Slår et slag for smartere unger

06.01.2015
Er sjakk en mirakelkur mot gullfiskhukommelse og konsentrasjonsvansker, og en snarvei til gode skoleresultater i språk og matematikk? Mange mener ja, men få har tatt konsekvensen av det.

| Astri Sivertsen og Johnny Syversen (foto)

Bård Vegar Solhjell og Garri Kasparov (til høyre)

Stormesteren.
Bård Vegar Solhjell får storfint besøk av Garri Kasparov (til høyre) på boklanseringen sin.

 

En oktoberkveld på en bar i Oslo har det samlet seg en gjeng med politikere og sjakkentusiaster. De har hufset seg gjennom høljregnet for å høre nestlederen i SV, Bård Vegar Solhjell, lansere sin nye bok: Sjakk – ei kjærleikshistorie.

På det improviserte podiet foran bardisken forklarer forfatteren hvorfor han har skrevet boka og hvorfor han liker spillet. Etter ham er det innlegg fra Stortingskollega og medspiller Abid Raja og Norges kvinnelige sjakkmester Silje Bjerke.

Det virker som de fleste kjenner hverandre fra før. Stemningen er gemyttlig og lydnivået høyt. Inntil det plutselig blir stille. Uanmeldt har Garri Kasparov kommet inn i rommet.

Han får en mikrofon i hånden, og Solhjell får uventet drahjelp fra den tettbygde og energiske mannen, av mange regnet som verdens beste sjakkspiller gjennom tidene.

«Jeg elsker tittelen på boka,» sier Kasparov.

«Det er ikke vanlig at politikere og forretningsfolk snakker om sjakk. Og dette er en lidenskapelig måte å fremme spillet på.»

For snart ti år siden la den nå 51 år gamle Kasparov opp som profesjonell sjakkspiller, etter blant annet å ha vært verdensmester fra 1985 til 2000. Siden har han vært en pådriver for å lære barn det spillet han selv lærte av sin mor som femåring i det tidligere Sovjetunionen. Fra hans nye hjemby New York har stiftelsen Kasparov Chess Foundation fått forgreininger over hele verden.

Jeg spør hvorfor han er så opptatt av at barn skal lære å spille sjakk.

«Fordi det gjør dem smartere,» svarer han.

Kasparov viser til forskning som stiftelsen hans har samlet inn, og som underbygger påstanden hans. Sjakk hjelper barn å konsentrere seg, og det gir dem en bedre hukommelse, forklarer han. Spillet hjelper dem å strukturere tankene sine når de skal ta beslutninger. Gjennom lek – som jo sjakk tross alt er – lærer de å gjenkjenne mønstre og bruke formler, og å bruke ulike formler på ulike oppgaver. De ser at når de gjør noe ett sted, får det konsekvenser et annet sted.

«Skoleresultatene til de som får sjakkundervisning er merkbart mye bedre enn til de som ikke får det,» slår han fast.

Kasparov er opptatt av at fattige og underpriviligerte barn, som ikke er så heldig stilt at de kan regne med hjelp til skolearbeidet hjemme, får lære spillet. Ved hjelp av sjakk tilegner de seg grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for å mestre matematikk og lesing. Fraværet blir dessuten mindre når ungene får spille sjakk på skolen, hevder han.

 

Alle unger har nytte av sjakk.

Ikke bare de supersmarte.

 

Jøran Aulin-Jansson

Smartere.
Sjakk kan være et enzym, en katalysator,
for å øke utdanningsnivået i Norge, mener Jøran Aulin-Jansson.
(Foto: Astri Sivertsen)

 

Hjernens tidsvindu

«Den beste alderen å lære sjakk er seks-sju-åtte år. Undersøkelser viser at hjernen lukker seg i niårsalderen, » sier Kasparov og henviser til forskning om barns evne til å lære fremmede språk.

«Undervisning er fortsatt nyttig, men det du lærer før du blir ni år gammel blir en del av harddisken. Det du lærer etter den tid er bare programvare.»

Han understreker at alle unger har nytte av sjakk. Ikke bare de supersmarte.

