Prisen på sikkerhet

Kjetting
01.12.2015
Kostnadskutt skal ikke gå ut over sikkerheten på sokkelen. Det er alle parter enige om. Men hvor mye er godt nok?

| Astri Sivertsen, Foto: Morten Berentsen

«Det er vanskelig å kvantifisere noe som ikke har skjedd,» er tidligere sikkerhetsdirektør i Oljedirektoratet og mangeårig leder i Petroleumstilsynet, Magne Ognedals kommentar til påstander om at det norske sikkerhetssystemet er for dyrt. Motspørsmålet hans er hva en ulykke koster.

For eksempel har regningen for Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen kommet opp i over 50 milliarder dollar (400 milliarder norske kroner), og taksameteret går fortsatt siden erstatningsoppgjørene ennå ikke er i havn.

«Å investere en del dollar for å unngå et tap på over 50 milliarder. Det er dette det dreier seg om,» sier han.

Ognedal har opplevd flere runder med fallende oljepris. Hver gang prisen faller, setter selskapene i gang med det han kaller «de tradisjonelle tiltakene » – som er å kutte ned på leteaktiviteten og vedlikeholdet. Å redusere vedlikeholdet er en utfordring for helse, miljø og sikkerhet, men Norge har, ifølge Ognedal, ikke vært i nærheten av den alvorlige utsettelse av vedlikehold som i Storbritannia, der innretninger er blitt stengt på grunn av dette.

Da Ognedal satt i en nøkkelstilling i sikkerhetsforvaltningen, ble han stadig konfrontert med påstander om at det norske regelverket er for krevende og kostbart: «Det har vært nedsatt i hvert fall fire utvalg som skulle se på dette spørsmålet. Som prøvde å identifisere spesielt kostnadskrevende krav, vurderte norsk regelverk mot britisk regelverk og så videre. Uten at det har kommet noe konkret ut av det,» sier han.

«Det er klart det koster. Men hovedspørsmålet er jo: Er disse kostandene akseptable? Fordi vi har klart å opprettholde et såpass høyt sikkerhetsnivå som vi tross alt har kunnet, og dermed unngått kostbare ulykker og katastrofer.»

 

Knut Thorvaldsen i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass

Kutte kostnader
Knut Thorvaldsen i arbeidsgiverorganisasjonen
Norsk olje og gass ser en sterk vilje til å kutte kostnader,
både i bransjen og hos myndighetene.
(Foto: Astri Sivertsen)

 

Større vilje

«Kostnadsnivået,» svarer Knut Thorvaldsens når han blir spurt om hva som er den største utfordringen for lønnsomheten i olje og gassnæringen.

Thorvaldsen er viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass, en organisasjon med 54 oljeselskap og 61 leverandører som medlemmer. Han kjenner godt til rapportene som har vært laget om kostnadsnivået på sokkelen. Men etter hans mening har det skortet på vilje til å gjennomføre tiltakene som har blitt foreslått i disse rapportene.

«Vi trenger ikke flere rapporter. Nå trenger vi faktisk handling,» sier han.

For at oljeindustrien skal kunne eksistere og få tildelt nye områder å drive virksomhet i, er den, ifølge Thorvaldsen, avhengig av tillit, både fra egne ansatte og samfunnet generelt.

«En ulykke vil selvfølgelig ramme det selskapet den rammer, men den vil også gi et tilbakeslag for hele næringen,» sier han.

Det er ikke gitt at det er i det enkelte selskaps interesse å hjelpe konkurrentene til å få et best mulig økonomisk resultat eller best mulige leteresultater. Men det er definitivt i alles interesse å hjelpe hverandre til et best mulig sikkerhetsresultat, mener han.

Thorvaldsen viser til sikkerhetsstatistikken (RNNP) for 2014, som dokumenterer det laveste nivået på storulykkesrisiko siden målingene startet. Det siste dødsfallet på sokkelen skjedde i 2009. Og antallet personskader går ned, så utviklingen er positiv, konstaterer han.

Bransjen har lenge erkjent at kostnadsnivået er for høyt, og har, ifølge Thorvaldsen, satt i verk tiltak før oljeprisen begynte å falle. Det gjenstår mindre sikkerhetskritisk vedlikehold nå enn før. Selskapene sørger for at det som er sikkerhetskritisk blir vedlikeholdt når det skal, etter å ha gjort en streng prioritering mellom hva som er kritisk, og hva som strengt tatt ikke er nødvendig.

«Alle er inneforstått med at det å nedprioritere vedlikeholdet kan gi en kortsiktig kostnadsreduksjon. Men det vil gi en negativ effekt på lang sikt,» sier han.

Oljeprisen er som den er. Thorvaldsen mener at selskapene heller må konsentrere innsatsen om det de kan gjøre noe med. Norsk olje og gass bidrar blant annet med standardisering og å få ned dokumentasjonsmengden i industrien.

Livbåtene

Men myndighetene må ta sin del av jobben, og ikke pålegge bransjen det Thorvaldsen kaller «unødvendig fordyrende regelverk ». Ett eksempel på dette er forslaget til nye krav til livbåter. Ifølge Petroleumstilsynet vil det koste 8-19 milliarder kroner ekstra å møte disse kravene, mens Norsk olje og gass har anslått beløpet til 60 milliarder kroner, riktignok på grunnlag av et tidligere utkast til nytt regelverk.

