Parisavtalen har effekt også for olje og gass

24.06.2016
I desember 2015 forpliktet 186 land seg til å kutte i sine klimautslipp ved å vedta avtalen i Paris. Planen er ambisiøs og målet kan ikke nås uten forpliktende og stor innsats – også fra olje- og gassindustrien.

| Jorunn Braathen Eia og Monica Larsen (foto)

Foto: Monica Larsen

 

For Norge har regjeringen har fastsatt fem prioriterte innsatsområder: Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, karbondioksidhåndtering (CO2), styrking av Norges rolle som leverandør av fornybar energi, et grønt skifte i skipsfarten og innen transportsektoren, der utfordringene er størst.

Den 22. april ble denne avtalen underskrevet av regjeringen. En proposisjon med forslag til ratifikasjon blir lagt frem for Stortinget. «Regjeringens mål er at Norge, og norske bedrifter, skal være tidlig ute og bli ledende i det grønne skiftet,» skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

To grader

FNs klimapanel har regnet seg frem til en øvre grense for hvor mye CO2 det kan være i atmosfæren, uten at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at temperaturen stiger mer enn to grader. Klimaendringene er allerede tydelige i store deler av verden. For å unngå at det skal bli verre må temperaturstigningen begrenses.

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturstigning er grensen for hva naturen kan tåle. På klimatoppmøtet i Paris var det enighet om å begrense stigningen til 1,5 grader, en halv grad mer enn de internasjonale klimaforhandlingene landet på. Målet er at den globale temperaturen i 2100 ikke må være mer enn to grader høyere enn den var i 1850.

Utslippene fra energiproduksjon utgjør den største andelen av verdens klimautslipp. FNs klimapanel mener utslippene må reduseres med 90 prosent i perioden 2040-2070, sammenlignet med 2010.

En gang mellom 2050 og 2100 skal vi være klimanøytrale, noe som betyr at det ikke skal slippes ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp, eller fjerne. Norge kan for eksempel fortsette med olje- og gassvirksomhet så lenge det gis støtte til skogprosjekter og andre tiltak som fanger opp CO2 – og med det være klimanøytral.

Innstramminger

«Parisavtalen var en genistrek for å få alle nasjonene til å forplikte seg. Avtalen øker sannsynligheten for å få det til,» sier Eirik Wærness, sjeføkonom og direktør for markedsanalyse og strategi i Statoil.

Han mener utfordringen er stor for Europa og USA, mens for eksempel Kina enklere kan nå sine mål: «Parisavtalen vil, om tiltak følger i kjølvannet av enigheten om mål, ha effekter også for olje- og gassindustrien i Norge. Vi har ikke kommet til enighet om tiltak enda, men det finnes stor vilje til å gjøre noe. I Statoil er vi forberedt på høyere karbonkostnader og strengere klimaregulering i framtiden.»

Wærness peker på Norge har hatt CO2-avgift siden 1991. Han synes det er et paradoks at reguleringen av CO2-utslipp er strengere for olje- og gassindustrien enn for landbasert virksomhet, for eksempel i prosessindustrien og landbruket. Han mener at ulike næringer og aktiviteter bør stå overfor like rammebetingelser dersom klimamålene skal nås så effektivt og billig som mulig.

Sammenheng

 «Det er viktig at vi også ser Parisavtalen i sammenheng med andre avtaler,» framholder Wærness og nevner 2030 Agenda for Sustainable Development – en avtale som ble adoptert av FN i september i fjor. Den har blant annet som mål å sikre verden tilgang til rimelige, pålitelige og moderne energitjenester innen 2030.

Det er forventet at jordens befolkning når 10 milliarder i 2050. Opp mot 1,5 milliarder mennesker mangler tilgang til elektrisitet i dag. I Malawi, et av verdens fattigste land, har under 10 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet.

Etterspørselen etter energi i verden øker kraftig. Produksjonen fra eksisterende oljefelt går ned med tre til seks prosent årlig, så det haster med å finne alternativ energiforsyning.
«Spørsmålet er om vi klarer å levere nok energi for å dekke verdens etterspørsel. Det er derfor viktig at vi investerer i ny energi parallelt med at vi produserer olje og gass så karboneffektivt som mulig. Vi trenger den grønne energien for kunne levere nok,» sier Wærness.

Han mener vi må være positive til begge deler. Han er optimistisk på vegne av oljeindustrien, og siterer olje- og energiminister Tord Lien: «Det er ingen grunn til å slå av lyset nå. De som skal gjøre det, er ennå ikke født.»

Gass viktig

Kull til strømproduksjon har tradisjonelt spilt en viktig rolle når det gjelder hjelp til økonomisk utvikling i en del land i verden. Ved full overgang fra kull til gass kan utslippene kuttes med 50 prosent, samtidig som det bidrar til å møte en stigende etterspørsel etter energi. Over tid må verden også bevege seg bort fra gass, men den forblir viktig i flere tiår framover.

Rundt 20 prosent av norsk gass eksporteres til Europa og brukes til produksjon av elektrisitet, og bidrar blant annet til reduksjon av bruk av kull. Vel én prosent av samlet, global energietterspørsel kommer fra sol og vind, og det er usikkert hvor mye den delen kan vokse.

Behovet for olje og gass til produktframstilling øker også, ifølge Wærness: «I dag brukes rundt 10 prosent av produksjonen til å lage produkter, men det antas at det øker til 20-25 prosent. Det er vanskelig å finne erstatninger for fremstilling av for eksempel asfalt og plastprodukter.»