Flere fakta på kartet

06.01.2015
I sommer lanserte Oljedirektoratet en ny versjon av det digitale Faktakartet . Astrid Espe, som har vært med på å lage det, vil at det skal være et kart for alle.

| Bente Bergøy og Emile Ashley (foto)

Astrid Espe

Orientert.
Astrid Espe er mer enn middels interessert i kart.

 

Sammen med Faktasidene, gir kartet informasjon om nær sagt det som er verd å vite om petroleumsaktivitetene på norsk sokkel.

Informasjonen om funn, felt, operatører, rettighetshavere, brønner, utvinningstillatelser, rørledninger og seismikk, oppdateres daglig. Informasjonen, som genereres fra databaser internt hos Oljedirektoratet, er hovedsakelig basert på innrapportering fra oljeselskapene.

«Faktakartet er ingen nyskapning, det har vi hatt i rundt ti år. Men mye er skjedd på teknologisiden, og vi innså at vi begynte å komme bakpå. Løsningen ble å lansere en ny versjon. Samtidig er Faktasidene blitt oppgradert,» sier Espe.

For brukerne betyr det at både begge løsninger har fått en bedre layout. Faktasidene har blitt lenket opp mot standardutgaven av Faktakartet, som gir brukerne utvidet søke- og analysemuligheter i Oljedirektoratets geografiske datagrunnlag.

Statistikk fra i fjor viser at disse to portalene til sammen har rundt 20 000 enkelttreff hver dag, det vil si at noen spør etter informasjon på portalene hvert femte sekund i gjennomsnitt.

«I framtiden ser vi for oss muligheten for at Faktakartet og Faktasidene kan smelte sammen til en løsning,» sier Espe. Det nye kartet finnes i to utgaver, en standard (html5) og en avansert (Silverlight). De som har lastet ned app-en Oil Facts kjenner igjen standardutgaven, som skal virke på alle digitale flater.

«Vil du ha mer funksjonalitet, bør du gå for den avanserte utgaven. Der kan du blant annet filtrere i dataene og legge til tredjepartsdata eller karttjenester. Datainnholdet i de to utgavene er det samme. Det er også mulig å bruke og bearbeide innholdet i Faktakartet som tjeneste i egne løsninger,» tipser Espe.

Løsningene er viktige og nyttige for fagfolk i oljenæringen, ikke minst i forbindelse med konsesjonsrunder. Men brukeruniverset er mer mangslungent enn som så, der finnes blant annet offentlige etater, miljøorganisasjoner, studenter, finansfolk og journalister.

«Brukergruppa er mer variert enn man kanskje skulle tro. Vi lanserte det nye kartet i sommer, uten å promotere det så veldig. Heldigvis har det vært mest gode tilbakemeldinger,» sier Espe, som gjerne vil ha innspill og kommentarer fra de som bruker tjenesten.

Espe har vært opptatt av kart siden hun var liten. Da lå hun og broren på dekk på en båt et sted på kysten, med hvert sitt atlas, og utforsket alt fra folketall i fjerne land til hvor dypt Hornindalsvatnet er.

«Det ene atlaset var eldre enn det andre, og vi så at verden endret seg, samtidig som måten å framstille verden på også var i endring,» forteller hun.

Men det gikk noen år før hun skjønte at det var i den retningen hun skulle – mot kysten med kart i hendene.

«På Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen møtte jeg GIS for første gang.»

GIS (geografiske informasjonssystemer) er datamaskinbaserte systemer som brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografisk refererte data.

«Da var det ikke så langt fra det gamle papiratlaset til digitale data og geografiske informasjonssystemer, » sier Espe.

Siden 2010 har Espe jobbet med kart og formidling av fakta på nett i Oljedirektoratet.

«Det nye kartet har gjort det mye lettere for brukerne å utforske petroleumsaktivitetene på norsk sokkel, og jeg har lært utrolig mye om GIS og systemutvikling underveis,» oppsummerer Espe.

Å jobbe med kart kan være så mangt, og hennes interesse for å jobbe med kart og utveksling av geografiske informasjon har gjort at hun får delta i ulike nasjonale kartsamarbeid i sjø – blant annet Barentswatch.

«Det er ikke alltid så lett, men det er inspirerende og moro! Og ingen dager er like. Ikke minst er det spennende og lærerikt å se hvordan det jobbes med kart andre steder, og hvordan Oljedirektoratet sine kartdata blir brukt i ulike sammenhenger. GIS og digitale kartdata gir uendelig mange muligheter for sammenstilling og formidling av kart og data. Likevel holder papirformatet stand, iallfall i Oljedirektoratet: «Sokkelkartet vårt, som enkelt forklart er plakatversjonen av Faktakartet, er fortsatt veldig populært. De 17 000 eksemplarene vi fikk laget til ONS i august er borte, så nå venter vi på ny leveranse fra trykkeriet.»

 

Forvaltning og formidling av data fra sokkelen er blant ODs viktigste oppgaver. De nye faktaproduktene har til sammen enda bedre funksjonalitet og er mer tilpasset brukernes behov.

 

Oljedirektør Bente Nyland