Også oljenæringen må ha to tanker i hodet på én gang

01.12.2015
Han har en viss forståelse for at nye feltutbygginger kan bli utsatt. Men olje- og energiminister Tord Lien viser liten forståelse for å utsette prosjekter på eksisterende felt hvor tidskritiske ressurser kan gå tapt. Han ber selskapene om å gjøre de nødvendige investeringene.

| Bjørn Rasen og Sverre Chr. Jarild (foto)

Olje- og energiminister Tord Lien

Olje- og energiminister Tord Lien.

 

"Vi skal legge til rette for verdiskaping –
på lang sikt."

 

På denne flotte, klare høstdagen i Oslo kommer mørke skyer i form av enda flere negative olje-overskrifter i avisene. Statoils kvartalsresultat er mer enn halvert. Og om én time skal vi møte Statoils største aksjonær, olje- og energiminister Tord Lien (Fremskrittspartiet).

Han virker å være i godt humør der han sitter oppe på resepsjonsskranken og spiser på eple og legger inn Skruf-snus mens han sier farvel til de besøkende som var foran oss i køen. Humøret knekkes ikke av, relativt sett, korte nedgangsperioder. Oljenasjonen har gjennom mer enn 50 års historie vært nede i bølgedaler tidligere. Og lærdommen var: Det går an å gjøre noe med det.

«Jeg oppfatter at Statoil gjør det selskapet har sagt at det skal gjøre, jobbe målrettet med å tilpasse seg et annet prisbilde. Dette kommer fram av tallene som ble lagt fram i dag. Prisbildet er ganske så annerledes enn for relativt kort tid siden. Selvfølgelig skulle vi alle ønske at vi hadde en annen oljepris. Men det står fortsatt svarte (positive) tall på den nederste linjen. Gitt situasjonen er slik den er, så oppfatter jeg at det jobbes godt i Statoil.»

Statusrapport

Lien har sittet i statsrådstolen i to år. Det må ha vært en humpete reise fram til i dag. Han gir følgende status for situasjonen for norsk sokkel: «For to år siden var vi bekymret for at aktivitetsnivået var for høyt og at det kom til å skape utfordringer. Bekymringen for aktivitetsnivået har en annen karakter i dag.»

«Vi kommer fra en periode med kraftig vekst fram mot 2013 og 2014. Det bidro til en kostnadsutvikling som ikke var bærekraftig – selv med den høye oljeprisen vi hadde. Nå ser vi et oljeprisnivå som var vanskelig å se for seg. Første gang jeg la fram oljeprisforventning var i revidert nasjonalbudsjett 2014. Da hadde vi spådommer om lavere oljepris. Men ikke at den skulle falle så mye som den har gjort. Det har selvsagt påvirket selskapene. Likevel ser vi at det – historisk sett – fortsatt er høyt aktivitetsnivå på sokkelen. Det er viktig å ha med seg at det fortsatt skjer store investeringer i nye felt og eksisterende felt. Samtidig, disse tallene skjuler at deler av industrien har det langt tøffere enn det de overordnede investeringstallene tyder på.»

«Ting har definitivt endret seg. Vi var bekymret for om vi fikk nok folk til å bemanne alle riggene. I dag er situasjonen motsatt, innen rigg- og petromaritim næring er situasjonen svært krevende.»

«Det er helt nødvendig å få kostnadene per utvunnet fat olje ned. Vi må ha mer ressurser opp på kortere tid og til lavere investeringer.»

Lien har ikke bare trange tider i olje- og gassnæringen å tenke på. Han er også ansvarlig for en enorm vannkraftproduksjon og annen fornybar energi i Norge. Også oljenæringen må ha to tanker i hodet på én gang, understreker han.

«Vi skal legge til rette for verdiskaping – på lang sikt. I det ligger det eksempelvis å gi industrien tilgang til nye arealer å lete på. Derfor er arbeidet med den 23. konsesjonsrunden kjempeviktig (det er utlyst blokker i det sørøstlige Barentshavet, området som tilfalt Norge etter forhandlingene med Russland i 2010. En bindende avtale om delelinjen og samarbeid i Barentshavet mellom Norge og Russland ble undertegnet 15. september av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov. Red.komm.).

 

Olje- og energiminister Tord Lien

Langsiktig
«Vi skal legge til rette for verdiskaping – på lang sikt. I det ligger det eksempelvis å gi industrien tilgang til nye arealer å lete på. Derfor er arbeidet med den 23. konsesjonsrunden kjempeviktig, » sier Lien.

 

 

Fremragende forskning

«I det store bildet er også satsingen innen petroleumsforskning viktig. På kort sikt kan dette stimulere aktiviteten neste år – vi må opprettholde kompetansen og kapasiteten i industrien. På lang sikt kommer forskningen til å bidra til å realisere flere ressurser – det viser historien oss.»

