Kartlegger dyphavet

24.06.2016
I sommer fortsetter Oljedirektoratet innsamlingen av geologiske prøver og dyphavsmineraler i Norskehavet. Hensikten er å øke forståelsen for ressurser og den geologiske utviklingen av Nord-Atlanteren.

| Nils Rune Sandstå, geolog i Oljedirektoratet

Kart som viser lokalitetene for Oljedirektoratets prøvetaking av fast fjell på havbunnen.

Figur 1. Kart som viser lokalitetene for Oljedirektoratets prøvetaking av fast fjell på havbunnen. De gule stjernene viser stedene for prøvetakingen på Jan Mayen-ryggen med grabb (2011) og motorsag (2012). Den blå stjernen viser hvor det ble boret grunne brønner 2014. De hvite stjernene viser hvor det ble tatt prøver på Gjallarryggen og på Vøringutstikkeren i 2013. Der skal det også tas prøver i år.

 

Oljedirektoratet (OD) har bevilget egne midler til å samle inn havbunnsprøver fra Vøringutstikkeren sommeren 2016. Prosjektet, som gjennomføres av Universitetet i Bergen (UiB), bygger videre på tilsvarende samarbeid fra 2010 til 2015.

I 2010 ble det i OD-regi samlet inn batymetriske data (batymetri tilsvarer topografi, men beskriver forhold under vann) over Jan Mayen. Basert på dette ble samlet inn havbunnsmateriale ved bruk av ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) i dette havområdet i 2011 og 2012.

 

Prøver fra store dyp

I 2013 ble det gjennomført flere vellykkede ROV-dykk, men nå ved Gjallarryggen sør og Vøringutstikkeren i Norskehavet. Blant annet ble det samlet materiale på 3600 meter havdyp ved Vøringutstikkeren. I 2014 hentet OD grunne borekjerner i de ytre delene av Mørebassenget. Figur 1 viser områdene som er undersøkt og som vil bli undersøkt videre.

Alle prøvene er samlet inn som ledd i letingen etter reservoarbergarter i Jan Mayen-ryggen og de ytre delene av kontinentalsokkelen i Norskehavet. Tidligere hang Norge, Jan Mayen og Grønland sammen i samme kontinent.

For om lag 60 millioner år siden sprakk dette kontinentet opp da Nord-Atlanteren begynte å åpne seg, og Norge og Grønland (sammen med Jan Mayen-ryggen) skilte lag. Man må derfor regne med at en i Jan Mayen-ryggen og ytre deler av norsk sokkel i Norskehavet vil finne de samme reservoarbergartene vi i dag ser på land på grønlandsk side fra tiden før og under oppsprekkingen.

Men selve oppsprekkingsprosessen var komplisert, slik at det er et lite puslespill å finne ut i detalj hvordan Grønland, Jan Mayen-ryggen og norsk sokkel i sin tid hang sammen.

Innsamlingen av prøver gjøres for å få datapunkter for å løse dette puslespillet i jakten på de reservoarbergartene vi ser på Grønland.

 

Følger opp

De innsamlede prøvene har for øvrig hatt stor betydning for kunnskapen om metalliske havbunnsmineraler på norsk sokkel, noe OD vil forfølge i de videre undersøkelsene.  Både på Jan Mayen-ryggen og på Vøringutstikkeren ble det i tillegg til rene steinprøver hentet opp prøver av manganskorpe. Dette er et belegg med metalliske mineraler som utfelles fra havvannet på bart fjell på havbunnen. Slike skorper er sammensatt hovedsakelig av mangan- og jern-mineraler, men andre og langt mer verdifulle metaller er også tilstede, slik som kobolt, nikkel, titan, platina, scandium (brukes blant annet til aluminiumlegeringer) og sjeldne jordarter.

Innholdet av disse metallene varierer verden rundt, og de er for tiden gjenstand for stor interesse internasjonalt. Figur 2 viser en av ODs prøvelokaliteter på Vøringutstikkeren der det har vokst manganskorpe på den bratte fjellveggen. UiB er i ferd med å avslutte en detaljert geokjemisk studie av ODs skorpeprøver fra Jan Mayen-ryggen. Denne vil vise hvilke metaller som kan være interessante ressurser i dette området. OD og UiB vil følge opp med videre studier av slike manganskorpeforekomster.

 

Prøvelokalitet som viser manganskorpe på Vøringutstikkeren, der det ble hentet opp prøve i 2013.

Figur 2. Prøvelokalitet som viser manganskorpe på Vøringutstikkeren, der det ble hentet opp prøve i 2013.

 

OD har også gjort sine batymetriske data (dybdedata) tilgjengelig for studier av Mohns-ryggen. Dette er den midt-oseaniske spredningsryggen som ligger fra Jan Mayen til Bjørnøya. Slike spredningsrygger er vulkanske og produserer metalliske sulfidmineraler gjennom såkalte «svarte skorsteiner» («black smokers»). Også slike forekomster er nå er gjenstand for økonomisk interesse verden rundt. De mest aktuelle metallene i denne sammenhengen er kobber, bly, sink, gull og sølv.

På Mohns-ryggen har UiB i mange år gjennomført vitenskapelige undersøkelser av de geologiske og biologiske prosessene i disse vulkanske systemene. Disse undersøkelsene er også grunnlaget for dagens kunnskap om metallressursene her. UiB og OD har i stor grad hatt felles mobilisering av sine forsknings- og innsamlingstokt i alle delene av Norskehavet.

 

NTNUs første tokt

I år vil for øvrig Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ha sitt første tokt på undersøkelser av sulfidmineraler på Mohns-ryggen, med utgangspunkt i ODs batymetriske data og UiBs mangeårige undersøkelser. Dette finansieres i all hovedsak av Forskningsrådet.

På UiB sitt tokt vil OD gjennomføre videre undersøkelser av Vøringutstikkeren. Basert på erfaringer fra de tidligere toktene forventer vi å finne basalt, bergarter med tykke manganskorper samt rene sedimentprøver. Materialet vil bidra til å øke myndighetens forståelse for Norskehavets ressurser og den geologiske utviklingen av Nord-Atlanteren.

De metalliske komponentene som blant annet opptrer i manganskorper kan bli et viktig ressursbidrag fra dyphavet. OD vil med årets innsamling få et bedre grunnlag til å utføre en videre kartlegging av metallforekomstene med hensyn på utbredelse, kvalitet og ressursestimering.


Tema: Geologi