Harde fakta

15.12.2010
Daglig oppdateres oversikter om aktiviteten på norsk sokkel på Oljedirektoratets faktasider på Internett – og det registreres mange treff i løpet av en arbeidsdag. Blant de faste brukerne finner vi veteraner og nykommere i næringen, samt konsulenter som bruker dataene som grunnlag i sine analyser og rapporter.
  • Astri Sivertsen og Emile Ashley (foto)

Bildet viser 20 centimeter av mellomjuraisk deltasand fra reservoaret i Gullfaksfeltet

Over halvparten av Norges petroleumsressurser er fanget i sand som ble avsatt der elver møtte havet for 190 til 164 millioner år siden. Bildet viser 20 centimeter av mellomjuraisk deltasand fra reservoaret i Gullfaksfeltet (brønn 34/10-A-8, ved 2034 meter dyp).


Noe av det første Kirsten Gramstad gjør når hun kommer på jobb om morgenen, er å hente opp forsiden til Oljedirektoratets (OD) nettsted på pc-en sin. Der blir den som regel liggende resten av arbeidsdagen på kontoret utenfor Stavanger.

“Den er fasiten for det vi gjør,” sier hun.

“Vi” omfatter også kollegaen Knut B. Hjelle og de andre i Statoil som arbeider med strategi og forretningsutvikling på norsk sokkel.

Gramstad må inn og sjekke hvem som har rettigheter til hva på sokkelen, før hun kan utveksle informasjon om brønner og felt med andre selskaper som er på jakt etter data. Hun sjekker hvor det er planlagt å samle inn seismikk, og når seismikkdata fra tidligere tokt blir frigitt for offentligheten. Dessuten er hun ofte inne på Oljedirektoratets sider for å se hva som står i petroleumsloven og forskriftene.

“Og det fantastiske elektroniske kartet bruker vi mange ganger om dagen,” sier geologi- og geofysikkoordinatoren.

Hjelle legger til at Oljedirektoratets faktasider er basis for flere av de interne rapporteringssystemene i Statoil: “Vi går inn og henter data fra OD og sørger for at vår interne database er i samsvar med det som OD har på sine faktasider. Det er et uvurderlig verktøy, i og med at det er det eneste stedet vi kan få 100 prosent oversikt over aktiviteten på norsk sokkel, helt fra tidenes morgen og fram til i dag.”

 

Oppdatert

Selv ikke for et selskap som er operatør for om lag 75 prosent av all olje- og gassproduksjon på sokkelen, er det praktisk mulig å holde oversikt, forklarer Hjelle. Geofysikeren har en fartstid på 34 år i oljeselskapet.

”OD skal ha all ære for at nettsidene er oppdatert nesten til en hver tid. Det tar utrolig kort tid fra en beslutning er tatt til basen er oppdatert,” sier han.

Ifølge Hjelle brukes Oljedirektoratets faktasider og -kart bevisst i alt arbeid som har med planlegging, strategi og rapportering å gjøre. Ledelsen, fra konsernsjef Helge Lund og nedover, benytter ODs tall og grafer i sine presentasjoner og foredrag, internt i selskapet og ute i verden: “Til og med børsrapporteringen til New York baserer seg på tellingsmetodikk som kommer fra OD.”

Noen mil unna ligger det norske hovedkontoret til franske Total. Oljeog gasselskapet er blant de største utenlandske aktørene på norsk sokkel, målt i antall lisenser og størrelsen på reservene som det har fått tillatelse til å utvinne. Her følger lisens- og porteføljekoordinator Robert P. Johannessen, også han geofysiker, daglig med på Oljedirektoratets nettsider.

Også han bruker nettstedet for å overvåke aktivitetene på sokkelen, og som et verktøy til å lage presentasjonsmateriell: “Faktasidene har en høy grad av troverdighet i vårt selskap. Hvis OD er oppgitt som kilde på et lysark, er det en anerkjennelse av at dataene er riktige.”

Det er mye gjennomtrekk blant internasjonalt ansatte, som gjerne bor i Norge i tre-fire år før de reiser igjen. Fra dem får Johannessen stadig spørsmål om å finne fram informasjon om for eksempel brønner, reserver, produksjonstall og andre selskapers aktiviteter på sokkelen.