Her får han støtte av Jøran Aulin-Jansson, president i Norges Sjakkforbund og ansvarlig for at Kasparov er til stede på boklanseringen denne kvelden. Aulin- Jansson er selv en svært habil spiller, og protesterer heftig på at sjakk bare er for de skoleflinke.

«Absolutt ikke! Jeg har antakeligvis Norges dårligste artium, som jeg dessuten brukte sju år på, » sier han.

Men sjakk har gitt ham en bedre hukommelse og en bedre evne til å tenke framover. Dessuten utvikler sjakk intuisjonen, mener han.

«Magnus Carlsen kan sitte og tenke på et trekk i 30 minutter. Men det han gjør, er bare å sjekke ut intuisjonen sin. Selve trekket tenkte han antakelig ut i løpet av ti sekunder,» sier Aulin-Jansson.

«Sjakk tar en halvtime å lære og et liv å mestre,» sier presidenten. I likhet med Kasparov ivrer Aulin-Jansson for å ta i bruk sjakk i skolen. Men da med et skikkelig undervisningsopplegg, der sjakk er mer et fag enn en fritidssyssel.

«Du får ikke jobb på basis av karakteren din i sjakkfaget. Men hvis sjakk er i stand til å hjelpe deg å forstå matematikk og språk bedre, samt ta til deg læring mye bedre, så vet jeg ikke om noen annen aktivitet som kan framskaffe alle disse positive tingene,» sier han.

 

"Sjakk er et enzym, en katalysator, som kan hjelpe til å øke utdanningsnivået i Norge."

 

Små seire

Magnus Carlsens aller første sjakklærer, Torbjørn Ringdal Hansen, har nettopp begynt i ny jobb på Tiurleiken skole på Romsås i Oslo. Etter å ha livnært seg som sjakkinstruktør på full tid i fire år, bestemte han seg for å gå tilbake til skoleverket. I jobben som sosiallærer bruker barnevernspedagogen 30 prosent av arbeidstida på å undervise i sjakk for 1.-7.-klassingene. Nærmere halvparten av elevene har meldt seg på undervisningen, som foregår i storefri og etter skoletid.

«Sjakk gir mestringsopplevelser, » sier Hansen. «Spillerne opplever små seire hele veien.»

Hansen har jobbet på ulike barnevernsinstitusjoner, og sjakk har alltid vært populært, også blant barn med store atferdsproblemer som for eksempel ADHD. Selv de blir oppslukt av spillet, og greier å sitte stille og konsentrere seg, forteller han.

«Ungene lærer å se konsekvenser av det de gjør, og å se og planlegge framover. Det er ferdigheter som kan overføres til alt her i livet,» sier han.

Hovedpersonen på boklanseringen, Bård Vegar Solhjell, mener at sjakk har lært ham å tenke strategisk - en egenskap som kommer godt med for en politiker. Han er også enig i at sjakk bedrer konsentrasjon og hukommelse.

Dessuten fascinerer det ham at sjakk er et rent hjernespill: «Det finnes ikke noe «vind over kulen» eller «is i rubben» i sjakk. Hvis du taper, så vet du hvor problemet ligger,» sier han.

Armenia, hjemlandet til Garri Kasparovs mor, innførte sjakk som obligatorisk fag i første og andre klasse i grunnskolen i 2010. Siden har flere russiske og indiske delstater gjort det samme, og et titalls land har ulike opplegg for sjakk i grunnskoleundervisningen.

Studier utført i Storbritannia, USA og Tyskland sammenligner skoleresultatene i språk og matematikk hos elever som lærer sjakk, med elever som ikke har sjakkundervisning. Mange av studiene påviser en sterk sammenheng mellom sjakk i skolen og evne til problemløsning generelt og ferdigheter i matematikk spesielt.

Men forskningen er ifølge tidligere kunnskapsminister Solhjell av varierende kvalitet, og han synes derfor det er for lettvint bare å gå inn for at sjakk skal innføres i pensum på norske skoler. Han vil heller prøve det ut først.

Derfor ønsker han å gjennomføre en høring på Stortinget. Den skal få fram kunnskap om sammenhengen mellom sjakk og læringseffekter, og kanskje munne ut i en beslutning om å gjøre et forsøk: La noen kommuner og skoler prøve ut sjakk som en del av undervisningen i noen år, sammenligne med kontrollgrupper som ikke lærer sjakk, og så evaluere resultatene systematisk.

