Oljemodellen

15.12.2010
Gunnar Berge er på vei til maleren. Siste strøk skal legges før portrettet av ham skal pryde veggen i Oljedirektoratets nye bygg i Stavanger.
  • Tonje Pedersen og Bård Gudim (foto)

Sverre Andreas Koren Bjærtnes og Gunnar Berge

SAMSPILL:
Et møte midt mellom Gunnar og den offisielle Gunnar Berge, er det oljemaler Sverre Andreas Koren Bjærtnes forsøker å skape på lerretet.

 

Det er en iskald dag i slutten av november. Den tidligere oljedirektøren, politikeren, finans- og kommunalministeren og arbeiderpartibastionen Gunnar Berge, stiger ut gjennom flytogdøra i Oslo.

”Denne veien,” roper han, og beveger seg raskt i retning rulletrappa. Han er én av dem som går i rulletrappene og synes trolig han mister tid ved å vente. Berge skal møte kunstneren Sverre Andreas Koren Bjertnæs, maleren som har fått i oppdrag av Oljedirektoratet (OD) å portrettere den tidligere oljedirektøren. Berge innrømmer at han synes det er morsomt: ”Det er litt stas, ja. Men bildet er fryktelig stort.”

Bjertnæs beskrives som en spennende og begavet kunstner. 34-åringen er født med penselen i munnen. Han har vært elev og bodd hos Odd Nerdrum, er gift med kunstneren Unni Askeland og har hatt utallige utstillinger i inn- og utland. Bjertnæs har utviklet seg til å bli en anerkjent kunstner innenfor figurativ kunst og er én av få malere som lever godt av bildene sine.

 

På veggen

Som et vitne på Berges tid som oljedirektør, skal maleriet pryde veggen i lang tid. Oljedirektoratet flytter inn i nye og mer tilpassede lokaler neste år. Bygget ligger vegg i vegg med dagens kontorer på Ullandhaug i Stavanger. Berge skal henge ved siden av den første direktøren, Fredrik Hagemann.

”Tiden i OD tenker jeg tilbake på med stor glede. Jeg syntes olje var interessant helt fra starten av. Jeg begynte i politikken i 1969, samme år som Ekofisk ble oppdaget, og fikk med meg toppen av oljealderen. Det har vært en spennende utvikling, og jeg har vært med på de store endringene.”

Det var ikke tilfeldig at Gunnar Berge gikk over til oljebransjen etter at han ferdig som aktiv politiker. Da Oljedirektoratet var under planlegging i begynnelsen på 70-tallet, var han med å legge føringene for hvordan det skulle være. Og da direktoratet ble etablert i 1972, satt Berge i styret.

 

Lokalkjent

Lommekjent trasker Gunnar Berge oppover Oslos beste vestkant. Han peker opp på Nobelinstituttet og mimrer tilbake til da han selv var en del av Nobelkomiteen. Han var medlem fra 1997 til 2002, de tre siste årene satt han som formann.

Noen kvartal lenger oppe ligger leiligheten han deler med samboer Vigdis Magistad, Oslo-advokaten som var hans rådgiver i finansdepartementet på 1980-tallet. Nå har de leilighet på Frogner og hus på Tasta og pendler fram og tilbake, alt etter hva som passer. Hun er også med på møtet med maleren.

”Nå er jeg er så spent på bildet. Jeg har sett det før. Øynene er prikk like. Det er helt utrolig hvor bra de samsvarer med Gunnars eget blikk,” sier Magistad fornøyd.

Utenfor en bygård står Bjertnæs og venter på modellen sin. Han klemmer hånda til den tidligere oljedirektøren. De to virker som gamle kjente.

”Dette er vel tredje eller fjerde gangen du er her, så vi begynner jo å kjenne hverandre litt nå,” sier Bjertnæs.

 

Erfaren

Inne i leiligheten står et stort maleri på staffeli. Gunnar Berge kikker skrått ut av bildet, uttrykket er varmt, med et blikk fullt av erfaring. Berge selv setter seg i stolen, skrått overfor maleriet. Ifølge kunstneren har den tidligere oljedirektøren vært lett å jobbe med: ”Et portrett er egentlig en autoritær form som blir brukt til å skildre maktpersoner. Jeg prøver å få fram hele mennesket, med humor, varme og naturlig autoritet. Jeg befinner meg altså midt mellom møtet med Gunnar og den offentlige personen Gunnar Berge.”

Han beskriver oppdraget som takknemlig: ”Jeg har opplevd møtet med Gunnar som spennende. Han er en mann som har gjort mye viktig. Samtidig er han også et veldig fint menneske. Og det ønsker jeg skal komme fram i maleriet.”

Gunnar Berge blir litt flau og rister skrytet av seg med en spøk. Mens maleren prikker med penselen i fargepaletten, flikker på maleriet, tørker på skyggene og legger på litt ekstra farge i munnviken, sitter Berge og forteller. Små anekdoter, vitser og tilbakeblikk kommer på rams.

 

Detaljer

Nøye studerer Bjertnæs alle detaljer i portrettet og diskuterer det med Berges samboer Vigdis.

”For meg er det nesten helt perfekt, men det er noe med munnen som jeg ikke kjenner igjen,” sier hun og kikker opp på samboeren.

”Jeg er enig med deg. Og så føler jeg han er litt smalere ved hakepartiet enn det jeg har fått til,” sier Bjertnæs.

”Det er nok fordi jeg har jogget så mye,” repliserer Berge.

Da Berge i sommer feiret 70 årsdag, inviterte han hele familien med barn, barnebarn og bonusbarn til Madeira. Han fikk spørsmål om han snart skulle roe ned. Men for Berge er livet rolig nok. Han er styreleder i Petoro, styremedlem i Helse Vest, styremedlem ved Universitetet i Stavanger og leder en offentlig utredning (NOU) om organisering av mottak for asylsøkere. I tillegg er han far til tre og bestefar til sju: ”Nå har jeg akkurat passe mye å gjøre, og det ligger jo i tiden at seniorer skal bidra. For meg skjer det for mye spennende til at jeg kan gå glipp av det.”

Bjertnæs begynner å bli ferdig. Han noterer ned de små endringene som skal ordnes på bildet. Nå skal han legge siste hånd på verket før portrettet sendes over til Oljedirektoratet.