Oljekarriere..? Neppe!

08.05.2015
Like mange som før søker seg til høstens ingeniørstudier. Men langt færre tør å satse på petroleum. Flere bransjeorganisasjoner frykter gjentagelse av tabbene ved årtusenskiftet – da vi også opplevde kraftig oljeprisfall.
  • Alf Inge Molde og Tommy Ellingsen (foto)

Redwan Hassan t v Maalin Johnny Phi Tran og Alanah Rochell

 Men ikke petroleum.
Alanah Rochell, Johnny Phi Tran og Redwan Hassan Maalin tror
det er tryggere å velge elektro, bygg eller maskin enn petroleum.

 

Det summer ekstra mye i gangene på Universitetet i Stavanger denne tirsdagen i mars. 2500 elever fra videregående skoler i hele regionen er invitert inn for å se og oppleve hva universitetet har å tilby. Da hjelper det med litt show. Og selvlaget is.

«Det er gjort på noen sekunder,» sier Nito-leder ved Universitetet i Stavanger, Arindam Guha, idet han rører blandingen av fløte, sukker og vaniljesukker for harde livet, mens Beder Al Furati forsiktig heller over mer flytende nitrogen. Og vips, isen er servert.

Alanah Rochell, Redwan Hassan Maalin og Johnny Phi Tran har allerede bestemt seg. De vil bli ingeniører. Rochell, som i dag tar enkeltemne i matematiske metoder ved UiS, tenker mest på byggingeniørlinjen. Klassekameratene Maalin og Tran, som snart er ferdige i tredje klasse på Sola videregående skole, snuser på data, elektro og bygg. Men ikke på petroleum.

«Jeg vurderte det, men det går nedover, så nei,» sier Rochell. Mor jobber i ConocoPhillips. Rådet hjemmefra er at det er risikabelt å satse på olje og gass i dag. Faren til Tran jobber på Rosenberg WorleyParsons. Også der kuttes det.

«Jeg var veldig fristet til å satse på oljeindustrien da jeg gikk på ungdomsskolen. Men jeg ser nyheter – og merker at det går sakte nedover. Det gjør det skummelt å satse på den retningen,» sier Tran. 

 

Mediebildet

Etter trekvart år med avisoppslag etter avisoppslag om oljeprisfall, kostnadskutt, permitteringer, oppsigelser og investeringssvikt, ser det ut til at budskapet har nådd fram til morgendagens ingeniører: Framtiden i oljebransjen er usikker.

Det gjenspeiles i en spørreundersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Et representativt utvalg i befolkningen ble spurt om det ville anbefalt en utdanning rettet mot oljenæringen til noen de bryr seg om. 64 prosent svarte nei. 30 prosent svarte ja, mens 7 prosent var usikre.

I samme undersøkelse ga syv av ti spurte uttrykk for bekymring for norsk økonomi og velferd etter oljeprisfallet. 

 

Bekymret

«Det går utrolig fort å rive noe ned,» sier president i Tekna, Lise L. Randeberg. Hun har møtt flere som beskriver sinnsstemningen i industrien som en «begravelsesstemning», og er bekymret for kortsiktigheten til mange selskaper. Det viser igjen på antall henvendelser til tillitsvalgte og jurister i fagforeningen.

Likevel, hun påpeker at det faktiske antall ledige ingeniører og sivilingeniører fortsatt er lavt. Tall fra arbeids- og velferdsetaten NAV viser at det var 4948 ledige innen ingeniør- og ikt-fag i februar. Det er en økning på 50 prosent i løpet av ett år. Likevel utgjør det kun 1,9 prosent av yrkesgruppen.

Randeberg er spesielt opptatt av hvilke følger dette får for rekrutteringen til tekniske fag på høgskoler og universiteter. For behovet vil fortsatt være stort, påpeker hun, og det tar fem år fra studiestart til man er ferdig utdannet sivilingeniør. Mye skjer i løpet av den tiden.

«Bedriftene må ha is i magen i stedet for å kjøre aggressive nedbemanninger,» sier hun.