”De setter pris på å få svar i løpet av kort tid, og mye takket være sidene fra OD, er det mulig for meg å gi rask tilbakemelding,” sier han.

Når de spør hvor han har fått tak i informasjonen, og han svarer at den kommer fra OD sine websider, da er det greit.

Et annet viktig poeng for Johannessen er at tallene fra Oljedirektoratet er de offisielle, slik at selskapene kan forholde seg til en felles plattform internt og seg imellom.

Som ansatt i et internasjonalt selskap samler Johannessen informasjon fra kilder i mange land. Han har inntrykk av at mye som er åpent tilgjengelig i Norge, blir holdt hemmelig andre steder. På britisk side av sokkelen er navn og plassering omtrent alt du får vite om brønner som bores.

“Du klarer som regel å tolke deg fram til hva som skjer. Men du får ikke fakta, og må bruke mye tid på å skaffe informasjon,” sier Johannessen, som tror myndigheter i andre land har mye å lære av norsk åpenhet.

 

Nykommerne

Han får støtte fra en av nykommerne på sokkelen, Faroe Petroleum Norge. Selskapet startet på Færøyene i 1997, men ble britisk i 2002. Det har andeler i 19 utvinningstillatelser på norsk sokkel og hovedkontor i Stavanger.

Britiske Jayne Roberts er geolog og dataansvarlig i selskapet. Utenfor Vest-Shetland har Faroe andeler i utvinningstillatelser som ligger på både norsk og britisk sokkel. Roberts har derfor grunnlag for å kunne sammenligne informasjonen som tilbys i de to landene.

“OD faktasider er veldig mye bedre enn de som finnes i Storbritannia. Dataene som finnes hos OD er mer presise og mer standardiserte enn de britiske,” sier hun.

“Det er veldig mye informasjon, og informasjonen er mer oversiktlige. Når jeg er på jakt etter data, begynner jeg nesten alltid med å søke i faktasidene,” sier Roberts.

Dessuten er det flott å kunne laste ned informasjon i form av regneark. Det gjør livet mye lettere når hun har behov for raskt å sette sammen en presentasjon.

To andre nykommere vet også å sette pris på informasjonen som tilgjengeliggjøres på faktasidene: Spring Energy – et to år gammelt norsk selskap med 24 ansatte i Oslo og andeler i 24 utvinningstillatelser – og den norske avleggeren til italienske Edison International. Etter tre år i landet sitter 15 ansatte i Stavanger og administrerer en håndfull utvinningstillatelser på sokkelen.

Sissel Melgaard i Spring Energy og Anne-Brit Ramse i Edison er begge dataansvarlige i sine respektive selskaper. De sørger for at kollegene får tak i den informasjonen de trenger, og de har samme svar på spørsmålet om de bruker informasjonen som OD legger ut på sine nettsider:

Oljedirektoratets faktasider og –kart, sammen med den øvrige informasjonen, blir mye brukt. Gjerne flere ganger om dagen.

Ifølge Melgaard er informasjon om brønner mest etterspurt. Selskapets geologer er på jakt etter bilder av kjerneprøver i frigitte brønner, og vil vite om det har kommet nye formasjonstopper på brønner som er under boring. Informasjon om pågående seismikk kommer også høyt opp på lista.

Dessuten er finansfolkene mye inne på sidene. De vil være sikre på at de sitter på den nyeste selskapsinformasjonen, dersom det for eksempel skulle by seg en anledning til å bytte andeler i utvinningstillatelsene på sokkelen.

“Er man i tvil, er dette det beste stedet å oppsøke,” sier Melgaard. Hun laster ned data fra Oljedirektoratet til selskapets egne datasystemer, for at geologene i Spring skal kunne jobbe videre med å tolke informasjonen herfra.

Ramse i Edison bruker sidene til å holde seg orientert om brønner, seismikk og generelle nyheter om sokkelen. Hun laster ikke ned data fra Oljedirektoratet til interne systemer, men søker fram informasjon etter behov.

“Faktasidene er det OD som har ansvaret for å oppdatere. Da vil ikke vi laste ned data til oss, for selv å måtte sjekke for oppdateringer. Oljedirektoratets base er vår database,” sier hun.

