Nordsjøkvintetten

06.01.2014
Fem operatørselskaper har løftet blikket fra sine enkeltfelt og -funn til å se en hel kvadrant i Nordsjøen under ett. Resultatet kan bli større kake til alle.
  • Astri Sivertsen og Anette Moi (illustrasjon)


Dugnad.
Fem operatører i Nordsjøen har sittet sammen i et områdeforum i halvannet år, og skissert felles løsninger.

 

GDF Suez har sammen med Statoil, Wintershall, RWE-Dea og Eni operatøransvar i kvadrant 35 i den nordøstlige delen av Nordsjøen. Det omfatter de produserende feltene Gjøa og Vega, i tillegg til prospekter og funn som «Skarfjell», «Astero», «Titan», «Grosbeak», «Afrodite» og «Aurora».

GDF Suez er operatør for Gjøa-feltet. Her står den eneste plattformen i området, og den får ledig prosesskapasitet ettersom oljeproduksjonen på det tre år gamle feltet faller. Denne kapasiteten kan utnyttes av andre selskaper med funn i nærheten. Normalt ville først-til-møllaprinsippet som er nedfelt i regelverket, ha betydd at den som først fikk en tilkoplingsavtale med dette feltet, også kunne ha lagt sterke føringer for hvordan fasilitetene her skulle utnyttes.

Sett fra et områdeperspektiv kunne dette ifølge Karel Schothorst, prosjektleder i GDF Suez for områdeutviklingen på Gjøa, ha ført til mindre optimale utbygginger, og til og med gjort det umulig for andre å kople seg til i lang tid framover. I stedet har de fem operatørene sittet sammen i et områdeforum i halvannet år, og skissert løsninger som alle kan ha nytte av.

 

"Hold informasjonen på et overordnet og enkelt nivå. Det er utrolig viktig."

 

Karel Schothorst
Førstemann.
Karel Schothorst, første leder i det første områdeforumet på norsk sokkel.


Brevet

Forumet kom i stand på initiativ fra Oljedirektoratet, som i et brev oppfordret de fem operatørene til å samarbeide om å utvikle alle ressursene i kvadranten.

«Det brevet gjorde underverker. Uten det hadde det ikke vært noe forum, og ikke et så bredt samarbeid mellom så mange operatører,» sier Schothorst.

Det franske selskapet tok opp hansken, og fikk de andre med seg. «Hadde vi eller noen andre i området tatt dette initiativet på egen hånd, så hadde det tatt lang tid å skape den tilliten som er nødvendig for en god dialog,» sier Schothorst, som var områdeforums første leder.

Det var seks felt som kunne utvikles i området, og det var ledig kapasitet og infrastruktur som kunne brukes. Sånn sett var initiativet betimelig, mener Schothorst. Det var et opplagt behov for samarbeid.

Det første de fem selskapene gjorde, var å lage et charter, eller en formålsbeskrivelse. Deretter et veikart for måten forumet skulle utvikle seg på, og spilleregler for hvordan de skulle omgås hverandre. For eksempel var det ikke tillatt å ha kommersielle diskusjoner, og det var heller ikke lov å selge inn egne konsepter og løsninger.

«Da får du ofte en dialog som er for og imot, i stedet for om fakta og felles problemstillinger og eventuelle synergier. Du får noen som prøver å overbevise andre, og det er ikke fruktbart,» sier Schothorst. I stedet forestilte deltakerne seg at alle var eiere av alle feltene i hele området, forklarer han.

Fordi de ville ha et genuint, hundre prosent områdeperspektiv, var det uvesentlig om olje- og gassvolumene kom fra det ene eller det andre feltet.

Dessuten var det et viktig poeng å motstå trangen til å begynne å samle inn data, noe som gjerne er den første impulsen når ingeniører kommer sammen.

«Ikke begynn å samle inn data,» advarer Schothorst.

«Du kan gå deg helt vill i data, og du blir aldri fornøyd. Det er ikke engang sikkert at du trenger all informasjonen, og det verste er at for mye data kan undergrave scenariotekningen. Hold informasjonen på et overordnet og enkelt nivå. Det er utrolig viktig.»

Da arbeidet begynte, ble selskapene bare bedt om å gi fra seg informasjon om reservegrunnlaget for de enkelte felt og funn, og en antydning om når de eventuelt kunne begynne å produsere.

«Det var alt vi delte, og det viste seg at det gikk an å ha veldig meningsfylte diskusjoner ut fra dette,» sier Schothorst.

 

Store reserver

Kart
Kvadrant 35.
Totalt antas blokkene å inneholde grovt regnet 500 millioner fat påviste men ennå ikke utbygde oljeekvivalenter.

 

Profiler

Forumet laget det han kaller syntetiske eller generiske profiler for alle olje- og gassvolumene, og summerte dem deretter opp. Dermed ble det mulig å avdekke ledig kapasitet og flaskehalser, kartlegge hvilke parametre som er viktige å følge med på, og komme med ideer til hvordan området best kan bygges ut og utvikles.