Det gjør det vanskelig å sikre seg kompetansen senere, og det gjør at miljøet i seg selv – de med ideene i hodet – forsvinner. Hun advarer også om at bedriftene sitter igjen med mindre mangfold når man kvitter seg med de yngste og de eldste.

Slik mistet kraftbransjen en hel generasjon. Det samme gjorde it-næringen etter dot.com-krisen. Nå frykter Randeberg at oljebransjen står for tur.

Spørsmålet er om oljenæringen gjør de samme feilene nå som den gjorde på slutten av 1990-tallet, da mange mistet jobben og få søkte seg til petroleumsfagene fordi næringen stanset rekrutteringen.

«Ja,» tror Randeberg, «og den gang var man ikke fornøyd etterpå.»

 

Større kamp

Nito-studentleder Guha merket godt at tidene har endret seg under Næringslivsdagen ved universitetet i januar. Tidligere har flere bedrifter vært på hugget og tilbudt sommerjobber. I år ville de bare vise at de eksisterer.

«Et oljeselskap sa at de kunne være interessert hvis man gikk på fjerde året og hadde et snitt over B. Hvis ikke var det ikke håp,» sier Guha. Han går andre året på petroleumsgeologi.

Joakim Nesheim og Al Furati går også i andre klasse på petroleumsteknologi. Furati forteller at flere har byttet linje til maskin og bygg underveis. Selv er han bestemte på å fortsette: «Oljeprisen svinger, men det har den alltid gjort.» Han sjekker oljeprisen i hvert fall én gang i uken.

Nesheim, som fra før har fagbrev som boreoperatør og tre års arbeidserfaring fra Ekofisk, satser på at bachelorgrad og et godt nettverk gjør susen når han igjen går på jobbjakt. 

 

Sammenheng

Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass har frontet realfag og rekruttering til olje- og gassindustrien i en årrekke, og har kunnet glede seg over positiv utvikling de senere år. Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at økningen i hovedopptaket til realfag og teknologifag har vært på 40 prosent de fire siste årene. I 2014 fikk 563 flere tilbud om studieplass innen teknologiske fag enn året før.

Informasjonssjef for arbeidsliv og kompetanse i organisasjonen, Thina Hagen, er spent på søkertallene for neste studieår. Hun regner med nedgang innen petroleumsfagene. Tidligere har det vært en sammenheng mellom søkertall og oljepris på Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU), med et etterslep på ett til to år. Studiene er uansett vanskelige å komme inn på, påpeker Hagen. Nå blir køen bare kortere.

«Aktivitetsnivået vi har sett de siste årene, med store rekrutteringsutfordringer, en voldsom lønnsspiral og behov for utenlandsk arbeidskraft, har ikke vært bærekraftig,» sier Hagen.

Likevel håper hun at søkertallene for realfagene og ingeniørutdanningene i sin helhet holder seg høye. Det gagner både oljenæringen, næringslivet generelt og offentlig sektor.

Ifølge International reasearch institute Stavangers (IRIS) rapport Industribyggerne 2015 var det 186 000 ansatte i petroleumsrelaterte virksomheter i Norge i fjor. Bare et fåtall av disse er petroleumsingeniører. Behovene er vel så store for ingeniører innen bygg, maskin, it og en rekke andre fagdisipliner.

Seniorrådgiver Bjørn Vidar Lerøen i Norsk olje og gass deler Lise L. Randebergs bekymring om at man nå er i ferd med å si opp for mange og sende signaler om at det ikke er noen fremtid i oljenæringen. Han har tett kontakt med næringen, og hører både operatørselskaper og leverandører si at de er klar over problemstillingen og at de jobber med den. Likevel kutter de, særlig unge.

«De snakker om langsiktighet, men opererer ut ifra kvartalskapitalisme. Da blir man fristet til å kutte mer enn man burde. Men man må ikke skremme ungdommen vekk,» sier Lerøen. 