 

Konsulentene

Oljeselskapene er nok de tyngste brukerne av Oljedirektoratets informasjonstjenester, forteller Jan Bygdevoll, ODs direktør for prognoser, analyser og data, og øverste ansvarlig for faktasidene.

”Og konsulentselskaper i oljebransjen,” legger han til.

Disse tar Oljedirektoratets data og kombinerer dem med data fra andre kilder kilder, og lager produkter som kan selges.

Eksempler på dette er konsulentselskapene Rystad Energy og Acona Wellpro. Jarand Rystad, grunnlegger og leder i analyseselskapet Rystad Energy, gir villig sin karakter: “ODs baser er best practice’ globalt.”

“Det vet vi en del om, siden vi har utviklet en global database over alle verdens olje- og gassfelt. Vi jobber mot myndigheter i alle land i verden, samt flere enn 1000 selskaper. Dermed har vi et godt utgangspunkt for å bedømme hvor god kvaliteten er.”

På spørsmål om hva slags informasjon Rystad laster ned fra OD, er svaret: “Alt. Brønner, produksjon, reserver, areal. Alt.”

Jarand Rystad skryter av at strukturen på dataene er veldig entydig, med hensyn til hvor de ligger og hvilket format de er lastet opp i. Og så er det kvaliteten på dataene, som etter hans mening er veldig god, og det faktum at Oljedirektoratet har lagt inn informasjon som går helt tilbake til 1966.

“De har klart å få alle de gamle dataene inn på en nidkjær, systematisk måte,” sier han. 

Informasjonen fra Oljedirektoratet blir pakket inn med data fra andre kilder, og lagt ut som databaser som inngår i konsulenttjenestene selskapet selger. Kundene er oljeselskaper, oljeserviceselskaper, investorer og myndigheter – hovedsakelig i Nord-Europa.

Rystad Energy lever av å gi råd om forretnings- og strategiutvikling, og hjelp i forbindelse med oppkjøp. Rystad, som tidligere var ansatt i konsulentselskapet Wood Mackenzie, skulle gjerne hatt ut mer informasjon fra Oljedirektoratet. Rystad viser til prognoser og framskrivninger som Oljedirektoratet gjør i andre sammenhenger, men som ikke ligger inne i de offentlige databasene.

“Men det er forsåvidt bra, for vi må gjøre en del value add’ på egen hånd, og det inngår i rådgivningstjenestene vi tilbyr,” sier han.

 

Geoportal

Kjell-Are Vassmyr, direktør for nye forretningsområder i Acona Wellpro, har nettopp lansert nettportalen Arctic web. Her inngår mesteparten av Oljedirektoratets data, sammen med annen myndighetsinformasjon om miljø, næring, værforhold, infrastruktur og beredskap langs kysten og til havs på norsk sokkel.

Geoportalen er et resultat av Demo 2000 – et prosjektrettet teknologiutviklingsprogram i regi av Olje- og energidepartementet og Norges forskningsråd – og utviklingen er sponset av seks oljeselskaper.

Arctic web er ment å være et planleggingsverktøy. Det er rettet mot folk som jobber med beredskapsplanlegging eller miljøanalyser, eller planlegger ulike offshoreaktiviteter som leteboring eller feltutvikling, opplyser Vassmyr.

Hans beskrivelse av kvaliteten på informasjonen han får via faktasidene er god: “Vi har gjort en vurdering av alle de ulike dataeeierne, og det er ikke noen hemmelighet at vi er svært begeistret for den måten OD presenterer sin informasjon på. Vi er imponert både over kvalitet og responstid.”

Foreløpig tar ikke Acona betalt for bruken av Arctic web, som nå blir markedsført overfor universiteter og forskningsinstitusjoner, kommuner, fylker og departementer. Flere av de forannevnte eier faktisk dataene som ligger tilgjengelig i portalen, men de er kanskje ikke klar over at de finnes.

“Vi sammenstiller informasjon fra OD med annen informasjon. Det er ikke nødvendigvis OD sin oppgave verken å formidle eller hente inn. Men vi gjør ODs data tilgjengelig for brukere som normalt kanskje ikke går inn på ODs faktasider,” sier Vassmyr.

 

“Til og med børsrapporteringen til New York baserer seg på tellingsmetodikk som kommer fra OD.”

Knut B. Hjelle, Statoil