Beveget berg

Terje Solbakk (tekst og foto)

Foto: Terje Solbakk

Ordet forkastning er et vanlig strukturgeologisk begrep. Det forteller at berget har blitt utsatt for en så stor mekanisk påkjenning at det revner – det oppstår et brudd. Det er bevegelsen langs bruddet som gjør at det kalles en forkastning. Ingen bevegelse betyr at det kun er en sprekk.

Vinkelen på forkastningene kan variere mellom vertikal til nesten horisontal. Videre har berget fått et navn på hver side av forkastningen: en kaller den delen som ligger over forkastningen for hengen og den som ligger under for liggen, noen bruker også hengblokken eller liggblokken.

Når du (som på bildet over) kan se at hengen har beveget seg nedover i forhold til liggen, kalles det en normalforkastning. Har hengen beveget seg oppover, er det en reversforkastning. Går bevegelsen ut til sidene, er det en sidelengsforkastning.

Bevegelsen i seg selv kan være liten og en bruker begrepet forkastningssprang for å si hvor mye den har flyttet seg. Forkastningsspranget kan være i fra millimeter til kilometer.

En forkastning opptrer sjelden alene, bevegelsen mellom hengen og liggen kan være fordelt mellom flere forkastninger som opptrer sammen i en forkastningssone.

Forkastningsbevegelsen kan skje på svært kort tid og den kan skje flere ganger gjennom geologisk tid, ofte med millioner av år mellom hver gang.

Kartlegging og forståelse av forkastninger er av avgjørende betydning for utvinningen av olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Flere av olje- og gassfeltene på sokkelen ligger i strukturer dannet av forkastninger. I reservoarene kan forkastninger påvirke produktiviteten, enten ved å være åpen slik at olje og gass strømmer gjennom, eller ved at finkornede bergarter forsegler den og hindrer gjennomstrømning.


Tema: Geologi

06.01.2014