Ingeniørleverandøren

06.01.2014
Det startet med at fem engasjerte lærere brant for faget sitt. Resultatet ble en ren realfagsklasse, «forskerlinje» med skreddersydd undervisning for ingeniørstudier. I dag er Drammen videregående skole den skolen i landet som sender flest elever til NTNU.    
  • Tonje Pedersen og Bård Gudim (foto)

Trond Kårbø og Anne Vaagland Sørlien
Tilretteleggere.
Skolerådgiverne Trond Kårbø og Anne Vaagland Sørlien jobber for å fremme realfagsinteressen ved Drammen videregående skole. Åpenhet, samtalegrupper, tett samarbeid med næringslivet og ingeniørbesøk i klassen kan øke interessen, mener de.

 

Elever ved Drammen videregående skole
Bevisste.
40 prosent av elevene ved Drammen videregående skole velger realfag. Jenny Røste (t.v), Jørgen Gustavsen, Lars Petter Johnsen, Viljar Monason Bjørge, Anne Line Hexeberg Henriksen og Jenny Torkveen har enten forskerlinje eller vanlig realfag ved skolen.

 

Når Drammen-elevene inntar Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, får de beskjed om at «halve byen» er i Trondheim fra før. Av en eller annen grunn har ungdommene fra den videregående skolen i Buskerud forstått at ingeniørmangelen er over landet, de har utsikter til svært gode jobber, og de er hekta på realfagene. Kanskje handler det om at ivrige lærere, som alle har hovedfag i ett av realfagene, brenner sterkt for faget sitt. Eller om at disse elevene støttes av næringslivet og får reise på studiebesøk til universiteter og gå på lærerike bedriftsbesøk. Ved denne skolen har de fått til det andre skoler drømmer om. Elevene søker seg hit på grunn av realfagene. Hele 40 prosent av elevene velger realfag. Før forskerlinja startet, var realfagsandelen 30 prosent.

 

Motiverte elever

«Det er litt press i klassen vår. Du møter ikke til en prøve uten å ha lest.»

Jenny Røste er akkurat ferdig med siste året på Drammen videregående skole og representerer det første kullet som fullfører treårig forskerlinje ved skolen. Siden første klasse har hun brukt realfagene i hverdagen gjennom ulike kjemieksperimenter, utfordrende ingeniørfag og en fysikkfilosofi om hvordan verden henger sammen.

Forskerlinja er navnet på realfagssatsingen som ble opprettet foran skoleåret 2010-2011. Linja gir spesiell studiekompetanse med fagene teknologi og forskningslære, matematikk-R, fysikk, kjemi og internasjonal engelsk/biologi. Gjennom Buskerud fylkeskommune fikk skolen 350 000 kroner i støtte før oppstart. Dette var et engangsbeløp, og nå driftes linja ut fra skolens ordinære budsjetter.

Ideen om en egen forskerklasse ble klekket ut av tre realfagslærere ved opprettelsen av det nye programfaget Teknologi og forskningslære (TOF). Dette faget er tråden i forskerlinja, og innebærer i praksis fem timer «ingeniørfag » i uka. For elevene er disse fem timene ukas høydepunkt. Her bygger de bruer av spaghetti, konstruerer elektriske biler og lager horisontale vindmøller. Bare elevenes ideer begrenser mulighetene.

«Det er spennende å bygge og konstruere ting. Under brubygginga konstruerte vi brua på pc først. Deretter satte vi spaghettien i trekanter for å lage brua så sterk som mulig. Det var kjempespennende, » sier Røste, som nå skal legge til fag før hun søker seg til veterinærstudiet.

Forskerlinja passer for de elevene som likte naturfag og matematikk på ungdomsskolen og tar sikte på studier og yrker i retning mot miljøfag/realfag, teknikk og teknologi eller medisin/veterinær. Men ikke alle vil bli ingeniør. De som heller ønsker å studere medisin eller veterinær bytter til studie-spesialiserende programområde med realfag VG2 og VG3. Så fleksibilitet er i høyeste grad til stede.

«Jeg gikk forskerlinja i førsteklasse, men byttet over til studiespesialisering med realfag på VG2,» uttaler en annen elev. «På forskerlinja er alle fagene satt, mens på ordnær studiespesialisering kunne jeg velge blant flere programfag både fra realfag og fra programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. For meg var det viktig å ha med internasjonal engelsk.»

Internasjonal engelsk ble innført allerede andre året etter ønske fra elevene, og skolen har derfor inneværende skoleår åpnet for muligheten til å velge engelsk eller biologi på VG3.

 

Egne prosjekter

Forskningen for elvene innebærer alt fra bygging og design gjennom 3D-program for å finne de rette vinklene, til forskning på livsstil og blodsukker, bygging av elektriske biler gjennom å sette sammen det mekaniske, lodde, koble sammen og få start.

«Forskerlinja er veldig populær ved skolen. Det kreves over 5 i gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen for å komme inn, og det er få plasser,» forteller rådgiver Anne Vaagland Sørlien.

Hun har jobbet som rådgiver ved skolen siden 1999, og opplever at rollen som rådgiver er i sterk endring. Realfagssatsingen øker statusen ved skolen, mener hun. Samtidig er det rådgivere og skolens oppgave å fremme samfunnsbehovet om ingeniører: «Som rådgivere har vi ansvar for to ting: Å informere elevene om hva samfunnet har behov for, og å unngå at de velger for ambisiøst. Elevene må fullføre og bestå i tre år, og vi må hjelpe dem med å ta de rette valgene slik at de klarer å gjennomføre.»

 

Rekruttering

Rådgiverne ved skolen jobber tett med ungdomsskolene i Buskerud. Ungdomsskoleelevene får gjennom praksisdager en opplevelse av videregående skole. Her møter de skolens elever, og får delta i undervisningen innenfor selvvalgte programfag.

