Elefantjakt med bedre kanoner

17.01.2013
Da Bjarte Bruheim først kom i befatning med seismikkbransjen ble det fremdeles skutt enkle linjer med hjelp av dynamitt. Tolkningen foregikk med geologer som lå på gulvet med såre knær i store rom mens de tolket lange papirutskrifter med seismiske data. Ferden fram til i dag har vært et eventyr, mener den Houston-baserte gründeren: «Og nesten all teknologiutvikling er norsk».
  • Bjørn Rasen og Monica Larsen (foto)

Bjarte Bruheim

Nasjonal regi.
Bjarte Bruheim er tilhenger av en nasjonal satsing for først å finne
de største feltene i nye områder – gjerne i regi av et statsoljeselskap.
Dette betaler seg tilbake med de første funnene, mener han.

 

Nå er de globale oljegigantene tilbake der de var på 1970-tallet og intensiverer jakten på oljeelefanter i jomfruelige områder – og med en helt annen verktøykasse, mener Bruheim: «Nå er tiden inne for å lade kanonene og finne elefantene. »

Dynamitt, analoge data på 2D-seismikk, og utregninger med regnestav er erstattet av luftkanoner, 3D-seismikk og høyteknologiske digitale verktøy for prosessering og tolkning på store datamaskiner.

«Den gang ble det gjort store funn med langt mindre data. Nå er utgangspunktet et helt annet. Treffsikkerheten med letebrønner øker betraktelig og de totale letekostnadene kan reduseres,» mener han.

Bruheim – som har en rekke styreverv i ulike amerikanske og norske selskaper i oljenæringen – er på snarvisitt i byen der det norske oljeeventyret startet. Som å komme hjem, sier texaneren. Han er født i og vokste opp i Førde i Sogn og Fjordane. Dialekten er fortsatt plettfri selv om det er 25 år siden han emigrerte til Houston og gjorde det til sin base. Også de norske seismikkselskapene er i stor grad på utenlandske hender, men det må ikke ta glansen av norske selskaper og norsk sokkels posisjon som arena for teknologiutvikling, framholder han.

Han ble ansatt av en annen norsk seismikkgründer, Anders Farestveit, i 1986. Han fikk ansvar for operasjonene for to Gecofartøy som blant annet samlet inn seismikk i Barentshavet. Siden har Bruheim økt arbeidsradiusen til å omfatte hele verden.

«Jeg hadde ikke sittet her i dag uten Anders Farestveit, han har vært en foregangsmann,» sier han.

Geco ble kjøpt opp av Schlumberger i 1986. Farestveit (74) er fortsatt aktiv i næringslivet.

Bruheim startet sin gründertilværelse i 1991 da han grunnla Petroleum Geo-Services (PGS) som et norsk aksjeselskap, dog med hovedkontor i Houston hvor den største kundegruppen fantes. PGS ble det første norske selskapet som gikk på amerikansk børs. Kapitalen kom nesten utelukkende fra amerikanske eiere og selskapet ble notert på New York-børsen i 1997. Fire år senere ble administrasjonen flyttet til Europa, mens han selv ble igjen i Houston: «PGS ble formet på norske, maritime tradisjoner og med amerikansk datateknologi.»

Han mener at selskapets utvikling av den trekantede båttypen Ramform førte til mer effektiv og kostnadseffektiv innsamlingsteknologi. Bruheim ville mer. I kjølvannet av det amerikanske investeringsselskapet Warburg Pincus’ kjøp av Statoil Innovations’ majoritetsandel i Electromagnetic Geoservices (EMGS) i 2004, ble han rådgiver og etter hvert styreleder. Som arbeidende styreformann i EMGS uttaler han seg selvsagt ikke uhildet. Han uttrykker klokkertro på kombinasjonen seismikk og elektromagnetiske (EM) bølger – sammen er metodene dynamitt.

«Bruk av EM i tillegg til seismikk gir betydelig bedre grunnlag for å beslutte letebrønner – og da snakker jeg om kartlegging av nye områder der det er boret få eller ingen brønner,» presiserer han.

 

Olje eller vann

Han beskriver synergien mellom seismikk og EM som at seismikken avbilder skjelettet – der du ikke kan skille olje og vann, mens EM er sensitiv på væsken i «kroppen.»

EM-innsamling skjer – i likhet med seismikk – ved slep av utstyr etter et fartøy. Men der stopper likheten. Kabelen nede i vannet har en elektrisk kilde samt en anode og en katode. Disse genererer et elektromagnetisk felt. Kabelen slepes over mottakere plassert på havbunnen. De elektromagnetiske bølgene blir refraktert fra det potensielle reservoaret i undergrunnen (kartlagt av seismikk) til mottakerne på havbunnen. Resistiviteten (motstand) som måles kan fortelle om reservoaret inneholder hydrokarboner (høy resistivitet) eller vann (lav resistivitet). Sammenholdt med seismiske data, skal da EM gjøre det lettere å tolke hvilke prospekt som inneholder olje og hvilke som inneholder mest vann.

