Gjør nye drilløvelser

24.06.2016
Uttrykket «nød lærer naken kvinne å spinne» er høyst gyldig i den bølgedalen petroleumsindustrien er i. Uansett, brønner er nøkkelen til opptur. Det er norsk sokkels største boreaktør smertelig klar over.

| Bjørn Rasen

Foto: Statoil

Totalpakker.
Statoil gir nå totalkontrakter slik at én leverandør står for hele brønnleveransen. I en typisk pakke ligger all komplettering, alle boretjenester, all slam- og væskebehandling.
(Foto: Statoil)

 

Brønner er og blir akilleshælen i utvinningen av olje og gass. Og den største kostnaden. Det er derfor interessant å høre hvordan Statoil, som har rundt 80 prosent av porteføljen på norsk sokkel, har tenkt å få boret nok brønner – og øke effektiviteten i et lavere oljeprisregime.

Ansvarlig for boring og brønn i Statoil, Geir Tungesvik, innleder intervjuet med å slå fast at nettopp boring og brønn utgjør en fjerdedel av kostnadene i Statoil: «I fjor var vi bekymret om prisen gikk under 60 dollar, akkurat i dag er jeg glad når den er over 30 dollar.» (Oljeprisen har steget cirka 15 dollar siden intervjuet ble gjort. red.komm.)

Tungesvik hadde en bekymret rynke i pannen også da oljeprisen var 110 dollar per fat for cirka tre år siden: «Den høye prisen og kostnadsbildet vi så var for høyt, gjorde at vi startet et forbedringsprogram i 2013.»

Det handlet om å øke effektiviteten og få mer ut av den kapasiteten Statoil har. Markedet var den gang stramt. Det var rift om rigger og trangt på verftene. Skal selskapet bare ta inn mer kapasitet, eller få mer ut av det det har?

 

Geir Tungesvik, senior vice president for Drilling and Well i Statoil.

Drillmester.
Geir Tungesvik, senior vice president for Drilling and Well i Statoil, sier at Statoil har fått god respons på sine initiativ til forbedringer fra hele leverandørindustrien.
(Foto: Statoil)

 

Det virker

«Da oljeprisen datt som en stein, så var vi allerede i gang med forbedringstiltak. Vi har brukt en referanse fra 2013 – Step-programmet. Ellers gode initiativ til forbedring ble stoppet, og vi fokuserte kun på tiltak som virkelig gav resultater på bunnlinjen. Ett var end to end well delivery – hele brønnleveransen,» sier han.

Innsatsen gav resultater. Ifølge Tungesvik har boremeter per dag økt med 50 prosent for produksjonsbrønner. Hvor lang tid en brønn tar – en reduksjon på antall dager per brønn – gikk ned 30 prosent. Kostnadene gikk ned 20 prosent. 

«Om det er godt nok med dagens oljepris, det gjenstår å se. Samtidig så har vi de beste sikkerhetsresultatene noen gang. Vi har ikke glemt sikkerheten. Vi bruker samme medisin for å jobbe effektivt som å jobbe sikkert,» hevder han.

På spørsmål om han kaster regningen over på leverandørene, svarer Tungesvik at han og kollegene har hatt flere runder for å finne balanseprisen; hva koster det per fat?

«Hvis kostnaden overstiger oljeprisen, så må vi stoppe,» fastslår han.
Men Tungesvik understreker at han «har ingen interesse av jobbe med folk som går med røde tall – det er det verste som finnes. Da tas det snarveier, og det vil vi ikke ha.»

Samtidig, han minner om at rederne krevde bestilling på tre år, og at de dermed «sikret seg gode priser. Rigger og skip på lang kontrakt har altfor høy rate i forhold til kostnadsnivået i dag.» 

Derfor mener Tungesvik at flere redere ikke tok de store grepene da det viste seg nødvendig.

Totalpakker

Nå er han opptatt av å snakke med leverandørene om hvordan de kan løse oppgavene på en annen og mer effektiv måte: «Først må vi utnytte den teknologien vi allerede har. Dernest ser vi på muligheten for at ett selskap gjør flere oppgaver i stedet for at mange små selskaper gjør hver sin oppgave.»

