Det gode byråkratiet

s-18
17.01.2013
Geolog Gunnar Søiland ser på seg selv som en istandsetter. Han vil bidra til at myndighetspersoner i gryende oljenasjoner skal bli gode byråkrater – som forvalter oljen og gassen til beste for samfunnet. Nå står Uganda for tur.
  • Bjørn Rasen og Emile Ashley (foto)

Utsagnene høres ut som en klisjé, som en politikerfrase like før et valg. Likevel, Søiland er rask til å understreke poengene som gjelder for Oljedirektoratets internasjonale lag hvor rundt 10 personer bruker mer enn halvparten av sin tid på internasjonalt arbeid.

 

Gunnar Søiland

Optimist.
Gunnar Søiland har stor tro på at Ugandas framtidige oljeinntekter
kommer innbyggerne til gode.

 

«Vi er ikke eksperter som reiser og forteller hvordan petroleumsvirksomheten skal organiseres. Norske myndigheters initiativ, programmet Olje for utvikling, baserer seg på samarbeid mellom institusjoner. Norge har en unik erfaring med å forvalte vår olje og gass til beste for samfunnet, men vår modell kan ikke kopieres uten videre i andre land,» sier Søiland.

Han ser to-veis nytte av samarbeidet med utviklingsland: «Vi blir bedre byråkrater i Norge av å jobbe ute og se hvordan verden fungerer. Ingen har godt av bare å leve i sin egen boble.»

Denne høsten pakket Søiland nok en gang koffertene. Han skal være stedlig prosjektleder for Olje for utvikling i Uganda de to neste årene og skal bo i Entebbe. I oppstartsfasen fikk han verdifull støtte hjemmefra av kollega Turid Øygard som ledet prosjektet de første årene.

Han beskriver utsiktene for petroleumsnasjonen Uganda slik: «Oljeadministrasjonen PEPD (Petroleum exploration and production department) er noe av det beste jeg har sett i Afrika – og Uganda har alle muligheter til å lykkes.»

Det er gjort over 20 funn som utgjør betydelige ressurser for den afrikanske staten. Produksjonsstarten ligger et stykke fram i tid.

Søiland medgir at også Uganda sliter med korrupsjon fordi det alltid finnes folk som posisjonerer seg for å ta en del av inntektene. Men han tror at den organiseringen av petroleumsvirksomheten som nå gjøres, «så minsker mulighetene for å misbruke inntektene som kommer. Folket kan dermed nyte godt av inntektene.»

Og langsiktige inntekter blir det hvis ressursutnyttelsen er god: «Og det skjer først og fremst ved at myndighetene inngår gode kontrakter med solide selskaper og at det lages gode lover og regelverk som håndheves av myndighetene. Vi kan assistere med utforming av lisensierings- og tildelingsprosedyrer. Oljedirektoratet har mye erfaring med behandling og godkjenning av feltutbyggingsplaner som andre kan lære av.»

Søiland understreker at Olje for utvikling ikke står for utvelgelse av selskap eller sørger for at norske selskaper får kontrakter: «Vår oppgave er å istandsette myndighetene til å ta gode beslutninger.» Norge har assistert Ugandas petroleumssektor i flere år.

Det pågående programmet i Uganda startet i 2009. Gjennom Utenriksdepartementets regionalbevilgninger ble det bevilget 80 millioner kroner som skulle rekke til et femårig program innen ressurs-, miljø-, og finansadministrasjon.

Aktiviteten har vært så høy at det er sendt inn søknad om tilleggsbevilgninger, særlig for å assistere med ferdigstillelse av lovverket.

Søiland er stasjonert som stedlig programkoordinator i Entebbe de to siste årene. Han opplyser at en rekke statlige departementer og etater på norsk og ugandisk side er involvert i programmet og at tilstedeværelse er nødvendig for å lykkes.

Søiland har erfaring fra internasjonale programmer. Han har vært prosjektkoordinator i Thailand, Kambodsja, Sudan, Sao Tome og Madagaskar, samt deltatt med opplæring i flere andre land. Geologen kom til Oljedirektoratet i 1997 etter elleve år i Phillips Petroleum. I Oljedirektoratet har arbeidsspekteret omfattet evalueringer av søknader i konsesjonsrunder, gjennomgang av selskapenes planer for utbygging og drift (PUD) og siden oppføling av selskapenes arbeid i driftsfasen. Søiland har videre arbeidet med estimering av uoppdagede ressurser på norsk sokkel. Alt dette er uvurderlig ballast å ha når Olje for utvikling skal bistå gryende oljenasjoner til å bli gode ressursforvaltere.

«Størst effekt har vi når vi kommer inn i en tidlig fase – før dårlig praksis blir etablert,» sier Søiland.

Han beskriver forventningene i befolkningen som høye og utålmodige: «Vi må bidra til å skape realistiske forventninger. Det er ikke slik at alle blir rike over natten og bensinen blir gratis.»

Også oljeselskapene er ivrige og utålmodige. En myndighetskontakt har fortalt at rundt 80 selskaper har tatt kontakt for å forhøre seg om mulighetene. Fordelen for Uganda er at oljen finnes på land og at operasjonene dermed blir billigere enn utvinning til havs. Utfordringen er at mange av funnene befinner seg i nasjonalparken ved Lake Albert. Det blir svært viktig at utvinningen kan skje på en miljømessig forsvarlig måte.

Mye tid og penger er brukt på utvikling av lovverket og policydokument for Uganda. En blåkopi av den norske oljemodellen – som er mye av årsaken til at Norge velges som samarbeidspartner – er det aldri tale om.

«Den eneste måten et land kan lykkes med å produsere olje til beste for landets befolkning, er å ha dyktige forvaltere i offentlige etater. Det er Uganda i god gang med å skaffe seg,» sier han.