Kullkraften kan bli ren

17.01.2013
Kullfyrte Longyearbyen seiler opp som en mulig kandidat for et fangst- og lagringsanlegg for karbondioksid (CO2) i Norge.
  • Astri Sivertsen og Tone Johanne Sund (foto)

Foto: Tone Johanne Sund

Dagens kullkraftverk i Longyearbyen kan bli erstattet,
og CO2-utslippene fanget og lagret i Adventdalen.

 

Stortinget har allerede besluttet at det skal bygges et fullskalaanlegg på Mongstad. Men Olje- og energidepartementet har gitt statseide foretaket Gassnova i oppdrag å se på mulighetene for å få til et anlegg for karbondioksidhåndtering ut over det som omtales som månelandingsprosjektet.

Gassnova fikk oppdraget i mai i fjor, og de vurderer alle kjente utslippspunkter for mer enn 400 000 tonn karbondioksid i året. Ifølge leder for presse og samfunnskontakt Anne Margrete Blaker gjelder dette om lag ti store industrivirksomheter i Norge. Svalbard-verket kommer altså i tillegg, selv om det «bare» slipper ut 60 000 tonn årlig.

Dagens kraftverk er 29 år gammelt, og produserer varme og strøm til de vel 2000 innbyggerne i Longyearbyen og satellittstasjonene i nærheten. På særlig kalde og vindfulle dager er verket nødt til å kjøre et dieselaggregat i tillegg, opplyser Marianne Aasen, daglig leder i Bydrift Longyearbyen.

Dagens energiverk slipper ikke ut nok karbondioksid til at det er mulig å installere et fangstanlegg her, legger hun til. Et slikt anlegg krever derfor at det må bygges et helt nytt kullkraftverk i byen: «Vi er positive til et fangstanlegg, men da må det i så fall bevilges penger over Statsbudsjettet.»

Kraftverket bruker om lag 25 000 tonn kull i året. Kullet fraktes med lastebiler fra Gruve 7, som ligger 15 kilometer unna byen. Gruva har vært i drift siden 1975, og produserer årlig 70 000 tonn kull. Det som ikke går med til å drive kraftverket, eksporteres hovedsakelig til stålverk i Tyskland. Etter pålegg fra Klima- og forurensingsdirektoratet må energiverket installere et renseanlegg for svovel, nitrogenoksid og støv innen september 2014.

Høyre gikk tidlig i år inn for å etablere et nytt kullkraftverk med karbondioksidfangst- og renseanlegg i Longyearbyen. Partiet mener et slikt verk kan stå ferdig allerede i 2015 – fem år før fullskalaanlegget på Mongstad etter planen skal være klart til å starte opp. Et forslag om å investere i et slikt anlegg ble fremmet i Stortinget i mai, men ble nedstemt.

Også fagforeningen Tekna har meldt seg inn blant pådriverne for renseanlegg på Svalbard. De har regnet ut at et fullskalaanlegg i Longyearbyen vil koste en brøkdel av anlegget på Mongstad, og har sendt et brev til statsministeren, hvor de oppfordrer til å bygge et slikt anlegg på kullkraftverket.

Universitetssenteret på Svalbard (Unis) tar ikke stilling til når og om et eventuelt fangstanlegg på energiverket skal bygges. De vil bidra med sin kompetanse på lagring, som de i fem år har forsket på. «Vi har veldig mye kunnskap om lagring av CO2, noe som mangler mange andre steder,» sier leder for CO2-laben, Ragnhild Rønneberg.

«I Longyearbyen ligger dessuten det potensielle lagringsstedet bare fem kilometer fra utslippskilden. Den korte avstanden, i tillegg til kunnskapene vi har opparbeidet oss, gjør at dette opplagt er et godt sted å demonstrere et fangst- og lagringsanlegg for CO2,» sier hun.

 

Ragnhild Rønneberg

Longyearbyen er opplagt et godt sted for fangst og lagring av CO2,
mener Ragnhild Rønneberg. Unis-bygget til venstre.

 

Teknlolab

Longyearbyen CO2-laboratorium er opprettet for å utvikle og teste teknologi for lagring, og finne et egnet lagringssted for utslippene fra kraftverket i Longyearbyen. Norges eneste kullkraftverk forsyner byens vel 2000 innbyggere med strøm og varme og slipper ut 60 000 tonn karbondioksid i året.

Laboratoriet ble startet i 2007, og er et heleid aksjeselskap under Universitetssenteret på Svalbard (Unis), som igjen er eid av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet støttes av Forskningsrådet og selskapene ConocoPhillips, Statoil, Lundin, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Statkraft, Gassnova, LNS og Baker Hughes. Oljedirektoratet sitter i styringsgruppen. Prosjektet har et utstrakt samarbeid med universitetene på fastlandet og en rekke forskningsinstitusjoner, og tilbyr kurs på master- og doktorgradsnivå.

Kandidater til CO2-fangst- og lagringsanlegg i Norge, utenom Mongstad

Alcoas aluminiumsanlegg i Mosjøen (og mulige anlegg i Finnmark)

Gasscos gassprosessanlegg på Kårstø

Heidelberg Cements sementfabrikk i Kjøpsvik

Hydros aluminiumsverk i Sunndalsøra

Industrikraft Møres mulige kraftverk i Fræna

Ineos petrokjemianlegg Noretyl i Bamble

Ironman - mulig jernverk på Tjeldbergodden

Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø

Statoils (eksisterende og mulige) LNG-anlegg på Melkøya

Yaras ammoniakkanlegg i Porsgrunn

Bydrift Longyearbyens mulige nye kullkraftverk

Kilde: Gassnova


Tema: Miljø