vi klarer å ta ut potensialet av denne utviklingen. Det må vi gjøre noe med.

 

Bente Nyland
oljedirektør