Intervjuet: På litt lengre sikt

06.01.2014
I det Bente Nyland tar fatt på sin andre seksårsperiode som oljedirektør, er omkvedet blant oljeselskapene «strengere prioritering av prosjekter» som følge av magrere tilgang på kapital og generelt høyt kostnadsnivå. Nyland fastholder uansett kravet om langsiktig tenking i selskapenes investeringsbeslutninger.
  • Bjørn Rasen og Emile Ashley (foto)

Bente Nyland
"I tiden som kommer, blir Oljedirektoratets arbeid enda viktigere. Nå handler det om at det ikke tas beslutninger man angrer på om 10, 20 eller 30 år."

 

Da Bente Nyland tok over Oljedirektoratet for seks år siden, rådet pessimismen i oljesektoren. Om de mørke skyene hang tungt over norsk sokkel i starten av hennes funksjonsperiode, så lettet de etter hvert. Aktiviteten og investeringene har oversteget de fleste forventinger. Det bratte fallet i produksjonskurvene for oljen ble litt mindre bratt. Prognosene tilsier at dagens produksjonsnivå opprettholdes til vi har passert 2020.

I desember fikk Nyland fornyet tillit i statsråd og tar fatt på sin andre periode som Norges oljedirektør. Også inngangen til denne perioden er preget av væromslag.

«Da jeg startet for seks år siden, var det med gråværskyer i horisonten. Så ble det plutselig solskinnsdager. Det er interessant når jeg nå begynner på ny periode, så har det skyet litt til. Nå er det kostnadsbildet og tilgangen på kapital selskapene er mest bekymret for,» sier Nyland.

Er det historien som gjentar seg? Da hun tiltrådte stillingen i 2007 var det litt «trist og grått» fordi den gang så industrien ikke for seg så mange store prosjekter på sokkelen, trass i at Oljedirektoratets ressursanslag tydet på at det ikke var slutt ennå: «Funnene var små og utbyggingene begrenset seg stort sett om tilkoblinger til eksisterende felt, de store, gamle feltene var på hell og få så utsikter til nye, store elefantfunn. Det hjalp selvfølgelig ikke at oljeprisen var lav, og det var ingen som spådde at prisen kom til å bli så høy som vi har opplevd. Dette var bildet den gang. Det var kanskje ikke solnedgang, men lav ettermiddagssol.»

Men det skjedde noe underveis. Oljeprisen føk opp, og utbyggingen av funnporteføljen kom i gang fordi den ble lønnsom. Det gjøres nye spennende funn som Edvard Grieg, Ivar Aasen og ikke minst, «Johan Sverdrup». Hva tenkte Nyland da konturene av «Johan Sverdrup» ble synlige? Hun besvarer spørsmålet med at det beviser at man ikke kan forutse framtiden, og «det beviste jo at Oljedirektoratet har rett når vi sier at det ligger mye uoppdagede ressurser i undergrunnen. Men jeg var overrasket at det ble gjort et så stort funn midt i et etablert og utforsket område. Dette hadde kanskje ikke skjedd uten den teknologiske utviklingen innen seismisk avbildning, og ikke minst at noen vågde å ta noen andre typer letestrategiske sjanser, tenke litt ut av boksen.»

Mang en champagnekork spratt i været som følge av det nye, store funnet i Nordsjøen. Nylands feiring beskriver hun som diskret. Hun ser på funnet som en «game changer» som skapte ny giv, sokkelen ble mer attraktiv: «Og de nye funnene skjedde like etter at skatteregimet ble endret, nettopp for å stimulere leteaktiviteten. Timingen var god!»

Ved inngangen til hennes andre periode som oljedirektør står utfordringene i kø. Hun beskriver disse til å være: «Oljedirektoratet skal bidra til at riktige valg blir tatt ved nye utbygginger, vi skal sikre høy oppmerksomhet på eldre felt og installasjoner og bidra til fortsatt innsats for å øke utvinningsgraden fra feltene.»

Spørsmålet er om tiltak for å øke utvinningsgraden fra produserende felt blir rammet når flere selskaper varsler strengere prioritering prosjektene sine. Nyland lover å holde høy oppmerksomhet på dette: «Det er helt fint at selskapene prioriterer, bare de prioriterer de riktige tingene. Og at de ikke kaster ut barnet med vaskevannet. Det er der Oljedirektoratet har en unik mulighet til å påpeke at dette er å skumme fløten, mens vi vil ha hele «melkebasen» utforsket.

