Månen neste

15.12.2008
Norsk fangst og lagring av karbondioksid er som en internasjonal parentes å regne. Men lykkes prosjektene på Kårstø og Mongstad, så kan regjeringens ”månelanding” bli til en eksportartikkel som virkelig monner.
  • Bjørn Rasen / Dag G. Nordsveen (foto)

Teknologidirektør Svein Staal Eggen og direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Anne Margrete Blaker i Gassnova har ansvaret for Statens CO<sub>2</sub>-fangst.

Teknologidirektør Svein Staal Eggen og direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Anne Margrete Blaker i Gassnova har ansvaret for Statens CO2-fangst.

 

Som første land har Norge opprettet et eget statlig foretak for håndtering av karbondioksid som har fått ansvaret for å gjennomføre regjeringens ambisjon. Gassnova leder flere prosjekter knyttet til fangst, transport og lagring av karbondioksid fra gasskraftverkene på Kårstø i Rogaland og på Mongstad i Hordaland. Karbondioksid skal transporteres i rør og lagres i en formasjon dypt under havbunnen i Nordsjøen.

 

”…vår månelanding.”

Det har vært naturlig å starte med petroleumsindustrien som har store enkeltutslipp. Likevel, Kårstø og Mongstad står for kun én prosent av Norges samlede utslipp av karbondioksid. Når fangst og lagring fra det vedtatte gasskraftverket på Mongstad er på plass i 2014, så har regjeringen gjennomført det statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale 1. januar 2007 beskrev som ”dette er vår månelanding.”

Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen sier at månelandingen ikke kunne startet som et privatisert prosjekt, ”det er et prosjekt som krever at myndighetene går foran. Og det gjør vi.”

 

”…vår utfordring.”

For å komme til månen må mange samarbeide. Karbondioksid blir skilt ut i dag og selges blant annet til europeisk matindustri. Men håndteringen av karbondioksid foregår i dag bare i mindre målestokk, ifølge Svein Staal Eggen, teknologidirektør i Gassnova, bare i 1/20 av den størrelsen det nå skal gjøres: ”Vår utfordring er å lage et kostnadseffektivt fullskala-anlegg som også kan brukes internasjonalt.”

Kårstø kunne ha blitt det første gasskraftverket i verden med fangst og lagring av klimagasser. Men høye gasspriser har gjort det til dårlig butikk. Stort sett har gasskraftverket stått uvirksomt. Og slik fortsetter det trolig til det kommer år med mindre nedbør til vannkraftverkene.

Fangst og lagring av karbondioksid fra norske gasskraftverk monner lite i forhold til de globale utfordringene, men teknologi for håndtering av karbondioksid er viktig for å dekke verdens energibehov. en nylig utgitt rapport hevder det internasjonale energibyrået IEA at verden trenger en energirevolusjon.

Norge bør ta i bruk den teknologien som er tilgjengelig, mener Eggen. På Kårstø er fangsten av karbondioksid dyr og teknologien ikke den mest effektive. Men det er inntil videre den beste løsningen.

 

Ting tar tid

Ingen har bygd fangstanlegg i så stor skala som det planlegges på Kårstø og på Mongstad. Fangstanlegget tar i bruk tilgjengelig teknologi, men den kan og bør utvikles til å bli mer effektiv. Det tar tid før kostnadsnivået på teknologien reduseres slik at den blir kommersiell.

”For at CO2-håndtering skal bli kommersielt, må tre ting skje: vi må gjennom forsking, utvikling og uttesting få ned kostnadene ved fangst. Dernest må det komme på plass et kvoteregime som gjør det mulig å betale for hele prosessen; fangst, transport og lagring av CO2. Og til slutt må det på plass internasjonale avtaler, samt nasjonale lover og regler for å regulere virksomheten,” sier Eggen.

Også når det gjelder lagring så er det fortsatt mangelfullt regelverk. De fleste aktørene tror dette faller på plass. Større er utfordringen med å skape visshet om at injisert karbondioksid forblir i reservoaret. Trusselen er lekkasjer gjennom gamle brønner og forkastninger. I tillegg skal operatørene overvåke reservoaret i lang tid for å være sikre på at karbondioksiden blir værende.

 

Kommersiell oppgave

”Når alt dette faller på plass, vil staten trekke seg ut og kommersielle aktører kan overta,” sier Eggen. Gassnova er et statlig foretak på veien mot en kommersiell modell for håndtering av karbondioksid. I disse dager skal

Gassnova presentere investeringsgrunnlag for et europeisk testsenter på Mongstad. Målet med testsenteret er å utvikle og teste ny CO2-håndteringsteknologi og bidra til bred anvendelse av slik teknologi.

Neste steg er fullskala-fangst, transport og lagring av karbondioksid. Det skal være på plass fra 2014. Et fullskala-anlegg på Kårstø kan tidligst være på plass i 2012.


Tema: Miljø