De flinkeste 10. klassingene har mulighet til å søke forsering i matematikk og engelsk. Det vil si at de kan ta fagene på VG1-nivå slik at de hele tiden har noe å strekke seg mot. Dette er et prosjekt som er inne i sitt første år, men rådgiverne har stor tro på at dette er med på å stimulere nysgjerrigheten for realfag og språk.

Nåværende elever ved Drammen vgs fikk ikke denne muligheten under sin ungdomsskoletid. «For en mulighet. Jeg skulle gjerne ha gjort det. Det er ikke lenger flaut å være flink. Nå er det mer stas,» sier Røste.

Tidligere gav én skolerådgiver veiledning både innen karriereveiledning og sosialrådgiving. Nå er stillingen delt i de videregående skolene i Buskerud noe, som fører til at rådgivere kan spesialisere seg i langt større grad.

«Tidligere var nok rådgiverjobben mer en retrettstilling. Nå kreves det kompetanse innenfor karriere- eller sosialpedagogisk veiledning. Som rådgivere jobber vi hele tiden med å utvide tilbudet og finne nye attraktive løsninger for elevene. Det skjer mye innenfor feltet rådgivning,» sier Sørlien.

Som nye elever ved skolen, får førsteklassingene en mottakssamtale med rådgiverne ved skolestart. Her blir forventninger avklart og råd gitt: «Vi spør dem litt om mål og ambisjoner, hva de har lyst til og hvilken jobb de ønsker seg i framtiden. Sier de tvjobb, spør vi om de vet hvordan arbeidsmarkedet er for den gruppen. Ungdommene er som regel godt orientert.»

Også foreldrene inviteres med til en oppstartssamtale sammen med sin sønn/datter og kontaktlærer. Her går de gjennom mulighetene elvene får ved skolen, samt hvilke krav som stilles til ungdommene. På den måten er foreldrene med i skoleløpet allerede fra starten av.

Skolen arrangerer annethvert år en lokal yrkesmesse for å orientere elevene om utdanningstilbud. Her møter næringslivet i fylket, samt representanter fra universitetene.

«NTNU har stinn brakke. Elevene strømmer til den standen og vil vite alt om Trondheim og ingeniørstudier,» sier Trond Kårbø, som er den andre rådgiveren ved skolen.

Kårbø er både rådgiver ved skolen og mattelærer for første klasse: «Som mattelærer ved denne skolen, må jeg være skjerpet. Elevene er sterke og forventer høyt nivå. Det gjør jobben ekstra spennende og krevende.»

Gjennom årene ved forskerlinja får elevene besøke bedrifter, reise til NTNU i Trondheim og ha praksisplass hos bedrifter. På denne måten får de en innføring i hvordan næringslivet fungerer og hvem de er interessert i.

«Dette er en attraktiv elevgruppe som bedriftene gjerne vil bli kjent med. Blant annet ligger Aker Subsea her i Drammen. De står stand by for oss og stiller opp på alt vi ber dem om,» utdyper Kårbø.

 

Ja, vi elsker

Elevene skryter over engasjementet blant realfagslærerne, som ikke gir seg før de har funnet løsningene på de mange fysikk- og kjemigåtene.

«Når vi får til noe som vi har jobbet med en stund, blir en av lærerne så ivrig at vi må reise oss opp og synge nasjonalsangen,» forteller Jenny Torkveen.

Elevene ler og sikter til kjemilærer Trond Olav Stensen. Han opplever stor økning i antall elever som ønsker seg kjemi, og han gleder seg over at faget engasjerer: «Disse elevene er spesielt flinke. Vi er heldige som får jobbe med dem. Mange av dem får toppkarakterer i de aller tyngste fagene.»

For flere av elevene er fysikk det lille ekstra pirrende faget. Også for Jørgen Gustavsen, tredjeklasseeleven som til høsten blir å finne ved NTNU: «Jeg er nok mest glad i fysikk. Det handler om å se hvordan ting henger sammen, og vi får en utvidet forståelse. Jeg tror at jeg kommer inn, og jeg vet at jeg vil bli ingeniør. I fjor fikk jeg praksisplass i et oljeselskap og jobbet litt der. Da fikk jeg kontakter og noe å jobbe fram mot. Det virket veldig spennende.»

Selv om mange elever velger vekk realfag på videregående, handler det mer om manglende selvtillit enn talent, mener flere av elevene.

«Noen har en innstilling om at realfag er vanskelig og mangler selvtillit. De tror at det er verre enn det er,» tror Torkveen.

For elevene i forskningsgruppa, opplever de at flere velger andre linjer etter førsteklasse. «Forskerlinja har et miljø for å lære, og vi må henge med fra starten av. De fleste oppgavene er individuelle, men vi samarbeider likevel, enten via nettet og facebook eller i grupperom. Vi er flinke til å dra hverandre opp,» sier Torkveen. «Alle vet at det eneste som nytter for å gjøre det bra, er å jobbe jevnt og trutt. Vi må jobbe rutinert hele året. Dette er videregående. Dette teller.»

 

Jørgen Gustavsen 
Tar steget.
Jørgen Gustavsen er Buskerud-mester i kjemiolympiaden. Nå er han klar for NTNU i Trondheim.

 

Anne Line Hexeberg Henriksen og Viljar Monason Bjørge
Kjemi for Norge.
Drammen videregående skole har økende antall elever som velger kjemifaget. Når Anne Line Hexeberg Henriksen og Viljar Monason Bjørge løser vanskelige oppgaver i klassen, får læreren alle til å reise seg og synge nasjonalsangen.