Forskning og utvikling, samt utlysning i Barentshavet, representerer det langsiktige blikket. På det mer kortsiktige plan ropes det i flere avisspalter om å møte dagens vanskelige situasjon med skattetilpasninger. Parallelt legges rigger i opplag og enkelte prosjekter utsettes. Oljeselskapene rasjonerer kapitalen sin. Det kan ramme prosjekter som er tidskritiske – prosjekter som må settes ut i livet for å sikre at ressursene blir utvunnet før tilgjengelige plattformer og transportsystemer stenges ned. Flere av disse prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men synes ikke å nå gjennom selskapenes knappe investeringsbudsjetter. Spørsmålet er om statsråden vil bruke både pisk og gulrot.

Han mener det allerede eksisterer i dagens rammeverk: «Vi har laget et system slik at en feltutvikling som er samfunnsøkonomisk lønnsom, også er bedriftsøkonomisk lønnsom. Det tror jeg ikke noen stiller spørsmål ved. Det kan nok stilles spørsmål ved om feltprosjektene er nok lønnsomme til å nå opp i investeringsporteføljene til selskapene. Vi har en viss forståelse for at nye feltutbygginger kan bli flyttet ut i tid. Men det er ikke greit når det handler om eksisterende felt hvor ressurser kan gå tapt – tidskritiske ressurser – fordi selskapene ikke gjør de nødvendige investeringene. Der må Oljedirektoratet og vi i Olje- og energidepartementet være tydelige på at vi forventer at lønnsomme prosjekter blir gjennomført.»

Han mener myndighetene har vært tydelige på dette hele tiden, og han oppfatter at selskapene «forstår hva vi sier, og dialogen med selskapene fungerer i det store og hele.»

«Myndighetene må i de periodene hvor det er tungt press på kapasiteten i industrien, ha forståelse for at alle oppgaver ikke bestandig blir levert etter forpliktelsene. Men slik er ikke situasjonen i dag. Forpliktelsene som ligger i å være aktør på norsk sokkel, står fast. Jeg forventer at forpliktelsene blir fulgt opp.»

Skattediskusjonen vil han ikke gå dypt inn i, for den ligger ikke i hans departement. Lien hevder ikke at skattemodellen i Norge er perfekt, «men vi har en bedre skattemodell enn de fleste oljeproduserende land. Den sørger for god fordeling av risiko og av inntekter mellom staten og selskapene. Vi har en skattemodell som i sin natur er dynamisk. Den er skrudd sammen slik at den er tilpasningsdyktig til endringer. Det er mindre behov for tilpasning av skattemodellen i Norge enn det er mange andre steder.»

Han synes ikke vi bør sammenligne modellen med britenes, de har gjort justeringer i skattemodellen. Dette blant annet fordi ressursgrunnlaget på britisk sokkel er annerledes enn på norsk side.

Han ser ulemper med å åpne for å bruke skatt aktivt som motkonjunkturtiltak, for hva skjer når oljeprisen neste gang når 100 dollar per fat? Eller 20 dollar?

«Vi har en skattemodell som er bra og forutsigbar, og det er det bred enighet om i politikken og i industrien,» mener Lien.

Selv i disse tider finnes lyspunkter. Det har vært et bra gassår. Aldri før har den norske gassmaskinen eksportert mer tørrgass og flytende naturgass.

Olje- og energiminister Tord Lien

< Forskning «I det store bildet er også satsingen innen petroleumsforskning viktig. På kort sikt kan dette stimulere aktiviteten neste år – vi må opprettholde kompetansen og kapasiteten i industrien. På lang sikt kommer forskningen til å bidra til å realisere flere ressurser – det viser historien oss,» sier olje- og energiminister Tord Lien.

 

Gassglede

Spørsmålet flere stiller seg – i dagens energimiks – er hvilke utsikter for Norge har for fortsatt å være en betydelig gassleverandør til Europa? Lien er optimist: «Vi har åpenbart ressursene og et fantastisk infrastruktursystem som er bygd opp over flere tiår. Det leverer høy regularitet, vi har kompetansen og nyter høy tillit som eksportør – som nasjon og industri. Alt ligger til rette.»

«Vi ønsker å være tydelige overfor de europeiske kjøperlandene. Vi forventer at signalene som kommer ut fra det europeiske systemet – som i flere EU-land er mer politisk styrt enn vårt system – bekrefter at gassen skal ha en betydelig rolle.»

«Både medlemslandene og Europakommisjonen er på et riktig spor, og jeg ser med forventning fram til EUs nye gasstrategi som etter all sannsynlighet blir lagt fram i første kvartal i 2016. Jeg tror det fortsatt blir stor plass for gass – også norsk gass – i den europeiske energiforsyningen langt fram i tid.»

«Jeg har vært tydelig overfor EU om at planene bør strekke seg til 2030-2040 for å gi de rette investeringsincitamentene på norsk sokkel. Skal vi investere videre i infrastruktur, så krever dette store løft.»

