Oljenorges databank

15.12.2010
Det er gode grunner til at Oljedirektoratet legger ut så mye informasjon som det gjør.
  • Astri Sivertsen og Emile Ashley (foto)

Paleontolog Robert Williams (t.v.) og ansvarlig for kjernelageret, Odd Kristiansen

Paleontolog Robert Williams (t.v.) og ansvarlig for kjernelageret, Odd Kristiansen, får daglig besøk fra fagfolk som studerer kjerneprøver fra de nær 1500 letebrønnene som har blitt boret gjennom 40 års virksomhet på norsk sokkel.

 

“Vår politikk er å være så åpne som mulig,” sier Jan Bygdevoll, Oljedirektoratets direktør for prognoser, analyser og data.

Informasjonen om aktivitetene på sokkelen er nasjonens eiendom, forklarer han. Når den blir spredt og utnyttet effektivt, medfører det at selskapene utnytter ressursene bedre. Det er ikke nødvendig å gjøre ting om igjen, når selskapene kan basere seg på data fra andre.

De leter bedre og utvinner bedre når de har tilgang til informasjon fra andre.

Operatørselskapene er lovpålagt å rapportere til Oljedirektoratet om sine boreaktiviteter og seismiske undersøkelser og må sende inn data og prognoser over felt, funn og transportsystemer. De må innrapportere ressursene i de enkelte felt og funn, og dessuten overlevere prognoser for produksjon, kostnader og utslipp til miljøet.

 

Ønskebrønner

Oljedirektoratet forvalter derfor en enorm samling av informasjon. Ikke bare digitale data, men også fysiske, for eksempel kjerneprøver fra de fleste letebrønnene som har blitt boret i løpet av de 40 årene det har foregått olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Kjernelageret er 2870 kvadratmeter stort og rommer kjerner fra 1457 brønner.

Bygdevoll kan fortelle at kjerneprøvene er i bruk nesten daglig. Geologer bruker dem til hjelp for å danne seg et bilde av et område før de eventuelt utforsker det videre.

Direktoratets folk jobber ikke bare med å ta i mot og bearbeide all denne informasjonen. De legger også ned et betydelig arbeid i å kontrollere kvaliteten på dataene de tar imot, før de blir gjort tilgjengelig på Oljedirektoratets nettsider (www. npd.no) eller publisert på andre måter.

 

Tillit

Sjefingeniør Alf Stensøy og kollega Magnar Haugvaldstad fremmer kvalitet og tilgjengelighet som en forutsetning for at selskapene som avleverer og bruker informasjonen skal ha tillit til Oljedirektoratet.

Mange av selskapene laster ned Oljedirektoratets data til egne systemer, for selv å produsere prognoser, grafer og kart.

”Det er viktig at informasjonen får en status, en verdi, slik at de vil bruke den selv internt,” sier Haugvaldstad.

Stensøy legger til at det slett ikke bare er oljeselskaper som bruker faktasidene. Mange serviceselskaper er blant de ivrigste til å hente informasjon: ”De legger opp driften etter våre oversikter. De vil finne ut hvor og hvor mye det bores, slik at de kan planlegge hvor mye stål de må kjøpe inn, for eksempel.”

Stensøy og kollegene får mye spørsmål fra brukerne. De snakker med folk hver dag, og henviser videre til andre fagfolk hvis de ikke selv kan svare. Dessuten er tilbakemeldingsfunksjonen på nettsidene flittig brukt.

 

Tilbakemeldinger

“En viktig kvalitetssjekk av sidene våre er faktisk den store bruken. For hvis vi har lagt ut ting feil — og jeg må jo innrømme at det også skjer — så får vi veldig raskt tilbakemelding,” forteller Jan Bygdevoll, som legger til at direktoratet har interne prosesser også for å kontrollere at informasjonen er korrekt.

”Det er et tillitsforhold mellom oss og selskapene. De gir fra seg data mot at de blir presentert på en riktig måte.”

Den første internettversjonen av faktasidene kom i 1999. Siden har det blitt lagt ut stadig mer informasjon, og den blir presentert på nye måter etter som teknologiutviklingen gjør det mulig. Hver dag får www.npd.no besøk av nærmere 1700 brukere. Mellom en tredjedel og halvparten går direkte inn på faktasidene og kartet.

 

Olje-atlas

Faktakart er en viktig del av Oljedirektoratets tjeneste på Internett. Utgangspunktet var det store veggkartet som viser alle utvinningstillatelser på kontinentalsokkelen. I elektronisk versjon er dette bygd ut videre med informasjon og lete- og produksjonsbrønner og annen feltinformasjon.

Hans Stokka, systemutvikler i Oljedirektoratet, sier at all informasjon på kartet er synkronisert med faktasidene – oppdatert hvert døgn.

Data fra faktasidene kan lastes ned som regneark, og folk kan søke seg fram på sokkelen ved hjelp av Google-kart. Alle data blir oppdatert en gang i døgnet, men snart skal det være mulig å oppdatere dem kontinuerlig.

Da en helt ny versjon av nettstedet ble lansert i fjor høst, fikk etaten kritikk fra en offentlig etat fordi sidene ikke krever innlogging og passord av brukerne.

“Men hele hensikten med våre data er at alt skal være gratis og lett tilgjengelig for Oljenorge,” konstaterer Stokka.