«Jeg ville aldri godta at en boresjef startet på en letebrønn i ett nytt område uten at vi kjente resistiviteten og at vi har beregnet volum basert på EM,» sier Bruheim.

 

Tekno-lab

Han medgir at EM ikke har slått like godt an på norsk sokkel som han opplever andre steder. Noen fullgod forklaring har han ikke. Bruheim er uansett stor tilhenger av den utviklingen som har funnet sted og passer på å trekke fram det noe overraskende Johan Sverdrup-funnet. Overraskende fordi det er så stort: «Slik jeg har forstått det så har moderne seismikk, kombinert med et innovativt leteteam, gjort en god jobb på Utsirahøgda.»

Han peker på banebrytende teknologiutvikling som har ført Norge til en ledende posisjon. 3D-seismikk har vært som en revolusjon. Og teknologien har vært brukt med stort hell rundt eksisterende felt. Det har bidratt til at utvinningsgraden på norsk sokkel er svært høy.

3D-seismikk banet vei for retningsboring – der en fra boreinnretningen kan bore horisontalt så vel som i kurver – som satte en ny standard og åpnet helt nye muligheter. Og myndighetenes krav om 3D-seismikk ved slik boring, var unikt i verdenssammenheng, mener Bruheim: «Oljedirektoratet stiller krav til utvinningen fra feltene. Det skjer ved bruk av pisk og gulrot. Da skjer teknologiutviklingen.»

Han trekker også fram produksjonsskip som en fjær i hatten for utviklingen på norsk sokkel. Og det samme med utviklingen av havbunnsbrønner. Alt med base i Norge og en fantastisk eksportartikkel, og alt av stor betydning på 1990-tallet.

«Jeg opplever at alle de store ute, Petrobras, Pemex, Petronas og de andre store, nasjonale selskapene beundrer den norske modellen og den norske leverandørklyngen. I sum er dette utrolig bra markedsføring av Norge,» sier Bruheim.

 

Størrelse

Bruheim påpeker at oljegigantene har gjort mye av letingen rundt eksisterende felt og søker nå nye områder for å finne de virkelig store funnene: «Det er den store internasjonale utfordringen nå. Og det skal letes i jomfruelige områder og under saltlag og basalt, som virkelig er pionerarbeid. Det er den nye eksamensoppgaven.»

Å lete under salt er som regel mye dyrere og det må finnes store felt for å gjøre dette lønnsomt. Seismikk gjennom slike saltlag er også en stor utfordring og Bruheim peker på at teknologiutviklingen må ta nye kvantesprang. Det er den store utfordringen seismikkindustrien har de neste 10 årene.

«Det er også viktig å minne seg om at disse prosjektene konkurrerer med kommende prosjekter i skifer. Investering i skiferproduksjon er en langt sikrere investering. Det er bare å se hva som skjer i USA hvor det er gjort oppkjøp av selskaper i denne sektoren for flere hundre milliarder dollar. Dette igjen skaper økt konkurranse om kapasitet og kompetanse.»

 

Statsoljeselskap

Ettersom virkeligheten er en annen enn på 1970-tallet, mener Bruheim at tilnærmingen også bør være annerledes. De høye ratene for leteriggene tvinger oljeleterne til å tenke nytt.

«Hele seismikkindustrien omsetter for 10 milliarder dollar årlig. Hva er tallet for leteboring…? » spør han, og peker på tiltak for å øke treffsikkerheten som en løsning.

Han mener hele nye områder bør en kartlegges, først med 2D- seismikk og så kan EM brukes etterpå som et supplement: «Å kartlegge eksempelvis Barentshavet er en stor jobb som et statsoljeselskap kunne ha gjort; en nasjonal satsing for å finne de største feltene. Dette betaler seg tilbake med de første funnene. Alternativet er å dekke frimerke for frimerke. Det gir ikke samme økonomi.»

Bruheim sier enkelte av oljegigantene bruker denne tankegangen på internasjonale sokler. De dekker hele blokker, først med seismikk og så med EM. Kombinasjonen skal gi færre tørre letebrønner. Volumberegning med EM viser vei for videre innsamling av 3D-seismikk og leteboring.

 

Fisk

Bruheim har merket seg fiskernes og miljøorganisasjonenes motstand mot seismikkinnsamling. Foruten Norge har det oppstått lignende fronter uten for Sør-Amerikas kyst.

«Det er økt oppmerksomhet mot oljevirksomheten i hele verden. Miljødimensjonen har blitt større. Men dette er først og fremst en arealkonflikt,» mener han.

«Jeg forstår konflikten, og den må tas meget alvorlig. Det må jobbes for samarbeid med fiskerne for å finne muligheter slik at næringene kan jobbe side om side så langt det lar seg gjøre.»

Bruheim har ingen tro på at teknologiutviklingen bringer lydløs seismikk. Derfor er økt grad av samarbeid den beste veien å gå. Begge næringer drives av samme instinkt, enten det gjelder stor fisk eller oljeelefanter.

 

«Hele seismikkindustrien omsetter for 10 milliarder dollar årlig. Hva er tallet for leteboring…?»

 

Illustrasjon


Tema: Seismikk