Setter pris på Riis

05.05.2015
Han har oppdaget meteorittkrater og blitt hedret med priser for sine bidrag til geovitenskapen. Selv er Fridtjof Riis opptatt av deling – både av kunnskap og av heder og ære.
  • Bente Bergøy og Emile Ashley (foto)

Fridtjof Riis

Ildsjel
«Geologi er alle naturvitenskapers mor, vet du!»

 

Sekstiåringen har jobbet som geolog i Oljedirektoratet (OD) i en halv mannsalder, i praktisk talt hele sin yrkeskarriere. Han kjente noen av geologene fra før, og ble overtalt, eller inspirert, til å søke jobb i petroleumsforvaltningen.

Mange geologer har vært innom Oljedirektoratet for så å begynne i næringen – men Riis inngår i en engere gruppe som har blitt værende.

«Her er det svært gode muligheter for å fordype seg i de temaene du interesserer deg for, og stor grad av fleksibilitet. Miljøet er lite og mulighetene mange, og du jobber med hele sokkelen,» konstaterer han.

«Du får et enormt overblikk. Dessuten har OD en viktig rolle i samfunnet.»

Siden han begynte i Oljedirektoratet i 1981, har han da også drevet med svært mye forskjellig. Han har jobbet med leting og reservoarteknologi på de fleste olje- og gassfeltene på sokkelen. I tillegg har han publisert 36 vitenskaplige artikler i tidsskrifter og bøker, hvorav ni som førsteforfatter.

Fridtjof Riis har et sterkt sosialt og internasjonalt engasjement, og er aktiv i fagforenings- og solidaritetsarbeid. Han er også involvert i Olje for utvikling-programmet til Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad.

«De lærer av oss, men vi lærer av dem også. Forskjellene mellom Norge og andre oljeland rundt om i verden er ikke så store som man kanskje skulle tro, for geologien forener oss!» sier han.

Nytenkeren

Riis er en mann som er interessert mangt og mye, blant annet matematikk og fysikk, astronomi, planter og dyreliv. Egentlig var planen å bli botaniker, men så tok han geokurs, fikk sommerjobb hos Norges geologiske undersøkelser (NGU) – og da var det gjort.

På spørsmål om han bare ser på stein og fjellformasjoner når han er ute på tur, svarer han at han ser på andre ting også. Men han velger nok litt andre turmål enn folk flest.

Han er opptatt av geologi både på fastlandet og på sokkelen, og arbeidet hans med regionale modeller for heving og erosjon beskrives som banebrytende. Blant annet har han bidratt til ny forståelse av hvordan Norge ble utsatt for storskala landheving i kenozoikum (jordas nytid, som begynte for 66 millioner år siden), og med det en bedre forståelse av sokkelgeologien og petroleumssystemene.

Når vi lurer på hva han synes har vært mest spennende å jobbe med i det siste, trekker han fram CO2-atlaset, som kort fortalt er en oversikt over hvor det er mulig å langtidslagre karbondioksid trygt i undergrunnen på norsk sokkel: «Det atlaset ble noe helt annet enn vi forventet da vi satte i gang med oppdraget, som kom fra Olje- og energidepartementet. Vi skulle dokumentere det vi visste om undergrunnen. Geologer og reservoaringeniører jobbet sammen, vi så på funn, felt og reservoarformasjonerog oppdaterte regionalegeologien. Resultatet er blitt en geologisk lærebok som beskriver sokkelen på en ny måte.»

Atlaset har vakt stor oppmerksomhet ute i verden. Andre land har også laget atlas for lagring av karbondioksid, men ikke like detaljert.

«Vi fikk til å lage atlaset siden vi har tilgang på store mengder sokkeldata. Der er vi i en unik situasjon i Norge,» ifølge Riis.

Nå for tiden jobber han mye med å studere hvordan vann, gass og olje oppfører seg i undergrunnen over lange, geologiske tidsperioder. Han er også med i Oljedirektoratets lag som jobber med Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

«Sverdrup er et stort felt som skal generere inntekter – og teknologi – over lang tid. Det er viktig at beslutningene som fattes i denne første fasen legger godt til rette for en god utvinningsstrategi i hele feltets levetid,» sier han.

Formidler og inspirator

Kolleger beskriver Riis som svært kunnskapsrik, intellektuell og lidenskapelig opptatt av faget sitt. Han er også en dyktig formidler som mer enn gjerne deler kunnskap med, og «løfter», andre. Han er ofte på banen for å backe opp yngre og mindre erfarne geologer.

Som Janka Rom, kollega og fagkoordinator for geofag i direktoratet sier: «Vi vet at det er trygt å la dem jobbe med Fridtjof. Han er, og har vært, mentor for mange – både på jobb og for masterstudenter på ulike universiteter. Han er en god pedagog.»

Selv påpeker han at det pågår et generasjonsskifte, og at mange som er på vei over i pensjonistenes rekker har vært i direktoratet lenge. Han er opptatt av erfaringsoverføring, av å gi dem som tar over en nyttig ballast når de skal føre sammfunnsoppdraget videre – altså bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten.

At han er mer opptatt av å inspirere, dele kunnskap få ut potensialet i andre enn å fremheve seg selv er også en del av begrunnelsen for at han i fjor ble tildelt den gjeve Brøggerprisen (Norsk geologisk forenings hederspris) for «gjennom livslang innsats å ha bidratt på høyt faglig nivå vedrørende norsk geologi og geovitenskap generelt.»

Mens Brøggerprisen er en faglig anerkjennelse fra geologkolleger, ble han i 2011 tildelt Hjelmelandsprisen av Hjelmeland kommune. Det var for å ha påvist Ritlandskrateret, det ene av to meteorittkratere på det norske fastlandet, og for å ha markedsført funnet på en positiv måte.

Sammen med forskere på Institutt for geofag i Oslo klarte han å dokumentere at en meteoritt traff det som nå er Vormedalsheia, i stor fart. Sammenstøtet var så kraftig at det laget et 350 meter dypt hull i bakken. Diameteren er på 2,7 kilometer.

«Geologer har lenge interessert seg for området rundt Ritland. Det ble funnet godt bevarte fossiler der på 1950-tallet – og de fossilholdige lagene skulle teoretisk sett ikke være der,» forklarer Riis, som har vært mye i området.

Teorien hans om at de spesielle steinformasjonene og formen på landskapet skyldtes meteorittnedslag ble endelig bekreftet i 2008. Da fant Henning Dypvik ved Universitetet i Oslo sjokk-kvarts mens han studerte steinprøver fra Ritland i mikroskopet. Sjokk-kvarts er en struktur som blir dannet i kvartskorn under ekstremt høye trykk (5-10 GPa, tilsvarende trykket mellom 150-330 kilometer nede i jordskorpa), og viser at den ble dannet som følge av et meteorittnedslag.

«Hjelmeland kommune har tilrettelagt godt for besøkende til krateret, og det arrangeres turer der med guide. Det hender jeg tar med meg grupper, jeg også,» sier Riis.

Fridtjof Riis framstår som en ganske beskjeden mann, men han synes det er hyggelig at arbeidet hans blir lagt merke til:

«Det er to veldig forskjellige priser, og det er stas å ha fått dem begge. Jeg føler at de forplikter til å stå på videre,» sier han.

Det er naturlig å spørre Riis om hvordan han tror rekrutteringen til geofagene blir framover, nå som det er dårligere tider i oljebransjen. Han minner om at faget handler om mye mer enn olje: «Det vil alltid være behov for geologer!

 


Tema: Geologi