Fossil teft

15.12.2010
Erlend Kolve har brukt tida godt siden han fikk sin første sommerjobb hos ExxonMobil. Resultatet så langt er at arbeidsgiveren hans får opp 5000 fat ekstra olje hver dag og at Kolve har fått en internasjonal pris for unge ingeniører.
  • Astri Sivertsen og Emile Ashley (foto)

Erlend Kolve


Den 27 år gamle reservoaringeniøren er født og oppvokst på Voss. Da han var 11 år gammel, flyttet familien til et gårdsbruk.

“Når du vokser opp på gard lærer du praktisk tenkemåte og litt godt, gammaldags hardt arbeid. Det har alltid appellert til meg,” sier Erlend Kolve.

Gutten hadde dessuten en onkel som fôret ham med Illustrert vitenskap og annet lesestoff, og som ga næring til iveren hans etter å skjønne hvordan ting henger sammen.

Vitebegjæret førte ham etter hvert til Universitetet i Stavanger, hvor han ville studere til ingeniør. At det ble petroleumsteknologi, var nærmest tilfeldig og på tross av gode råd om å la være. Året var 2002, og oljeprisen var svært lav.

“Jeg fikk råd fra de som var eldre om at det ikke var noen vits i å studere petroleum. Vi var jo snart tomme for olje i Nordsjøen, så det var det ingen framtid i,” forteller han.

 

Avansert

Men underveis i studiene følte han at han var kommet på riktig hylle: “Jeg har innsett at det er utrolig avansert det vi klarer å få til, i forhold til andre disipliner. Det appellerte, det virket interessant, og det trigget nysgjerrigheten min.”

Da han var ferdig bachelor i 2006, hadde situasjonen i bransjen snudd. Oljeprisen hadde gått i været, og kullkamerater som ikke hadde lyst til å studere videre, fikk jobb på flekken.

“Det er en helt annen verden å komme ut av studiet når oljebransjen er på topp, enn å komme ut på bunnen. Jeg var veldig heldig, uten at jeg hadde tenkt over det på forhånd,” sier han.

De to første studieårene hadde Kolve sommerjobb i Statoil. Den tredje sommeren kom han til ExxonMobils norske hovedkontor på Forus i Stavanger. Her har han vært siden.

 

Masteroppgave

Etter å ha hatt sin andre sommerjobb i selskapet, spurte Erlend Kolve om å få skrive masteroppgaven sin her, og fikk ja. Oppgaven tok et halvt år å skrive, og mens han jobbet på selskapets egenutviklede simulatorverktøy, fikk han god bruk for det han hadde lært om reservoarteknikk på universitetet.

Han studerte hvilke brønn- og reservoarparametre som er viktigst for produksjonsrater og utvinningsgrad i reservoarer som er utsatt for vannkoning – et fenomen som oppstår i reservoarer med olje som er seigere og tyngre enn vann.

Vann strømmer mye lettere enn olje. Når reservoaret tappes, vil brønnen derfor produsere stadig mer av vannet som ligger under oljesonen. Produksjonsraten kan ifølge Kolve lett falle fra 20 000 til 5000 fat olje i døgnet når vannet strømmer inn. Etter hvert som vannmengden øker, vil det oppstå problemer med opphopning av gass, olje og vann i rørene. Det skaper store trykksvingninger i separatorene, og fører i verste fall til at brønnen må stenges.

“Det var en veldig interessant oppgave, for du jobber jo med reelle data, reelle problemstillinger, reelle felt. Det var veldig motiverende,” sier Kolve.

 

Vrien Ringhorne

Han fikk fast jobb i ExxonMobil – ett år før mastergraden var fullført. Kunnskapene hans var etterspurt i et prosjekt som han allerede hadde vært i kontakt med. Det dreide seg om en vanskelig brønn på Ringhorne-feltet som var blitt stengt fordi den etterhvert bare produserte vann. En komplisert intervensjon for å stenge av vannet og rekomplettere brønnen var under utredning. Hvis dette lyktes, kunne produksjonen tas opp igjen. Ifølge Kolve lå dette helt på grensen av hva som var teknologisk og økonomisk mulig å gjennomføre. En brønnintervensjon koster gjerne mange titalls millioner kroner og blir ikke satt i verk med mindre selskapene er rimelig sikre på å få igjen investeringen.

Ved å tolke geologiske data på nytt og sammenholde disse med produksjondata og Kolves kunnskaper om vannflømming, fikk prosjektet klarsignal fra ledelsen. Et hull ble skutt i produksjonsrøret, et sandfilter ble montert, og dermed kunne produksjonen starte igjen. Resultatet var 3000 nye fat olje i døgnet.

Den andre store utfordringen var å finne en løsning på problemene som fulgte av vannkoning på Ringhorne og Balder, to av feltene i den norske delen av Nordsjøfeltene der ExxonMobil er operatør.

Her fikk Kolve igjen bruk for de kunnskapene han hadde skaffet seg gjennom arbeidet med masteroppgaven sin og som hadde gitt ham innsikt i mekanismene bak fenomenet.

Løsningen ligger i å produsere minst mulig vann, og det lyktes gjennom å planlegge brønnene bedre: Optimalisere hvilke brønner som skulle i produksjon når, hvordan og hvor lenge. På den måten var det mulig å holde produksjonen gående uten avbrudd. Resultatet var 2000 flere fat olje i døgnet – uten at det kostet selskapet noe ekstra.

 

SPE-pris

De 5000 ekstra oljefatene ble lagt merke til i ExxonMobil. Halvannet år etter at han var ansatt i selskapet, ble Kolve nominert som kandidat til Society of Petroleum Engineers’ (SPE) Young engineer of the year for 2010. Han vant prisen, og den ble overrakt i begynnelsen av juni.

“En av de viktigste grunnene til at han ble nominert og vant, er hans evne og dyktighet i å anvende de akademiske kunnskapene sine direkte i arbeidet,” forteller Dave Frye, teknisk leder for undervannsoperasjoner i ExxonMobil og mannen bak nominasjonen.

“Erlend har gitt et betydelig bidrag til å øke vår produksjon i Nordsjøen,” sier han, og legger til at selskapet vurderer å ta i bruk metodene hans på andre brønner i Balder/Ringhorne-feltene.

“Dessuten er han veldig utadvendt og entusiastisk i alt han driver med. Det er en fornøyelse å være i nærheten av ham,” sier Frye.

 

Elefanttiden ikke forbi

Erlend Kolve har hatt en “flying start” som ingeniør. Om han hadde villet, kunne han sannsynligvis ha siktet mot en karriere som forsker.

“Ren forskning appellerer ikke til meg. Det blir litt for tørt. Jeg liker å jobbe med folk, og å være del av et miljø. Jeg liker å få hands-on erfaring med å gjøre feil eller gjøre gode prosjekter,” sier han.

Dessuten er han ikke lenger bekymret for at oljeproduksjonen i verden går nedover.

Mens han studerte, hadde universitetet flere anerkjente geologer inne som gjesteforelesere. De var sikre på at tida for de store elefantene – de store oljefunnene – var over og at det bare var småtterier igjen.

“Men plutselig finner Brasil et felt på størrelse med hele Norges reserver! De finner noe som er så utrolig stort at jeg ikke tror folk skjønner hvor stort det er. Så det endret synet mitt på framtida totalt. Jeg tror ikke at oljealderen nødvendigvis kommer til å gå over med det første,” slår han fast.