Siste oljearbeider på feltet ennå ikke født

04.05.2015
I 40 år lekte Johan Sverdrup gjemsel med noen av verdens fremste oljeletere før feltet ble oppdaget. Uten denne oppdagelsen hadde situasjonen på norsk sokkel i dag vært vesentlig dystrere.
  • Bjørn Vidar Lerøen

Johan Sverdrup, Illustrasjon: Statoil

Olje-Norges nye kjempe, Johan Sverdrup i Nordsjøen,
antas å få cirka 70 års levetid. Målet er en utvinningsgrad
av tilstedeværende ressurser på hele 70 prosent.
(Illustrasjon: Statoil)

 

Nå bygges Olje-Norges nye kjempe ut. Dimensjonene er i megaklassen som for nordsjøfeltene Ekofisk, Statfjord og Troll. Det er lenge siden vi har måtte bruke så store ord og tall som om Johan Sverdrup.

«Uten Sverdrup hadde det vært smalhans på norsk sokkel,» sier konserndirektør Arne Sigve Nylund i Statoil. Han har ansvaret for selskapets virksomhet på norsk sokkel.

Johan Sverdrup er det store lyspunktet i en tung tid i oljeindustrien. I oljekretser verden over ble man overrasket over nyhetsmeldingene om det nye storfunnet på Utsirahøgda. Lille Lundin Norway stod bak funnbrønnen 16/2-6 i Nordsjøen høsten 2010.

Etter en ny letebrønn i nabolisensen, boret av Statoil året etter, ble det klart at funnet var enda større enn først antatt. Det ble notert som det største dette året, i en verden som trenger mer energi og som fortsatt er avhengig av olje og gass.

Oljeleterne kom til dette området tidlig på 1970-tallet, og de boret ganske nær. Men det skulle altså gå flere tiår før oljeressursene endelig ble avdekket. Reservene strekker seg over tre lisenser og feltet fikk i starten to navn; Avaldnes og Aldous Major South. Da Ola Borten Moe (Senterpartiet) var olje- og energiminister, ville han ha noe mer norsk og endret navnepraksisen på norsk sokkel. Funnet ble til Johan Sverdrup, oppkalt etter partiet Venstres høvding, statsminister og parlamentarismens far.

«All makt skal samles i denne sal,» er det mest berømte sitatet fra den gamle parlamentarikeren.

Om oljefeltet Johan Sverdrup kan man si at «all olje ble samlet i én felles utbygging». Men da man kom til fordelingen av rikdommen for å få til en samordnet utbygging, viste det seg å ikke være så lett – med etterfølgende diskusjon om prosentandeler.

Statoil og partnerne valgte seg fredag 13. februar for å overlevere planen for utbygging og drift til Olje- og energidepartementet tidligere i år, og da utbrøt olje- og energiminister Tord Lien: «Dette er en historisk dag for Norge.»

Sverdrups etterkommere i partiet Venstre har stilt to vesentlige krav til den regjering som skal fremme planen for utbyggingen: Feltene på Utsirahøgda må elektrifiseres med kraft fra land, og oljeindustrien må ikke tillates å passere iskanten i nord.

I tilfellet Johan Sverdrup har Venstre fått uttelling: Feltet (fase I av utbyggingen) skal drives fra dag én med elektrisk kraft fra land.

Historien om Johan Sverdrup kommer til å strekke seg langt inn i fremtiden. Men først skal Sverdrup bygges, og nå er man i full gang.

«Det blir en kjempeutbygging, men vi har reservoaret på vår side. Jeg vil karakterisere Sverdrup som et vennlig reservoar med fantastiske produksjonsegenskaper. Det er et reservoar som er mye lettere å ha med å gjøre enn for eksempel Gullfaks,» sier Nylund, som har vært plattformsjef på nettopp Gullfaks.

Dessuten har han vært sjef for Statfjord-feltet, og herfra trekker han frem et eksempel som å illustrere hvilke størrelser vi står overfor på norsk sokkel: Etter at Statfjord kom i produksjon i 1979, har de utvinnbare oljevolumene på feltet blitt oppgradert med 1,7 milliarder fat.

Oppgraderingen på Statfjord representerer i seg selv et lite Johan Sverdrup. Nylund understreker at vi trenger både Johan Sverdrup og flere nye felt for å motvirke produksjonsfallet i de gamle feltene til havs.

Det anslås at det utvinnes mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat med oljeekvivalenter fra Johan Sverdrup. Hele 95 prosent av dette er olje.

Johan Sverdrup er et kjærkomment tilskudd til oljeproduksjonen på sokkelen. De siste 15 årene har produksjonen sunket, samtidig som oljeprisen har falt, kostnadene har eksplodert og motstanden mot oljevirksomheten har økt.

Nær 50 år etter at norsk sokkel ble åpnet for letevirksomhet i 1965, stod Statoils sjef for norsk sokkel på talerstolen i Stavanger konserthus og fortalte at de som skal ta ut de siste oljefatene fra Johan Sverdrup, ennå ikke er født.

Når produksjonen startes i 2019, har feltet en produksjonshorisont 70 år. I første fase av feltutbyggingen skal det investeres 117 milliarder kroner.

Utbyggingen skal skje i flere faser. Med en utstrekning på omkring 200 kvadratkilometer vil det kreves flere installasjoner. Mellom installasjonene kommer det én kilometer med gangbroer.

I første fase skal Johan Sverdrup produsere mer enn 300 000 fat olje daglig, senere skal produksjonen mer enn dobles.

Oljen blir ført nordover til Mongstad-anlegget, nord for Bergen i en 274 kilometer lang 36-tommers rørledning og gassen (utgjør cirka fem prosent av reservene) føres i et 18-tommers rør over 156 kilometer til Kårstø, nord for Stavanger.

På denne måten bidrar også Johan Sverdrup til å styrke driftsgrunnlaget for landets viktigste oljesenter på Mongstad og tilsvarende gassanlegget på Kårstø.

Sysselsettingseffekten av Sverdrup er betydelig. Utbyggingen skaper 50 000 årsverk. I driftsfasen knyttes i et gjennomsnittsår 2700 årsverk til feltet. Under topproduksjonen antas dette å stige til 3400 årsverk, ifølge operatør Statoil.

Når de første brønnene åpnes sent i 2019, bygges produksjonen opp til å svare for 25 prosent av hele den norske oljestrømmen. Slik bildet ser ut i dag.