Han peker på at flere vil tilby totalpakker: «Vi svarer at ok, så gjør vi det. Vi har gjort dette på Johan Sverdrup-feltet; én leverandør. Det samme gjør vi på Mariner-feltet på britisk side. Nå vil vi teste dette ut.»

I en typisk pakke ligger all komplettering, alle boretjenester, all slam- og væskebehandling. Tungesvik medgir at dette har sine fordeler og ulemper, og at ikke alle er like glade for slike løsninger. Men i jakten på reduserte kostnader, så skal det testes ut.

I sum er Tungesvik brukbart fornøyd med effektivitetsforbedringen i brønn- og borearbeidet. De mest kritiske elementene han vil jobbe videre med er logistikk, som utgjør 30 prosent av kostnadene, og nedetid, som står for 20 prosent av kostnadene: «Vi vil halvere nedetiden. Det viktigste da er at utstyret må fungere på første forsøk, og at vi må unngå å trekke opp utstyr som er nede i brønnen.»

Brønnbonanza

Statoils mange boreteam har ikke tvinnet tommeltotter, trass i nedturen. I 2014 boret selskapet 103 nye brønner. I 2015 stod ytterligere 95 nye brønner på planen. Det endte med 117 brønner.

Samtidig har selskapet tatt ut totalt ti boretårn, og kostnaden går dermed ned. Tungesvik sier at økt effektivitet har ført til økt akselerasjon på produksjonen, og at gevinsten er beregnet til 200 millioner dollar for Statoil.

Men dette er ikke nok. Tungesvik vil ha mer standardisering og forenkling. Effektiviteten må opp, og det må gjøres mindre feil. Spørsmålet er om han sparer seg til fant?

Standard

«Hva går jeg glipp av ved standardiserte løsninger? Vi har vist at vi tar ut mer ressurser gjennom å bruke standardiserte løsninger. Reservetilveksten er økede. Vi kutter ikke noe i reservoaret, men kanskje på veien ned til reservoaret gjør vi det enklere. For å få ut mer av feltene, må jeg ha rimeligere boringer for i det hele tatt å ha råd til å bore,» kontrer han.
Tungesvik minner også om at et senket kostnadsnivå øker muligheten for økt utvinning fra feltene.   

Statoil har satt sammen idealbrønnen – Perfect well. Den er satt sammen av de beste seksjonene fra referansebrønner. Summen av de beste seksjonene skal i teorien være nesten umulig å slå i én og samme brønn, men Tungesvik søker en forbedring og noe å strekke seg etter: «Blir vi 10-20 prosent bedre, så hjelper det. Vi vil hele tiden slå enkelte elementer i de ulike sekvenser.»

Han hevder at selskapet i fjor faktisk oppnådde flere brønner som ble bedre enn den perfekte brønn. Det er unntakene. Viktigere synes han er at «vi har brutt barrieren og leverer mer stabilt. Det er på norsk sokkel vi borer mest og utviklingen er bra nå. For oss handler dette mer om holdninger og effektivitet enn ny teknologi.»

Snuevne    

Tungesvik sier Statoil har fått god respons på initiativene sine, og at hele industrien «er fantastisk til å snu seg om.» Det har ført til at break even på feltene allerede er forbedret: «Trange dører kan åpnes i dårlige tider – de dørene som er stengt i gode tider. Dette kan føre til samarbeid vi ikke fikk til tidligere. I tillegg må vi nok ha litt hjelp av oljeprisen på litt lengre sikt.»

Statoil planlegger like mange produksjonsbrønner i 2016 som i fjor. Men, ifølge Tungesvik er haken ved planene at brønnene er ikke godkjent av de andre selskapene i utvinningtillatelsene ennå. Han sier at antall letebrønner kommer til å bli redusert dette året: «I min hverdag må jeg finne flere gap å lukke. Alternativet er å stoppe prosjekter.»

 

"For å få ut mer av feltene må jeg ha rimeligere boringer for i det hele tatt å ha råd til å bore."