Prognosemakeren

06.01.2014
Et av de økonomisk tyngste innspillene til statsbudsjettet kommer fra Oljedirektoratet. Etter at Tom Andersen og kollegene har analysert store mengder data samlet inn fra oljeselskapene.
  • Bjørn Rasen og Emile Ashley (foto)

Tom Andersen

Selvstendig.
«Operatørens rapport er deres syn på saken.
Vi gjør egne vurderinger for hvordan framtiden blir,» sier Tom Andersen.

 

Olje- og gassektoren står for en tredjedel av norsk økonomi. Standarden på velferden i Norge kan i betydelig grad tilskrives inntektene fra virksomheten i havet. Det kommer svimlende beløp ut av de energitette ressursene Norge råder over. Innspillene til det årlige nasjonalbudsjettet, basert på ståa i virksomheten, veier tungt. Noen tar den omfattende jobben med å samle inn, analysere og prognostisere tallene fra ulike aktiviteter knyttet til den norske kontinentalsokkelen.

«Mange vet mye om sokkelen, men vi skal vite alt,» sier Andersen.

Reservoaringeniøren har vært sentral i dette arbeidet i en årrekke. Han hadde sin første arbeidsdag i Oljedirektoratet i utbyggingsavdelingen for 22 år siden. Siden arbeidet han med oppfølging av selskaper som har kalksteinsfelt, som Ekofisk og Eldfisk: «I de ti årene jeg arbeidet med dette, økte reservene med 100 millioner kubikkmeter olje. Det var spennende år.»

Oljedirektoratet samler inn og analyserer data fra operatørene på sokkelen og sammenholder dem med egne data og prognoser. Andersen peker på at denne informasjonen er et viktig styringsverktøy for oljebransjen og et vesentlig premiss for regjeringens budsjetter og oljepolitikk.

Andersen synes det er overraskene lite debatt i offentligheten om prognosene for utviklingen på norsk sokkel, ettersom «det er viktige tall for norsk økonomi.»

 

"Jeg trodde aldri at jeg igjen skulle lage en prognose med økende oljeproduksjon. Det ødela «Johan Sverdrup» elegant."

 

 

Tom Andersens
Forvaltning.
En av Oljedirektoratets og Tom Andersens viktigste oppgaver er å holde oversikt over de samlede petroleumsressursene på den norske kontinentalsokkelen. Målet er at ressursene forvaltes på en best mulig måte for samfunnet.

 

Høsteventyr

Hver høst sender alle operatører inn data og prognoser for sine felt, funn og transportsystemer. Selskapene innrapporterer både de tilstedeværende og utvinnbare ressursene i de enkelte felt og funn, samtidig som de oppgir høye og lave estimater for disse. De utvinnbare petroleumsressursene blir klassifisert etter Oljedirektoratets system, hvor de sorteres etter modenhet eller status i forhold til beslutninger som skal fattes av partnerne i utvinningstillatelsen. I tillegg rapporterer selskapene inn prognoser for produksjon, kostnader og utslipp til miljøet.

Dataene som selskapene rapporteres inn blir sett på med kritisk myndighetsblikk. For det er forskjell på selskapens progoser og myndighetenes. Andersen sier at «selskapene har prosjektfokus og baserer sitt syn på egne mål og planer. Ofte er disse vel optimistiske. Det ligger vel i sakens natur, men vi gjør våre justeringer.»

Likevel understeker han at det eksisterer et tillitsforhold mellom selskapene og Oljedirektoratet, noe som gjør «at vi får gode data fra dem.»

«Vi gir ikke ut tall for enkeltprosjekter. Vi publiserer ressursanslag for felt og funn, men ikke mer detaljer.»

 

Uventet

Prognoser for oljeproduksjon er det Oljedirektoratet har laget lengst, helt siden 1970-tallet. Den gang var direktoratet for optimistiske på hvor kjapt produksjonen kom til å stige, og for pessimistiske på lang sikt. De to etterfølgende tiårene var prognosene både for lave og for høye. I de siste årene har de kortsiktige prognosene truffet bra, avviket ligger på fem prosent pluss/minus.

Men overraskelsen er likevel aldri langt unna. Den største heter «Johan Sverdrup» og er et kommende felt i Nordsjøen.

«Jeg trodde aldri at jeg igjen skulle lage en prognose med økende oljeproduksjon. Det ødela 'Johan Sverdrup' elegant,» sier Andersen.

«Slik bildet ser ut i dag, kan det bli en liten økning i produksjonen rundt 2020. På kortere sikt kan neste års produksjonskurve også peke litt opp.»

Han tror uansett oljetoppen er passert på norsk sokkel. Et tilbakevendende tema er hvilket år topproduksjonen var. Andersen har svaret. Største produksjon per år var 2000. Skuddåret 2000. Største produksjon per dag var i 2001: «Få fat skiller de to årene, og én dag ekstra i 2000 utgjør forskjellen.»

Tro og tvil om prisutvikling vil han ikke begi seg ut på: «Mange tror mye om oljeprisen, men Oljedirektoratet spår ikke noe om prisutviklingen.»

Selskapens frist for rapportering var 15. oktober. Oljedirektoratets innspill til revidert nasjonalbudsjett skal leveres senest 31. desember. Andersen og kollegene har som vanlig en hektisk julestri.

 

"Mange vet mye om sokkelen,
men vi skal vite alt."