Lien ser stort rom for norsk gass. Det er allment kjent at det store nederlandske Groningenfeltet er i ferd med å få problemer med å opprettholde produksjonen. Og det gjelder også for flere av de andre mindre gassproduserende feltene i Europa: «For Norge handler det om å opprettholde et høyt eksportnivå i tiår framover. Regjeringen vil legge til rette for dette slik at ressursene vi har i bakken, skaper verdier også til glede for våre barn og barnebarn, samtidig som vi hjelper våre venner i Europa med pålitelige gassleveranser de trenger for å nå sine klimamål.»

Omdømme under press

Ordet gass har en grønnere klang ellers i Europa enn her på berget. Olje og gass har i økende grad blitt et negativt ladet begrep i deler av offentligheten, og omtales i dag på en helt annet vis enn for noen år tilbake. Lien sier myndighetene og industrien må være tydelig på den verdiskapingen som skjer i form av inntekter, sysselsetting, ringvirkninger der energien har en sentral rolle for å utvikle samfunnet. «Olje og gass bidrar til et kostnadseffektivt energisystem som er grunnleggende for vekst, velferd og velstand.»

«Industrien og denne regjeringen tar klimautfordringene på alvor. Vi skal løse to store utfordringer samtidig. Vi skal bygge et energisystem som er bærekraftig klimamessig, men også sosialt og økonomisk bærekraftig. Og vi må produsere nok energi til at vi også i framtiden kan flytte hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom.»

Norsk gass er definitivt en del av løsningen, det er det ingen tvil om, etter Liens mening.

Han peker på to viktige årsaker til at vi for første gang etter den industrielle revolusjon ser et klart brudd mellom økonomisk vekst i verden og utslipp av klimagasser.

Den ene årsaken henger sammen med kinesisk vekst som gikk fra å være transport- og industridrevet, til å bli servicedrevet. Det andre er at amerikanerne erstatter kull med bruk av gass. I sum forklarer dette halvparten av endringene vi har sett, ifølge Lien.

«Olje trenger vi fortsatt, og Norge har i underkant av én prosent av verdens gjenværende oljeressurser. Så stiller noen spørsmålet om vi skal legge ned Norges suverent største verdiskapende virksomhet, og som sysselsetter folk langs hele kysten, for å spare verden for én prosent av oljen. Det vil være svært uklok politikk som fører til at vår olje blir erstattet av andres olje som forårsaker mer utslipp per enhet enn vår.»

Han tror forståelsen for denne industriens betydning sannsynligvis er høyere nå som oljeprisen ligger rundt 50 dollar per fat, enn forståelsen var for to år siden med mer enn dobbelt så høy oljepris. Men det er ikke nok. Olje- og energiministeren sier at han har fortalt lederne i leverandørindustrien og hos operatørene at de er nødt til å delta mer i det offentlige ordskiftet for å øke forståelsen for næringen blant meningsbærerne og større deler av befolkningen. Han sier seg glad for at flere industriledere har inntatt denne rollen og «snakker tydeligere og bedre enn tidligere.»

Hva skal barnet hete?

Apropos klar tale, det er nærliggende å spørre Lien om navnepolitikk på norsk sokkel. Hans forgjenger Ola Borten Moe (Senterpartiet) la om praksisen fra å navngi feltene med norrøne navn til å navngi dem etter kjente parlamentarikere, eksempelvis Johan Sverdrup.

Det er Olje- og energidepartementet som har det avgjørende ordet når et felt blir navngitt. Departementet har ikke publisert noen endret navnepolitikk – og nylig ble feltutbyggingen Maria godkjent. Lien er ikke like opptatt av dette som forgjengeren.

«Det er fornuftig at navnene på feltene betyr noe i den offentlige bevissthet. Men jeg mener at Staten bør være tilbakeholden med å detaljstyre slikt. Industrien bør klare å tenke selv. Vi har formell myndighet til å bestemme, likevel oppfordrer jeg selskapene til å tenke over at navnevalg betyr noe.»

Lien er mer opptatt av utfordringen næringen står overfor akkurat nå – og den statlige myndighetsutøvelsen.

«I disse tider bør myndighetene møte næringen – og Oljedirektoratet sitter nærmest – på en fast, men dialogbasert måte. Det er viktigere enn noen gang. Vi i departementet må også gjøre det samme. Trass i krevende tider, må vi gjøre jobben ordentlig, slik at vi bidrar til at de rette investeringene blir gjort.»

 

"Olje trenger vi fortsatt, og Norge har i underkant av én prosent av verdens gjenværende oljeressurser."

 

Norsk sokkel nr.2-2015
Bente Nyland: Glasset er halvfullt
Hovedside: Innhold Utradisjonell tenking gjorde Maria-utbyggingen mulig
Tema 50 år: Om å legge stein på stein
Offshorearbeid sikrere enn før
Sikkerhet har en pris
Ber om redusert dokumentmengde
Far og sønn Myhre diskuterer hva oljen har gjort med oss
OD-profilen: Diskos-database avgjørende for letesuksess
Tilgjengeliggjør enorme mengder sokkeldata
Heder til mattemodell
Geologi: Tette bergarter
Geologen – anvendelig på mange samfunnsområder
www.norskpetroleum.no – finn fakta om norsk sokkel