Systematikeren

01.12.2015
Nøkkelen til å finne mer olje og gass i modne områder er tilgang på data. I år er det 20 år siden Oljedirektoratet opprettet Diskos-databasen – som gjør livet mye lettere for både myndighetene og oljeselskapene. Kjell Reidar Knudsen har vært med på hele ferden.

| Alf Inge Molde og Emile Ashley (foto)

De store papir- og filmrullene på lageret inneholder det som trengtes for å finne gigantene på sokkelen.

Før og nå
De store papir- og filmrullene på lageret inneholder det som trengtes for å finne gigantene på sokkelen. Ekofisk. Gullfaks. Statfjord. Troll. Informasjon til flere milliarder kroner. I dag ligger alt i databaser.

 

Det kostet sikkert flere milliarder kroner å framskaffe denne informasjonen. Men nå er rullene egentlig verdiløse. Alt ligger i Diskos,» sier Kjell Reidar Knudsen – mens han går forbi hyllemeter på hyllemeter med store seismikkruller inne i det aller helligste hos Oljedirektoratet på Ullandhaug i Stavanger.

Likevel er det noe andektig over det. Disse svære papir- og filmrullene inneholder det som trengtes for å finne gigantene på sokkelen. Ekofisk. Gullfaks. Statfjord. Troll. Alt ligger her. Gull verdt for de som kan lese dem. Gresk for oss andre.

Tidligere var det hektisk aktivitet her inne. Oljeselskapene er nemlig pålagt å levere kopier av alle rådata knyttet til seismikk og boring til Oljedirektoratet. Videre kunne alle rettighetshaverne komme til Oljedirektoratet og be om kopier. I tillegg kom kjøp, salg og bytteavtaler.

«Vi hadde mange ansatte som bare jobbet med dette. Det er adskillig enklere i dag,» sier Knudsen.

 

Kjell Reidar Knudsen

Enorm utvikling
Kjell Reidar Knudsen har lang fartstid innen dataforvaltning.

 

 

Jobbsøknad

Få kjenner historien bedre enn ham. Knudsen begynte på det første reservoaringeniørkullet på Distriktshøgskolen i Rogaland i 1971. Etter å ha jobbet med vannboringsprosjekter i Afrika i to år, begynte han hos Oljedirektoratet i 1977. Det var den første og siste jobbsøknaden han skrev.

Han fikk tidlig interesse for dataforvaltning, og var også den første i Oljedirektoratet som bygget en reservoarsimuleringsmodell for Ekofisk. Den bestod av tre lag og 350 blokker, delvis laget ved hjelp av millimeterpapir, og det var Rogalandsdata sin IBM-maskin som sto for regnejobben. Senere var han med på å simulere Statfjord hos Mobil i Dallas. Nå var det snakk om hundretusenvis av blokker.

Siden ble han seksjonssjef for både reservoarteknologi og senere utvinningsteknologi, og fikk ansvar for Oljedirektoratets avdeling for dataforvaltning da den ble opprettet i 1990. Det resulterte i mer strømlinjeformet dataforvaltning internt i direktoratet, og blant annet lanseringen av High Quality Log Data-prosjektet. Prosjektet innebar at all informasjon på teip og papir ble scannet i Wales og lagt over på åtte millimeters kassetter.

 

Data

Åpenhet
I Diskos blir dataene tilgjengelig for alle medlemmene etter at den taushetsbelagte perioden er over. Rådata fra brønner og seismikk er taushetsbelagte i to år, seismikk fra oljeselskap i fem år, seismikk samlet inn på "spec" i ti år og tolkninger av data i tyve år.

 

Mange medlemmer

Et helt lastebillass fikk plass på sju til ti små kassetter, minnes han, og det kostet 15 millioner kroner å få digitalisert og kvalitetskontrollert informasjonen fra de 750 brønnene som hadde blitt boret på norsk sokkel fram til 1994. HQLD ble forløperen til databasen som ble hetende Diskos. De første medlemmene var Oljedirektoratet, Statoil, Hydro, Saga og Mobil. Siden kom de andre etter. I dag er det i alt 57 medlemmer og 19 assosierte medlemmer. I tillegg har flere universiteter og ikkekommersielle forskningsorganisasjoner tilgang på åpne data.

I Diskos har medlemmene tilgang til sine egne data, og dataene i utvinningstillatelser. I tillegg kan de kjøpe, selge og bytte data gjennom systemet. Men alle dataene blir til slutt tilgjengelig for alle medlemmene etter at den taushetsbelagte perioden er over. Og det går fortere enn man kanskje skulle tro. Rådata fra brønner og seismikk fra utvinningstillatelsene er taushetsbelagte i to år, seismikk fra oljeselskap i fem år, seismikk skutt på spekk i ti år og tolkninger av data tyve år.

Etterpå er det fritt fram for alle. Tilgjengeligheten gjør at oljeselskapene slipper å bruke tiden sin på å skaffe data. I stedet kan de gå rett på tolkning. Og de beste tolkerne vinner. Det tjener både selskapene og skattebetalerne på.

Verden rundt

Knudsen påpeker at det er mange som må dele æren for at Diskos er blitt som det er i dag, deriblant prosjektleder Eric Toogood og assisterende prosjektleder Elin Aabø Lorentzen. Men han spiller fremdeles en viktig rolle, og har vært leder i Diskos Management Committee og Diskos Steering Group siden starten.

Siden 2000 har han også reist verden rundt både for å fortelle om Diskos og å bistå nye oljenasjoner i arbeidet med dataforvaltning. Han har vært en rekke ganger i land som Nigeria, Vietnam, Timor-Leste, Mosambik, Angola, Madagaskar, Uganda, Kina, Filippinene og Japan. Ikke alle har forutsetninger for å lykkes like godt som Norge, men det er svært viktig å få bygget opp et felles register der informasjon om all informasjon blir samlet – og som har felles terminologi. Hadde Knudsen fått viljen sin, hadde man hatt en global standard.

 

Petabyte

Da Diskos ble opprettet, ble databasen dimensjonert for fire terabyte med data. Minnet kostet flere millioner kroner. I dag koster slike disker et par tusenlapper. Diskos vil sannsynligvis ligge på over to petabyte når 2015 går over i 2016.

For å sette det i perspektiv: Snittkodingen for en MP3-musikkfil til bruk på en mobil er på rundt én megabyte per minutt. Å spille av én petabyte med musikk non stop tar 2000 år.

 

Norsk sokkel nr.2-2015
Bente Nyland: Glasset er halvfullt
Intervjuet: Oljeministeren ber selskapene om å investere
Utradisjonell tenking gjorde Maria-utbyggingen mulig
Tema 50 år: Om å legge stein på stein
Offshorearbeid sikrere enn før
Sikkerhet har en pris
Ber om redusert dokumentmengde
Far og sønn Myhre diskuterer hva oljen har gjort med oss
Hovedside: Innhold Tilgjengeliggjør enorme mengder sokkeldata
Heder til mattemodell
Geologi: Tette bergarter
Geologen – anvendelig på mange samfunnsområder
www.norskpetroleum.no – finn fakta om norsk sokkel