 

Lokker og kutter

Statoil har i flere år toppen listen over hvor ingeniørstudenter helst vil jobbe og satser gjennom kampanjer som Morgendagens helter store summer på å sikre seg framtidig arbeidskraft og kompetanse. Samtidig skal selskapet kutte kostnader – og kutte mellom 1600 og 1900 stillinger. I første omgang.

Rekrutteringsansvarlig i Statoil, Tone Rognstad.

Kutter og ansetter.
Rekrutteringsansvarlig i Statoil, Tone Rognstad, sier at Statoil
prioriterer unge, samtidig som mellom 1600 til 1900 stillinger skal bort.
I år skal det ansettes 80 nyutdannede.

 

Rekrutteringsansvarlig i Statoil, Tone Rognstad, har forståelse for at de to budskapene ikke nødvendigvis er så lette å forene, men fremholder at begge deler er nødvendig: «Vi anstrenger oss til det ytterste for å rekruttere unge samtidig som vi er i en omstillingssituasjon. Vi må tenke langsiktig, og det tar år å utvikle kompetansen vi trenger. Det er forankret på alle nivåer i Statoil.»

Mange ansatte på sokkelen er 50 år og oppover. Nye felt, som Johan Sverdrup, skal drives i flere tiår framover. Behovet for nye ingeniører og fagarbeidere er derfor stort. Rognstad vet av erfaring at det er vanskelig å få tak i ingeniører i aldersgruppen 30 til 35 år, og understreker viktigheten av å rekruttere unge, også i tider der pilene peker nedover.

Statoil tar inn 130 lærlinger årlig, mot 170 for tre år siden.  Selskapet tar dessuten inn 300 unge til sommerjobb. Rognstad sier at dette er den viktigste rekrutteringskanalen og hvert år får rundt 80 nyutdannede fast jobb.

På spørsmål om lærlinger og sommervikarer er å regne som vanlig rekruttering, svarer Rognstad at «sommerstudenter og lærlinger er midlertidig ansatte. Begge deler er viktig for utdanningssystemet i Norge, og dermed også viktig for Statoil å støtte opp under. Statoil har et samfunnsansvar. Derfor støtter selskapet realfagssatsninger og tar inn langt flere lærlinger enn vi selv har behov for.» 

 

Overført

Aker Solutions er et av selskapene som merker lavere etterspørsel, spesielt innen markedet for vedlikehold, modifikasjoner og operasjoner (MMO) på norsk sokkel. Ansatte fikk i fjor tilbud om å bli overført til bemanningsselskapet Frontica Advantage – i sju måneder.

500 takket ja. Av disse har 45 prosent fått nye stillinger, de fleste utenfor selskapet. I tillegg måtte 400 konsulenter ut, og 40 ansatte mottok oppsigelse. MMO-markedet har imidlertid ikke bedret seg, og det kan komme nye tiltak i 2015.

Likevel sier pressesjef Anne Cecilie Lund-Andersen at etterspørselen etter selskapets produkter og tjenester er robust, særlig i dypvanns- og subsea-segmentene. Ordrereserven er på 48,3 milliarder kroner. Hun mener at selskapet er opptatt av å ta inn nyutdannede, noe som er enda viktigere når aktiviteten går ned. Aker Solutions fortsetter også å ta inn lærlinger, og lyser ut et begrenset antall sommerjobber.

«Det er ikke nødvendigvis slik at rekruttering til bransjen blir mer utfordrende når markedsaktiviteten blir lavere,» sier hun.  

Med kompleksiteten i det Aker Solutions gjør og teknologien selskapet jobber med, tror hun det fremdeles er attraktivt for unge ingeniører å søke jobb.

Studentene (f.v.) Redwan Hassan Maalin, Johnny Phi Tran og Alanah Rochell.

Avventende.
Studentene (f.v.) Redwan Hassan Maalin, Johnny Phi Tran og Alanah Rochell
erfarer at flere bedrifter som tidligere var på hugget og tilbød sommerjobber,
i år bare viser at de eksisterer.