Mer data, bedre tilgjengelighet

01.12.2015
De siste årene har det vært en nærmest eksplosiv vekst i datamengdene som lastes inn i Diskos-databasen. På slutten av 2013 inneholdt Diskos 400 terabyte. Året etter hadde det steget til én petabyte. I løpet av de neste fem, seks årene kan datamengden øke med mellom 20 og 30 petabyte.

Eric Toogood

Big Data
Eric Toogood og hans lag får stadig mer data å håndtere, helt opp mot 30 petabyte om få år. Å spille av én petabyte med musikk non stop på mp3-spilleren din, tar 2000 år.

 

Den viktigste årsaken er at Oljedirektoratet i 2012 påla oljeselskapene også å legge inn alle rådataene – de såkalte felt- og prestack-dataene. Fram til da hadde de fleste selskapene nøyd seg med å legge inn såkalte poststack-data.

Kort sagt er feltdata alle rådataene som samles inn av et seismisk fartøy. Prestack-data er blitt noe behandlet og komprimert, og inneholder dermed litt færre opplysninger. Poststack-data er behandlet prestack-data, med enda færre opplysninger. Disse har vært det mest vanlige grunnlaget når oljeselskapene tolker og analyserer seismikk. Prestack inneholder imidlertid mellom ti og tyve ganger så mye data, og skal gi oljeselskapene mer nøyaktig informasjon om hva som ligger hvor.

Toogood vil også ha inn metadata og bedre posisjoneringsdata fra seismikkskipene som forteller brukerne når, hvorledes og under hvilke forhold informasjonen er samlet inn. Lydbølgene som returneres til skipet, påvirkes av en rekke forhold; bølgehøyden, havstrømmene, temperaturen og saltholdigheten/tettheten i vannet.

En annen teknologi som skal bringe Diskos videre, er knyttet til Big Data-begrepet. Databasen er en av de største i sitt slag i verden, og inneholder brønndata helt tilbake til de første boringene i 1966 og seismikk fra 1980. I perioden fram til i dag er informasjonen samlet inn med forskjellige metoder og teknologier fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Målet er å ta i bruk alle disse informasjonene samtidig, på kryss og tvers av havområdene, og sette geologene på sporet av likheter i mønstre og trender som selv det mest trente øyet ikke ser. Når Big Data kombinerer datalagringsstruktur og ny programvare, kan det resultere i at informasjon fra Nordsjøen gir nye letemodeller i Barentshavet, eller omvendt.

Den enorme økningen i datamengder de neste årene gjør at man trenger stadig større overføringskapasitet. Så langt er dette blitt løst ved bruk av stadig tykkere fiberkabler, for å si det enkelt. Prinsippet er at brukeren laster inn store datamengder fra Green Mountain Data Center på Rennesøy. Denne teknologien kan imidlertid bli en tidsmessig flaskehals. Løsningen kan ligge i at brukerne, uansett hvor de sitter, jobber direkte mot Diskos-databasen hvor de også har sitt eget lager. Omtrent som sky-systemet for pc-er og mobiler.

En annen nyhet er at alle medlemmer også kan få innsyn i kvalitetssikrede produksjonsdata fra de ulike feltene på sokkelen. Tidligere var informasjonen forbeholdt Oljedirektoratet og de aktuelle rettighetshaverne. Dette kan være av stor interesse for selskap som vurderer å kjøpe seg inn i felt. Det påpekes også at CCG, som overtok driften av Diskos 1. januar 2015, har økonomiske insentiver for å yte ekstratjenester i konkurranse med andre. Dette åpner for enda mer og bedre bruk av de lagrede dataene.

 

Norsk sokkel nr.2-2015
Bente Nyland: Glasset er halvfullt
Intervjuet: Oljeministeren ber selskapene om å investere
Utradisjonell tenking gjorde Maria-utbyggingen mulig
Tema 50 år: Om å legge stein på stein
Offshorearbeid sikrere enn før
Sikkerhet har en pris
Ber om redusert dokumentmengde
Far og sønn Myhre diskuterer hva oljen har gjort med oss
OD-profilen: Diskos-database avgjørende for letesuksess
Hovedside: Innhold
Heder til mattemodell
Geologi: Tette bergarter
Geologen – anvendelig på mange samfunnsområder
www.norskpetroleum.no – finn fakta om norsk sokkel