 

Magnus-effekten

Skolesjef i Gjesdal kommune i Rogaland, Jone Haarr, har ikke gått vitenskapelig til verks. Men han er overbevist om at sjakk har en positiv effekt på skoleprestasjonene.

Haarr viser til en undersøkelse fra en grunnskole i den tyske byen Trier. Der ble én matematikktime i uka erstattet med sjakkundervisning og -spill i klassetrinn 1-4 i årene 2003 til 2007.

Etterpå ble de sammenlignet med klasser i tilsvarende skoler med vanlig undervisning, og resultatene var oppsiktsvekkende. Nasjonale prøver viste at prestasjonene i matematikk i fjerde klasse på «sjakkskolene» var dobbelt på så bra som landsgjennomsnittet. Leseforståelsen var 2,5 ganger bedre og språkforståelsen 3 ganger bedre.

De fire kommunene Gjesdal, Time, Sandnes og Stavanger har i de to foregående skoleårene tilbudt sjakkopplæring til femteklassingene i området. De kombinerer turneringer i skolesjakk med sjakk på høyt nivå under paraplyen Norway Chess, og har merket en dobling i interessen fra det ene året til det neste. Haarr kaller sjakk en «konsentrasjonsidrett,» og som skolemann er han glad for å kunne være med på å fremme konsentrasjon og evne til strategisk tenkning blant barn.

«I Norge er det ok å være flink i sport og i sang og dans. Det å være flink i matematikk eller i sjakk, har liksom ikke hatt den samme statusen,» sier han.

«Men på grunn av Magnuseffekten har sjakk, som jo har blitt sett på som veldig nerdete og for helt spesielt interesserte, fått en mye større bredde enn det en har våget å tro på.»

 

Sjakk – en guttegreie?

 

Det er kulturelle faktorer som gjør at sjakk er en mannegreie. Det er det ingen grunn til.

 

Silje Bjerke

Jenter, ja.
Silje Bjerke jobber for at flere jenter skal føle seg hjemme i sjakkmiljøet.

 

Silje Bjerke, landslagsspiller og 11 ganger Norgesmester, er en av svært få kvinner som spiller sjakk på høyt nivå i Norge. Av de vel 3000 medlemmene i Norges Sjakkforbund er bare fem prosent kvinner, mens andelen er 20 prosent av de i underkant 4000 medlemmene i Ungdommens Sjakkforbund. I aldersgruppen over 45 år er det bare seks aktive kvinnelige spillere, opplyser Bjerke (32), som anslår at hun spiller mot gutter og menn i 90-95 prosent av tiden.

Mange jenter begynner med sjakk på skolen eller skolefritidsordningen, men de slutter ofte i 10-12-årsalderen. Ifølge Bjerke skyldes det kulturelle faktorer og at sjakk fremdeles har et mannspreget image.

«Det er mindre aksept for at jenter kan bruke veldig mye tid på å spille sjakk. Å være tenåringsjente og drive med sjakk er ikke sett på som kult eller feminint,» sier hun.

«Kvinner møter også en del fordommer og stereotypier i sjakkmiljøet. Det er vanlig å høre utsagn som «Du spiller som en jente».

Mens tenåringsguttene reiser på turneringer med kameratene, opplever mange jenter å bli relativt alene blant alle guttene. Når de i tillegg møter en del fordommer innad i miljøet, kan det fort medføre at de velger andre aktiviteter, mener hun.

For at jenter skal fortsette å spille når de kommer i tenårene, tror hun det er viktig å skape et sosialt miljø der jentene kan føle seg mer hjemme. I Oslo er det derfor en egen jentesjakkgruppe som møtes hver uke, slik at jentene får venninner som de kan reise på turneringer sammen med.

Sjakk er generelt mer populært nå enn før, og både foreldre og barn er ifølge Bjerke mer ambisiøse. Men hun har ikke sett noen spesiell endring hos jentene.

«Det hadde vært spennende å se hva som skjedde hvis vi også fikk en kvinnelig Magnus Carlsen,» sier hun.