I tiden som kommer, blir Oljedirektoratets arbeid enda viktigere. Nå handler det om at det ikke tas beslutninger man angrer på om 10, 20 eller 30 år.»

Det naturlige er da å spørre om Oljedirektoratet angrer på sine handlinger de siste seks årene, eller om Nyland mener å ha gode resultater å vise til.

«Oljedirektoratet har bidratt med å synliggjøre potensialet i nye områder, vi har fullført store innsamlingsoppdrag av seismiske data utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt i Barentshavet sørøst. Vi har jobbet jevnt og trutt med store prosjekter for å opprettholde produksjonen av olje, eksempelvis på Troll i Nordsjøen, og vi har jobbet med Ekofisk og bidratt til at rettighetshaverne tok beslutninger som kan gi produsksjon i 40 år til. Nå sist har vi landet – foreløpig landet – pådrivet vi har hatt for å få til en beslutning på Snorre – kalt Snorre 2040 – et viktig prosjekt ut i fra ressursgrunnlaget. »

Hun ønsker at Snorre 2040 skal stå igjen som viktig ettermæle for myndighetene; Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet.

«Vi blir jo så bortskjemt med penger i denne bransjen. Jeg tenker at én milliard kroner er bedre enn ingen milliarder kroner, selv om det er dårligere enn to milliarder. Men omverdenen ser ikke alltid dette, flere vil jo la oljen i nye områder forbli i undergrunnen.»

Akkurat denne utfordringen trakk hun fram i forrige intervju med Norsk sokkel i 2008: Å få omverdenen til å forstå petroleumsnæringen og hvilken effekt inntektene har for velferdsstaten.

«Den utfordringen er der fortsatt! Situasjonen har jo ikke blitt lettere med den diskusjonen du har i offentligheten og konklusjonene fra FNs klimapanel. Flere har en tendens til å blande sammen klimaspørsmål med dårlig vær. Og flere har problemer med å forstå hva verdiskaping er. Man bare ser høy velferd, penger på bok. Og noen sier at nordmenn er rike, feite og slappe. Det er ikke bra.»

«Jeg mener vi må utnytte de naturressursene vi har fått, på best mulig måte. Sammenlignet med andre land, som har mye mer naturressurser Norge noen gang har kunnet drømme om, så har flere av disse ødet ressursene sine. Det har gått til liten elite. Vi har klart dette bedre. Dette aspektet glemmes ofte. Samtidig kan vi spare penger til kommende generasjoner. »

Mener oljedirektøren at vi uten videre bare kan kjøre på for full eksos; ser hun dilemmaene. Joda, det gjør hun, og hun ser det som sin jobb og rolle å prøve å balansere ut at «ja, i framtiden får vi et energiregime som har flere bein å stå på. Jeg mener uansett at vi driver en bærekraftig utnyttelse av naturressursene på norsk sokkel. Vi er mange i bransjen som vil ha et naturmangfold og et godt miljø rundt oss. Av og til glemmes det at vi jobber med å redusere utslippene og finne renere løsninger. Likevel, i det store, globale bildet betyr vi lite. Det er vanskelig å skape forståelse for at våre største bidrag er de vi kan bidra med utenfor Norge. Men vi må selvfølgelig gjøre vårt på hjemmebane – som for eksempel å redusere utslippene fra fakling, samt å forsyne installsjonene til havs med kraft fra land.»

Hun tror begge sider i debatten har behov for å spisse budskapet: «I det offentlige rom blir mye satt på spissen, i andre fora snakker man jo sammen. Vi lever i tid der alt skal spissformuleres. Å føre en lengre debatt med gode resonnementer går nesten ikke an lenger.»

Dialogen med oljeselskapene har hun fortsatt stor tro på. Også når selskapenes prosjektprioriteringer blir satt under press og kostnadsnivået er så høyt som det er.

«Dette gjør at vi må jobbe mye mer med å synliggjøre verdiene, og ikke minst, dokumentere verditapet ved ikke å ta økt utvinning på alvor. Vi må synliggjøre hva selskapene og den norske stat kan gå glipp av.»

Hun understreker at dette handler om å følge norsk lovverk. Det er jo en grunn til at selskapene har fått lov til å komme inn på norsk sokkel og fått en konsesjon. Samtidig har de noen krav de skal oppfylle. Dette står tydelig formulert i Petroleumsloven, og Nyland forventer at selskapene følger den.