Etter bransjeorganisasjonens mening er sikkerhetsgevinsten marginal, mens kostnaden er enorm. Thorvaldsen oppfordrer myndighetene til å legge kostnyttevurderinger til grunn når de skal innføre nye regler eller oppdatere eksisterende regler.

Livbåtsaken ligger nå til behandling hos Arbeids- og sosialdepartementet, som, ifølge Thorvaldsen, har vist interesse for å få ned kostnadene i bransjen. Blant annet har det tatt fram igjen Riggutvalgets (ekspertutvalg satt ned av regjeringen og ledet av Eivind Reiten) rapport fra 2012 med tanke på å bedre flyten av rigger mellom landegrensene, noe Thorvaldsen synes er positivt.

«Man har erkjent at det er et for høyt kostnadsnivå, og oljeprisfallet har jo forsterket disse utfordringene. Jeg opplever en sterk vilje til å se på kostnader, både hos selskapene og myndighetene,» sier han.

 

Henrik Solvorn Fjeldsbø

Svekket sikkerhet
Henrik Solvorn Fjeldsbø i fagforbundet Industri Energi
frykter at kostnadskuttene skal svekke
sikkerheten og beredskapen.
(Foto: Astri Sivertsen)

 

Urolig for framtiden

Risikoen for storulykker var altså på sitt laveste i 2014. Men begynnelsen av 2015 var foruroligende: I løpet av årets tre første måneder ble det rapportert flere alvorlige hendelser som kunne ha forårsaket storulykker og personskader. Petroleumstilsynet satte i gang hele seks granskinger, et uvanlig høyt antall på så kort tid.

«Det er vel den verste starten på et år en har hatt på veldig lang tid,» sier Henrik Solvorn Fjeldsbø, forbundssekretær for helse, miljø og sikkerhet i LO-forbundet Industri Energi.

Forbundet har 61 000 medlemmer, og om lag 17 000 av disse jobber offshore.

«Det er klart at en er bekymret. Spørsmålet er om dette er uttrykk for endringer i bransjen, eller om det skyldes tilfeldigheter. Det er nok litt tidlig å konkludere,» mener han.

Oljeprisfallet gjør at selskapene kutter kostnader. Det fører blant annet til oppsigelser og permitteringer. Ifølge DnB Markets har mer enn 25 000 jobber i olje- og gassnæringen blitt borte i løpet av det siste halvannet året, og analytikerne tror at nedgangen kommer til å fortsette en god stund framover.

Fjeldsbø frykter at det kuttes for mye. Nivået på sikkerhets- og beredskapsopplæringen er under revisjon, og industrien har fremmet forslag om å kutte ned på antallet spesialiserte kurs for ansatte med beredskapsfunksjoner. Det blir også færre folk i selskapenes HMS-staber, og mindre frikjøpt tid til verneombud.

«Du mister erfaringene og kompetansen til de som vet hvor skoen trykker. Hvis dette får lov til å utvikle seg, svekker det sikkerheten og beredskapen,» sier han.

Med færre ansatte og mindre ressurser å spille på, får gjerne de som er igjen i selskapene flere arbeidsoppgaver og flere funksjoner å dekke. Samtidig som de bekymrer seg for om de blir de neste som må gå.

Forbundssekretæren har bakgrunn fra aluminiumsindustrien i Høyanger, og har sett på nært hold hvilken effekt oppsigelsesprosesser har, både på selskapene og på menneskene som er redde for å miste jobben.

«Det gjør noe med psyken til folk,» sier han.

Fagforbundet registrerer at tonen mellom partene i arbeidslivet har en tendens til å skjerpes i tider med kostnadskutt og omstillinger. Fjeldsbø får stadig meldinger fra verneombud og tillitsvalgte om at de kommer for seint inn i omstillingsprosessene, og at beslutninger allerede er tatt før de ansatte har blitt involvert: «I petroleumsindustrien er jo regelverket funksjonelt. Det forutsetter at vi har et tett og godt trepartssamarbeid og en god dialog mellom partene. Når den maktbalansen blir forskjøvet, er det svært uheldig,» sier han.

 

Foto: NTB scanpix/Samfoto

Luftig arbeidsplass
En klatrer i sving på Oseberg Øst i Nordsjøen.
(Foto: NTB scanpix/Samfoto)

 

Norsk sokkel nr.2-2015
Bente Nyland: Glasset er halvfullt
Intervjuet: Oljeministeren ber selskapene om å investere
Utradisjonell tenking gjorde Maria-utbyggingen mulig
Tema 50 år: Om å legge stein på stein
Offshorearbeid sikrere enn før
Hovedside: Innhold Ber om redusert dokumentmengde
Far og sønn Myhre diskuterer hva oljen har gjort med oss
OD-profilen: Diskos-database avgjørende for letesuksess
Tilgjengeliggjør enorme mengder sokkeldata
Heder til mattemodell
Geologi: Tette bergarter
Geologen – anvendelig på mange samfunnsområder
www.norskpetroleum.no – finn fakta om norsk sokkel