Det å starte forsiktig med forholdsvis lite informasjon hjelper også til med å bygge tillit, mener Schothorst. Når deltakerne erfarer at de lærer mer enn de gir fra seg, ser de at samarbeidet nytter. Det kan igjen anspore til mer samarbeid, og kan sammenlignes med et svinghjul som får stadig større fart.

I oktober leverte samarbeidspartnerne fra seg sin første rapport som peker på muligheter og begrensninger ved framtidige utbyggingsløsninger i området. Det er konkrete innspill til konkrete feltutbyggingsløp.

For eksempel gjør partnerne i det Wintershall-opererte «Skarfjell»-funnet en mulighetsstudie av ulike utbyggingsløsninger. En av casene i studien er å se utbyggingen av «Skarfjell» i sammenheng med Gjøa-feltet og funnene «Titan» og «Astero». Dette bygger på områdeforumets arbeid, og blir videreført i en egen ingeniørstudie i utvinningstillatelsen.

 

Forarbeid

Normalt vil et utbyggingskonsept avhenge av resultatene fra leteog avgrensningsbrønner. Det er naturlig for selskapene å vente til etter at disse brønnene er ferdig boret, siden de da vet mye mer om hva de eventuelt kan bygge ut og hvordan. Men områdeforumet mente at det var nyttig å ha en dialog om mulighetene i forkant. Scenarioene er så godt definert at utfallet av disse brønnene uansett ikke ville gjøre noen særlig forskjell.

«Vi har tjent enormt med tid med tanke på områdeløsninger ved ikke å vente på at disse brønnene skulle komme inn. Alle er enige om at det faktisk er en viktig lærdom for å lykkes som forum, at man gjør denne eksersisen før brønnene kommer inn, før vi vet for mye,» sier han.

Hvis de hadde ventet til etterpå, ville selskapene hatt en mindre åpen holdning, mener han. De ville vært bundet opp av interne prosesser og forventninger fra eiere og endre interessenter.

Forumet har dessuten fått drahjelp av en nøytral og uavhengig strategikonsulent. Det har både hjulpet til å holde prosessen på et overordnet og konseptuelt nivå, og styrket tilliten samarbeidspartnere imellom.

All informasjonen som forumet har produsert underveis, har blitt delt med de om lag 15 rettighetshaverne i området, og møtereferater og andre dokumenter lagt ut på det felles nettstedet License2Share. I tillegg er det holdt statusmøter med samtlige rettighetshavere to ganger i året.

Områdeforumet fortsetter så lenge det er bruk for det, og ledervervet går på omgang mellom de fem samarbeidspartnerne, med ett år hver. I oktober ble stafettpinnen overtatt av Statoil, og målet er at alle selskapene skal sitte i førersetet én gang.

 

Innspill

Samarbeidspartnerne har hele veien presisert at de ikke tar beslutninger. Det er utvinningstillatelsene, lisensene, som utreder og beslutter utbyggingsløsninger for sine egne funn.

Forumet er verken et supperåd eller en superlisens som tar avgjørelser over hodene på rettighetshaverne, fastslår Schothorst.

«Det vi gjør er å skaffe et helhetlig områdeperspektiv, og innsikter som kommer lisensene til gode,» sier han.

Selv om noen selskaper sitter på mer kunnskap og mer erfaring enn andre, er Schothorst overbevist om at alle har hatt stort utbytte av arbeidet.

«Jo mer vi forstår av området, desto bedre og mer rasjonelle beslutninger, og jo større sjanser for å finne optimale løsninger. Kaken blir da større for alle,» sier han. 

 

Flere bør bli samstemt

Oljedirektoratet oppfordrer operatørene på sokkelen til å samarbeide om løsninger på større områder enn bare de enkelte utvinningstillatelser og felt.

Brevet til de fem selskapene på kvadrant 35 som ble sendt for halvannet år siden, var undertegnet av Tomas Mørch, direktør for Nordsjøen nord: «Selskapene sitter ofte på hver sine tuer og lager sine egne planer.»

«Målet med å samordne er å utnytte eksisterende kapasitet best mulig, og ikke bygge ut mer enn nødvendig. Dermed kan lønnsomheten både for selskapene og samfunnet bli større.»

Ifølge Mørch er det nytt at flere operatører samarbeider på denne måten i et områdeforum, og han mener de fem selskapene har jobbet godt sammen og delt informasjon på en god måte. Oljedirektoratet deltar som observatør på noen av møtene i områdeforumet, unntatt de interne arbeidsmøtene.

«Vi har sparket i gang arbeidet og fulgt det opp. Men det er selskapene som har gjort jobben,» sier Mørch.

«Når beslutninger skal tas i de ulike utvinningstillatelsene, kan vi få gode og langsiktige løsninger, både for selskapene og for samfunnet.»

Mørch legger til at erfaringene med områdeforumet er svært gode, og at Oljedirektoratet ønsker å bruke denne erfaringen til å få i gang tilsvarende fora på andre deler av sokkelen.