«Vi blir av og til beskyldt for at vi ikke skjønner industrien. Vi skjønner industrien, men vi har vårt oppdrag vi skal gjennomføre. Jeg har lovet Stortinget at vi skal sikre at alle lønnsomme ressurser blir utnyttet optimalt. Det er mitt oppdrag.»

«Dialog mellom myndigheter og selskaper» har siden starten stått sentralt i den norske oljemodellen. Nyland tror ikke hun må sette mer makt bak kravene de neste årene: «Det er det vi i ytterste konsekvens kan gjøre. Foreløpig er det et virkemiddel vi ikke har ønsket å ta i bruk. Vi ser at det er godt faglig arbeid og de gode argumentene som teller – og som får gjennomslag.»

Nyland ser lenger enn sin kommende seksårsperiode når hun skal beskrive milepæler og mål. Nøkkelordet er «langsiktighet. »

«Det viktigste når vi stenger ned Gullfaks, Troll eller andre felt, er at vi med hånden på hjertet kan si at ja, vi gjorde alt vi kunne. Da først er målet nådd. Mitt mål er at dette blir ivaretatt i min periode. Jeg regner med at det kommer flere oljedirektører etter meg som skal få arve denne problemstillingen. »

 

"Jeg har lovet Stortinget at vi skal sikre at alle lønnsomme ressurser blir utnyttet optimalt. Det er mitt oppdrag."

 

 

Oljedirektør Bente Nyland og olje- og energiminister Tord Lien
Oljedirektør Bente Nyland og olje- og energiminister Tord Lien i forbindelse med sistnevntes første besøk til Stavanger.
(foto: Lise Rist/OED)

 

"Sammenlignet med andre land, som har mye mer naturressurser Norge noen gang har kunnet drømme om, så har flere av disse ødet ressursene sine. Det har gått til liten elite. Vi har klart dette bedre. Dette aspektet glemmes ofte. Samtidig kan vi spare penger til kommende generasjoner."

 

 

Bente Nyland

 

Intervjuet med Bente Nyland ble avsluttet med konkrete spørsmål om noen aktuelle saker.

 

Du har alltid uttrykt optimisme med Barentshavet, også i de årene lite og ingenting skjedde. Opplever du dagens optimisme som vel stor?

«Det er morsomt det som har skjedd. Barentshavets skjebne er at alle kriterier for å gjøre funn av olje og gass er til stede, men de er ikke optimalt plassert sammen, slik vi ser det i Nordsjøen. Utfordringen blir da at det ikke er gigantfelt vi finner. Resultatet er at vi må finne løsninger som kan utvikle hele områder på en god måte.»


Eventuelt med Russland som samarbeidspartner?

«Vi har et godt samarbeid i dag gjennom Energidialogen. Når vi finner mer olje og gass, kan det bli aktuelt å utvide samarbeidet. Vi har erfaring med samarbeid over grensene med Danmark og med Storbritannia. Det er naturlig også å tenke seg et samarbeid med Russland når den tid kommer.» 


Vi har en ny energimiks, og importbehovene endrer seg radikalt, særlig for USA. Hvordan påvirker det Norge?

«Dette er et område som ikke er mitt bord. Men jeg registrerer det. Det som skjer i USA er en game changer, helt klart. Det endrer premisser for å transportere gass. Men uansett blir Europa fortsatt Norges viktigste kunde. Så langt er det ikke noe som tyder på at dette markedet forsvinner. Men prisnivået kan endres. Og det kan bety noe for de nye utbyggingene.»


For seks år siden utelukket du ikke å gå tilbake til faget. Nå blir det seks år til som oljedirektør…

«Om seks år må jeg nok begynne på ny utdannelse. Utviklingen har vært fantastisk innen mitt fagfelt. I løpet av hele min karriere som geolog har det skjedd store forandringer. Fra vi satt med fargeblyanter tidlig på 1990-tallet, til vi i dag sitter med flere skjermer og jobber i flere dimensjoner. Det kan bli en stor utfordring for meg å gå tilbake til et fag, der min kunnskap befinner seg på 1990-tallet et sted.»


Er Oljedirektoratet godt skodd med fagfolk til å møte utfordringene de neste årene?

«Jeg er imponert over kunnskapen til alle de nye vi har klart å rekruttere. Og jeg er også glad for at vi har klart å beholde mange av de flinke som har vært her lenge. Vi har lite utskiftning. Det tyder på at vi gjør noe riktig, og ikke minst at vi har mange spennende oppgaver. Å få jobbe i skjæringspunktet mellom fag, politikk og forvaltning får ikke nyansatte i oljeselskapene gjøre på samme måte.»